Hva er UCITS-fond active share? Betydning og bruk

Hva er UCITS-fond active share?

Active share er et prosenttall som måler hvor stor andel av et UCITS-fonds portefølje som ikke overlapper med referanseindeksen. For eksempel, hvis et fond har active share på 30 %, betyr det at 30 prosent av porteføljen avviker fra indeksen, mens 70 prosent er identisk med indeksen. Dette gjør active share til et nyttig verktøy for å vurdere hvor aktivt forvaltet et fond faktisk er.

Målet ble utviklet for å avsløre såkalte «closet indexers» – fond som markedsfører seg som aktive, men i realiteten ligger tett opptil indeksen. For UCITS-fond, som er underlagt strenge regulatoriske krav i EU/EØS, er active share spesielt relevant fordi investorer ofte betaler høyere forvaltningshonorar for aktiv forvaltning. Hvis active share er lav, betaler man kanskje for noe man ikke får.

Det er viktig å merke seg at active share ikke sier noe om kvaliteten på forvaltningen eller risikoen. Et fond med høy active share kan likevel ha dårlig avkastning, og et fond med lav active share kan være et godt og billig indeksfond. Active share må derfor alltid sees i sammenheng med andre måltall.

Forstå UCITS-fond active share

For å forstå active share må man vite hva det måler og ikke måler. Active share måler porteføljeavvik i vekter, ikke i avkastning. Det betyr at et fond kan ha høy active share selv om det investerer i de samme aksjene som indeksen, bare med andre vekter. For eksempel kan et fond overvekte Equinor og undervekte DNB sammenlignet med indeksen, og dermed oppnå en active share på 50 % uten å eie en eneste aksje utenfor indeksen.

Active share bør derfor brukes sammen med tracking error, som måler avvik i avkastning. Et fond med høy active share og lav tracking error indikerer at fondet avviker mye i vekter, men at aksjene likevel beveger seg likt med indeksen. Omvendt kan et fond med lav active share og høy tracking error bety at fondet har store sektoravvik eller investerer i andre markeder.

For norske investorer er active share nyttig når man vurderer norske aksjefond. Mange norske fond oppgir active share i sine faktablad. Ifølge en undersøkelse fra 2022 hadde gjennomsnittlig norsk aksjefond en active share på rundt 60 % mot OSEBX. Det var imidlertid stor spredning, fra under 20 % for indeksfond til over 90 % for spesialiserte fond.

Hvordan fungerer UCITS-fond active share?

Active share beregnes ved å sammenligne vektene til hver enkelt aksje i fondet med vektene i referanseindeksen. Formelen er: Active share = 0,5 * Σ |w_i^f - w_i^b|, der w_i^f er vekten av aksje i i fondet, w_i^b er vekten i indeksen, og summen går over alle aksjer i universet. Absoluttverdien gjør at både over- og undervekter teller positivt. Faktoren 0,5 sørger for at tallet blir mellom 0 og 100 %.

La oss ta et enkelt eksempel med to aksjer. Anta at indeksen består av aksje A med 60 % vekt og aksje B med 40 % vekt. Fondet har aksje A med 50 % og aksje B med 50 %. Da blir avvikene: |50-60| = 10 og |50-40| = 10. Summen er 20, og active share = 0,5 * 20 = 10 %. Det betyr at 10 % av porteføljen avviker fra indeksen.

I praksis beregnes active share over hele porteføljen, ofte med flere hundre aksjer. For UCITS-fond er det vanlig å oppgi active share mot en relevant referanseindeks. Noen fond oppgir også active share mot flere indekser, for eksempel både mot OSEBX og en global indeks.

Historisk bakgrunn

Begrepet active share ble introdusert av professorene Martijn Cremers og Antti Petajisto i en akademisk artikkel fra 2006 med tittelen «How Active Is Your Fund Manager? A New Measure That Predicts Performance». De viste at mange fond som markedsførte seg som aktive, i virkeligheten hadde lav active share og dermed var indeksnære. Dette fenomenet ble kalt «closet indexing» og førte til debatt om forvaltningshonorarer.

