Hva er shippinglån LGD? Forklaring, beregning og eksempler

Hva er shippinglån LGD?

Shippinglån LGD står for Loss Given Default, på norsk «tap gitt mislighold». Det er et nøkkeltall som brukes av banker og andre långivere for å vurdere kredittrisikoen i shippinglån. Kort fortalt forteller LGD hvor stor andel av lånebeløpet banken forventer å tape dersom låntakeren ikke betaler tilbake. Tallet uttrykkes som en prosentandel av eksponeringen ved mislighold (EAD).

I shippingbransjen er LGD spesielt relevant fordi skip utgjør den viktigste sikkerheten for lånene. Skipenes verdi kan falle raskt i perioder med overkapasitet eller lav fraktrate, noe som øker risikoen for tap. LGD hjelper bankene med å prise denne risikoen riktig og sette av tilstrekkelig kapital.

LGD er én av tre komponenter i den klassiske formelen for forventet tap: Forventet tap = PD × LGD × EAD. PD (Probability of Default) er sannsynligheten for at låntakeren misligholder, EAD (Exposure at Default) er hvor mye som står utestående når misligholdet inntreffer, og LGD er tapet gitt at misligholdet skjer. Uten LGD ville man ikke kunne beregne hvor mye banken faktisk risikerer å tape.

Forstå shippinglån LGD

For å forstå LGD må man først skille det fra PD. PD handler om sannsynlighet – hvor trolig er det at rederiet går konkurs eller ikke betaler? LGD handler om konsekvens – hvis det skjer, hvor mye taper vi? Et lån kan ha lav PD, men høy LGD, for eksempel hvis sikkerheten er et spesialisert skip som er vanskelig å selge. Motsatt kan et lån med høy PD likevel ha lav LGD hvis sikkerheten er solid og lett omsettelig.

I shipping er LGD påvirket av flere faktorer. Skipets type, alder, tekniske tilstand og markedssituasjonen spiller inn. Et nytt containerskip i et stigende marked kan gi høy gjeninnvinning, mens et gammelt tankskip i en lavkonjunktur kan gi lav gjeninnvinning. I tillegg kommer kostnader knyttet til tvangssalg, som meglerhonorar, juridisk bistand og eventuelle reparasjoner før salg.

Banker bruker ofte historiske data for å anslå LGD for ulike skipskategorier. For eksempel har DNB analysert at gjennomsnittlig LGD for shippinglån i perioden 2008–2018 lå på rundt 30–40 %, men med store variasjoner mellom skipstyper. I nedgangstider som shippingkrisen 2015–2017 kunne LGD for enkelte bulkskip overstige 50 %.

Hvordan fungerer shippinglån LGD?

Beregningen av LGD er i prinsippet enkel: LGD = (EAD – Gjeninnvunnet beløp) / EAD. EAD er normalt lånebeløpet på misligholdstidspunktet. Gjeninnvunnet beløp er netto proveny etter salg av sikkerheten – det vil si salgssummen minus alle kostnader forbundet med å realisere sikkerheten.

I praksis må banken gjøre flere vurderinger. For det første må de estimere markedsverdien av skipet ved mislighold. Det er ikke alltid lett, spesielt i et tynt marked. For det andre må de trekke fra salgskostnader, som kan utgjøre 2–5 % av salgssummen. I tillegg kan det være andre sikkerheter, som kausjonister eller pant i andre eiendeler, som øker gjeninnvinningen.

Banker bruker ofte interne ratingmodeller der LGD fastsettes basert på en kombinasjon av historisk statistikk og ekspertvurderinger. Under Basel-regelverket kan banker som har tillatelse til å bruke IRB-metoden (Internal Ratings Based) estimere LGD selv. For shippinglån er det vanlig å bruke en såkalt «downturn LGD» – et konservativt estimat som tar høyde for at mislighold ofte skjer i dårlige tider når salgsprisene er lave.

Historisk bakgrunn

Før Basel II var LGD et mindre formalisert begrep i bankene. Man snakket om «tap ved konkurs», men det var ingen standardisert måte å beregne det på. Etter at Basel II ble innført i 2004, ble LGD en sentral parameter i kapitaldekningsreglene. Bankene måtte nå sette av kapital basert på risikoen i hvert enkelt lån, og LGD var avgjørende for å beregne hvor mye kapital som trengtes.

Shippinglån har alltid vært ansett som høyrisiko på grunn av bransjens sykliske natur. Etter finanskrisen i 2008 opplevde shipping en dyp nedtur, spesielt for tørrlast og tank. Mange banker tapte store beløp, og dette førte til økt fokus på LGD-estimater. Norske myndigheter, inkludert Finanstilsynet, har siden vært opptatt av at bankene skal ha robuste modeller for shippinglån.

