Hva er UCITS-fond side pocket? Forklart for norske investorer

Hva er UCITS-fond side pocket?

UCITS-fond (Undertakings for Collective Investment in Transferable Securities) er en av de mest populære fondstypene i Europa, også i Norge. De er kjent for å ha strenge krav til likviditet og risikospredning. Men hva skjer når et fond plutselig sitter med eiendeler som ikke kan selges eller verdsettes på vanlig måte? Da kan forvalteren ta i bruk en mekanisme som kalles side pocket.

En side pocket er i praksis en separat «lomme» i fondet. Illikvide eller vanskelig prisede eiendeler flyttes over i denne lommen, mens resten av porteføljen fortsetter som før. Investorene får to typer andeler: ordinære andeler i hovedfondet og side pocket-andeler. Side pocket-andelene kan ikke innløses før eiendelene er solgt eller avviklet. Dette gjør at fondet unngår å måtte selge andre eiendeler i panikk for å møte innløsningskrav.

For norske investorer er dette relevant fordi mange norske fond som følger UCITS-regelverket kan benytte seg av side pocket. Det er ikke et dagligdags verktøy, men det dukker opp i urolige tider – for eksempel under finanskrisen i 2008 eller under koronapandemien i 2020, da enkelte obligasjonsmarkeder frøs.

Forstå UCITS-fond side pocket

For å forstå side pocket må man først vite hvordan et vanlig UCITS-fond fungerer. Fondet utsteder andeler som investorer kan kjøpe og selge (innløse) hver dag til en kurs basert på netto andelsverdi (NAV). NAV beregnes ved å summere markedsverdien av alle eiendeler, trekke fra gjeld og dele på antall andeler. For at dette skal fungere, må eiendelene være likvide – det vil si at de kan omsettes raskt uten stor påvirkning på prisen.

Når en eiendel blir illikvid, for eksempel fordi et selskap er i konkurs eller fordi handelen i et marked stopper opp, blir verdsettelsen usikker. Hvis fondet likevel skulle tillate innløsning, måtte det selge andre eiendeler til ugunstige priser, noe som skader gjenværende investorer. Side pocket løser dette ved å skille ut den problematiske eiendelen.

Side pocket-andelene følger den enkelte investors eierandel i fondet. Hvis du eier 1 % av fondet, får du 1 % av side pocket-andelene. Verdien av disse andelene endres bare når eiendelen faktisk blir solgt eller nedskrevet. Dermed blir ikke de andre investorene «straffet» for at noen få velger å gå ut av fondet. Dette er en rettferdig måte å håndtere illikviditet på.

Hvordan fungerer UCITS-fond side pocket?

Prosessen starter når forvalteren identifiserer en eiendel som ikke lenger kan verdsettes pålitelig eller som er umulig å selge innenfor normale tidsrammer. Forvalteren må da søke tilsynsmyndigheten (i Norge er det Finanstilsynet) om tillatelse til å opprette en side pocket. Dette krever en detaljert begrunnelse og en plan for hvordan eiendelen skal håndteres.

Når tillatelse er gitt, blir eiendelen overført til side pocketen til en verdi fastsatt av forvalteren (ofte basert på siste tilgjengelige kurs eller en uavhengig verdivurdering). Fondet utsteder deretter nye side pocket-andeler til alle eksisterende investorer. Disse andelene handles ikke på børs eller innløses på vanlig måte. Investorene må vente til eiendelen blir realisert – noe som kan ta måneder eller år.

I praksis betyr dette at fondet får to NAV: ett for hovedfondet (som handles normalt) og ett for side pocketen (som oppdateres sjeldnere). Forvalteren rapporterer om utviklingen i side pocketen i fondets årsrapport og eventuelle delårsrapporter. Når eiendelen endelig blir solgt, fordeles provenyet til side pocket-andelseierne, og side pocketen lukkes.

Historisk bakgrunn

Side pocket som konsept har røtter i hedgefond-verdenen, der illikvide investeringer som private equity og eiendom ofte ble isolert i egne «side pockets». Etter finanskrisen i 2008 ble mekanismen også innført i UCITS-regelverket, spesielt for å håndtere situasjoner der kredittmarkedet frøs og enkelte obligasjoner ikke lenger hadde en fungerende markedspris.