Artikkelen fant også en sammenheng mellom høy active share og fremtidig avkastning, men denne sammenhengen har senere blitt nyansert. I etterkant har active share blitt et standardmål i fondsbransjen, spesielt i USA og Europa. For UCITS-fond, som er underlagt EU-regelverk, har active share blitt et viktig verktøy for investorer som ønsker å skille mellom ekte aktiv forvaltning og passive strategier.

I Norge har active share fått økt oppmerksomhet de siste årene, blant annet gjennom rapporter fra Forbrukerrådet og Finanstilsynet. Disse har påpekt at mange norske fond med høye honorarer har lav active share, noe som kan være ugunstig for investorer. Som et resultat har flere fondsforvaltere blitt mer åpne om active share og andre måltall.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk fond, «Norsk Aktivt Fond A», som har referanseindeks OSEBX. Fondet har en active share på 68 %. Nedenfor er en forenklet tabell over de fem største beholdningene og deres vekter i fondet og i indeksen:

Dette betyr at 68 % av fondets portefølje er annerledes enn indeksen. Til sammenligning har et indeksfond som følger OSEBX en active share på omtrent 0-2 %, avhengig av replikeringsmetode. For investorer som ønsker genuin aktiv forvaltning, kan en active share på over 60 % være et tegn på at fondet faktisk tar aktive valg.

Fordeler og ulemper

Fordelene med active share er flere. For det første er målet enkelt å forstå og kommunisere. Det gir et raskt bilde av hvor mye fondet avviker fra indeksen. For det andre kan det avsløre closet indexers, slik at investorer unngår å betale høye honorarer for passiv forvaltning. For det tredje kan active share brukes til å sammenligne fond innenfor samme kategori.

Ulempene er imidlertid viktige å kjenne til. Active share tar ikke hensyn til sektoravvik eller risiko. Et fond kan ha høy active share ved å overvekte én sektor, men likevel ha høy korrelasjon med indeksen. Målet påvirkes også av indeksens konstruksjon; en bred indeks gir ofte lavere active share enn en smal indeks. For rentefond er active share mindre relevant fordi renteinstrumenter har andre egenskaper.

I tillegg kan active share være misvisende for fond som investerer i små selskaper eller utenlandske aksjer, fordi referanseindeksen kanskje ikke fanger opp hele investeringsuniverset. Derfor bør active share alltid suppleres med tracking error, alfa og kostnader for å få et helhetlig bilde av fondets forvaltning.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy active share automatisk betyr bedre avkastning. Dette stemmer ikke. Active share måler kun avvik fra indeksen, ikke kvaliteten på forvalterens beslutninger. En forvalter kan ta aktive valg som gir dårligere avkastning enn indeksen. Forskning viser at mange aktive fond ikke slår indeksen over tid, uavhengig av active share.

En annen misforståelse er at active share måler risiko. Det gjør det ikke. Risiko måles best med volatilitet, beta eller tracking error. Et fond med høy active share kan ha lav risiko hvis det investerer i defensive aksjer, mens et fond med lav active share kan ha høy risiko hvis det er gearet.

En tredje misforståelse er at active share på 100 % betyr at fondet er helt unikt. I praksis kan et fond med 100 % active share likevel ha høy korrelasjon med indeksen hvis det investerer i samme sektor eller samme type selskaper. Active share bør derfor tolkes med forsiktighet og alltid i lys av fondets investeringsstrategi.

Oppsummering

Active share er et nyttig mål for å vurdere hvor aktivt forvaltet et UCITS-fond er. Det gir et raskt innblikk i hvor mye porteføljen avviker fra referanseindeksen, og kan hjelpe investorer med å unngå closet indexers. For norske investorer er active share spesielt relevant når man sammenligner norske aksjefond.

Det er imidlertid viktig å bruke active share sammen med andre måltall som tracking error, alfa og kostnader. Et fond med høy active share er ikke nødvendigvis et godt fond, og et fond med lav active share kan være et godt og billig indeksfond. Gjør alltid en helhetlig vurdering før du investerer.

Husk at active share kun måler porteføljeavvik, ikke forvalterens dyktighet. Bruk det som et verktøy i din due diligence, men stol ikke blindt på et enkelt tall.