I dag er LGD en integrert del av kredittvurderingen i alle større norske banker som gir shippinglån. DNB, Sparebanken Vest og Nordea har egne avdelinger som kontinuerlig oppdaterer LGD-estimatene basert på markedsdata og egne tapserfaringer. Samtidig jobber regulatorer med å forbedre gjennomsiktigheten, blant annet gjennom EBA sine retningslinjer for estimering av LGD.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret eksempel. Et norsk rederi tar opp et shippinglån på 150 millioner kroner for å kjøpe et tankskip bygget i 2015. Lånet har pant i skipet som eneste sikkerhet. Etter to år får rederiet betalingsproblemer på grunn av fall i fraktratene, og misligholder lånet. Banken beslaglegger skipet og setter det i salg.

Skipet blir solgt for 120 millioner kroner. Salgskostnader (meglerhonorar, juridisk bistand, opplagskostnader) utgjør 5 millioner kroner. Netto gjeninnvinning blir dermed 115 millioner kroner. EAD på misligholdstidspunktet er 150 millioner kroner (forutsatt at det ikke er betalt ned noe). LGD blir da (150 – 115) / 150 = 23,3 %.

Hvis markedet derimot er svært dårlig og skipet bare selges for 90 millioner kroner med samme kostnader, blir netto gjeninnvinning 85 millioner, og LGD stiger til (150 – 85) / 150 = 43,3 %. Tabellen under viser hvordan LGD varierer med salgsprisen:

Fordeler og ulemper

En av de største fordelene med LGD er at det gir et presist mål på risikoen i et lån, uavhengig av sannsynligheten for mislighold. Det gjør det mulig for banker å prise lån mer nøyaktig, for eksempel ved å kreve høyere rente på lån med høy LGD. Videre hjelper LGD bankene med å allokere kapital effektivt – de kan sette av mer kapital til risikable lån og mindre til sikre lån.

For investorer som kjøper shippinglån eller obligasjoner fra rederier, gir LGD et verktøy for å vurdere hvor mye de kan tape i verste fall. Sammen med PD kan de beregne forventet tap og sammenligne ulike investeringer.

Ulempene er knyttet til usikkerheten i estimatene. LGD er vanskelig å anslå nøyaktig fordi den avhenger av fremtidige markedsforhold. I shipping kan verdien av et skip falle mye raskere enn modellene fanger opp. I tillegg krever gode LGD-estimater mye data og kompetanse, noe som kan være en barriere for mindre banker. En annen ulempe er at LGD ofte er konservativt estimert (downturn LGD), noe som kan føre til at kapitalkravene blir for høye i gode tider.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at LGD er det samme som sannsynligheten for mislighold (PD). Det er to helt forskjellige størrelser: PD sier noe om hvor sannsynlig det er at låntakeren misligholder, mens LGD sier noe om hvor stort tapet blir hvis det skjer. Et lån kan ha lav PD, men hvis det først misligholdes, kan tapet være svært høyt.

En annen misforståelse er at LGD er konstant over lånets løpetid. I virkeligheten endrer LGD seg med markedsverdien på sikkerheten og med eventuelle nedbetalinger. Et skip som synker i verdi, gir høyere LGD. Derfor overvåker banker LGD løpende.

Noen tror også at høy LGD automatisk betyr at lånet er dårlig. Det stemmer ikke nødvendigvis. Hvis PD er svært lav, kan selv et lån med høy LGD være akseptabelt. For eksempel kan et lån til et solid rederi med et spesialskip ha høy LGD fordi skipet er vanskelig å selge, men risikoen for mislighold er liten. Banken kan da prise inn dette i renten.

Oppsummering

Shippinglån LGD er et sentralt risikomål for banker og investorer i shippingbransjen. Det måler hvor stor andel av lånet som går tapt ved mislighold, og avhenger i stor grad av verdien på skipet som stilles som sikkerhet. Sammen med PD og EAD utgjør LGD grunnlaget for å beregne forventet tap og kapitalbehov.

Forståelse av LGD er viktig for alle som jobber med kreditt i shipping, enten det er bankansatte, investorer eller rederiledere. Ved å følge med på hvordan LGD utvikler seg over tid, kan man bedre vurdere risikoen i shippinglån og ta mer informerte beslutninger.

Husk at LGD ikke er et fasitsvar, men et estimat som må oppdateres jevnlig. Markedet for skip kan endre seg raskt, og det samme kan tapspotensialet. Derfor er det lurt å kombinere LGD med andre risikoverktøy og alltid ha et kritisk blikk på forutsetningene.