I Europa ble side pocket først tatt i bruk i større skala under statsgjeldskrisen i 2011–2012, da flere fond hadde eksponering mot greske statsobligasjoner. Da Hellas gjennomførte gjeldskutt (PSI), måtte fondene nedskrive verdien kraftig. Side pocket ble brukt for å isolere disse obligasjonene slik at resten av fondet kunne fortsette å handle.

I Norge har bruken vært begrenset, men det finnes eksempler. For eksempel opprettet et norsk obligasjonsfond en side pocket i 2020 da et av de underliggende selskapene gikk konkurs. Finanstilsynet offentliggjorde da en uttalelse om at side pocket var en akseptabel løsning for å beskytte investorene. Siden da har flere fondsforvaltere inkludert muligheten for side pocket i fondsprospektene sine, selv om de sjelden blir brukt.

Praktisk eksempel

La oss ta et tenkt eksempel: Norsk Likviditetsfond (NLF) er et UCITS-obligasjonsfond med en portefølje på 1 milliard kroner. Fondet har 10 000 andelseiere. En dag blir et av fondets største obligasjonslån – i selskapet XYZ – rammet av en betalingsstans. Selskapet er i forhandlinger om restrukturering, og det er umulig å fastsette en pålitelig markedsverdi. Obligasjonen utgjør 50 millioner kroner av porteføljen.

Forvalteren søker Finanstilsynet og får tillatelse til å opprette en side pocket. Obligasjonen overføres til side pocketen til en verdi på 50 millioner kroner (siste kjente kurs). Hovedfondet fortsetter med en verdi på 950 millioner kroner. Alle investorer får tildelt side pocket-andeler i forhold til sin eierandel. En investor som eier 1 % av fondet, får side pocket-andeler verdt 500 000 kroner.

Etter seks måneder blir XYZ restrukturert, og obligasjonen blir byttet mot nye aksjer og kontanter til en verdi av 30 millioner kroner. Side pocket-andelene blir da verdsatt til 30 millioner kroner totalt, og investorene får utbetalt sin andel. I dette tilfellet tapte investorene 20 millioner kroner på side pocketen, men hovedfondet ble ikke påvirket. Uten side pocket kunne panikksalg ha ført til enda større tap for alle.

Fordeler og ulemper

For forvaltere gir side pocket en verktøykasse for krisehåndtering, men det øker også kompleksiteten i rapportering og kommunikasjon. Mange forvaltere velger derfor å unngå side pocket og heller benytte seg av andre tiltak som suspensjon av innløsning, men det siste er mer dramatisk.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at side pocket betyr at fondet «gjemmer» tapene. Det er ikke riktig. Side pocket isolerer eiendelen, men tapet blir ikke skjult – det blir bare utsatt og allokert korrekt til de som var investorer da eiendelen ble illikvid. Alle investorer som var med da side pocketen ble opprettet, får sin proporsjonale andel av det endelige utfallet.

En annen misforståelse er at side pocket alltid fører til tap. I noen tilfeller kan den illikvide eiendelen faktisk stige i verdi når markedet bedrer seg. For eksempel under koronapandemien ble enkelte obligasjoner midlertidig illikvide, men senere solgt til høyere kurs. Side pocket kan da gi en gevinst for de som ble sittende.

Noen tror også at side pocket er det samme som å stenge fondet for innløsning. Det er en forskjell: Ved stenging kan ingen kjøpe eller selge andeler. Med side pocket kan hovedfondet fortsatt handle normalt, bare den illikvide delen er sperret. Dermed kan investorer som ønsker å gå ut av fondet, gjøre det uten å bli rammet av den illikvide eiendelen.

Oppsummering

UCITS-fond side pocket er et spesialisert verktøy for å håndtere illikvide eiendeler på en rettferdig måte. Det skiller ut problematiske poster i en separat lomme, slik at hovedfondet kan fortsette sin normale drift. For investorer betyr det at de ikke blir tvunget til å realisere tap på grunn av andres innløsninger, men de må akseptere at en del av investeringen blir låst i en periode.

Mekanismen er strengt regulert og krever tilsynsgodkjenning, noe som sikrer at den ikke blir misbrukt. Selv om side pocket ikke er vanlig i norske UCITS-fond, er det viktig å kjenne til den – spesielt i urolige markeder. Som investor bør du sjekke fondets prospekt for å se om forvalteren har mulighet til å opprette side pocket. Da vet du at fondet har et verktøy for å beskytte dine interesser hvis uhellet skulle være ute.