Hva er long/short-fond side pocket?

Et long/short-fond er en type hedgefond som både kan kjøpe aksjer det tror vil stige (long) og selge aksjer det tror vil falle (short). For å håndtere eiendeler som er vanskelige å selge eller prise – for eksempel aksjer i små selskaper med lav omsetning, unoterte investeringer eller nødlidende obligasjoner – kan fondet opprette en såkalt «side pocket». Dette er en separat lomme i porteføljen hvor disse eiendelene isoleres.

Når en eiendel plasseres i side pocket, blir den i praksis låst. Investorer kan ikke løse inn andeler som er knyttet til side pocket før eiendelen er solgt eller realisert på annen måte. Dette hindrer at investorer som forlater fondet tidlig, får med seg verdier fra illikvide poster, mens de som blir igjen sitter igjen med mindre likvide eiendeler. Side pocket er dermed en mekanisme for å sikre rettferdig behandling av alle investorer over tid.

I Norge er long/short-fond med side pocket mest vanlig blant såkalte «spesialfond» som henvender seg til profesjonelle investorer. For vanlige sparere i aksjefond er side pocket sjeldent, men det forekommer i enkelte hedgefond og eiendomsfond. Det er viktig å merke seg at side pocket ikke er en investeringsstrategi i seg selv, men et administrativt verktøy for å håndtere likviditetsrisiko.

Forstå long/short-fond side pocket

For å forstå side pocket må man først forstå hvordan long/short-fond fungerer. Disse fondene tar både lange og korte posisjoner, og de bruker ofte innlån for å shorte aksjer. Netto eksponering (long minus short) kan variere mye. Mange long/short-fond investerer i mindre likvide markeder, for eksempel norske småselskaper eller nordiske vekstselskaper.

Når fondet kjøper en aksje som er børsnotert, men med svært lav daglig omsetning, kan det være vanskelig å selge den raskt uten å påvirke kursen kraftig. Hvis flere investorer samtidig ønsker å løse inn sine andeler, kan fondet bli tvunget til å selge slike aksjer til ugunstige priser. Dette skader de gjenværende investorene. Side pocket løser dette ved å skille ut den illikvide posisjonen i en egen andelsklasse.

Verdien av side pocket beregnes ofte basert på siste omsatte kurs eller en uavhengig verdivurdering. Siden eiendelen ikke handles aktivt, kan verdsettelsen være subjektiv. Fondet må derfor ha tydelige retningslinjer for hvordan side pocket verdsettes. I norsk regulering stilles det krav om at slike ordninger er beskrevet i fondets vedtekter og at forvalteren rapporterer separat om side pocket.

Hvordan fungerer long/short-fond side pocket?

Når et long/short-fond oppdager at en posisjon har blitt illikvid – for eksempel fordi selskapet er tatt av børs eller fordi handelsvolumet har tørket inn – kan forvalteren beslutte å overføre eiendelen til side pocket. Dette skjer typisk etter en formell prosess som involverer fondets styre eller compliance-avdeling. Investorene får da to typer andeler: ordinære andeler som kan innløses normalt, og side pocket-andeler som er låst.

Ved innløsning av ordinære andeler får investoren utbetalt sin andel av fondets likvide del. Side pocket-andelene blir stående i fondet inntil eiendelen realiseres. Når eiendelen selges – kanskje flere år senere – fordeles provenyet mellom side pocket-andelseierne. Dette kan skje i én eller flere omganger. Investorer som har forlatt fondet i mellomtiden, får ingenting av side pocket-verdien.

Et praktisk eksempel: Anta at et norsk long/short-fond har 100 millioner kroner i forvaltningskapital (AUM). En av posisjonene er en aksje i et lite teknologiselskap verdsatt til 5 millioner kroner, men aksjen omsettes så sjelden at den regnes som illikvid. Fondet oppretter en side pocket og overfører aksjen dit. De ordinære andelene blir da verdt 95 millioner kroner, mens side pocket-andelene utgjør 5 millioner kroner. Investorer som ønsker å løse inn, får kun utbetalt fra de ordinære andelene. Når teknologiselskapet senere blir kjøpt opp for 8 millioner kroner, fordeles dette overskuddet til side pocket-andelseierne.

Historisk bakgrunn

Side pocket-konseptet ble særlig utbredt under finanskrisen i 2008. Da falt likviditeten i mange markeder dramatisk, og hedgefond som hadde investert i strukturerte produkter og komplekse derivater, opplevde at de ikke kunne selge disse til noen fornuftig pris. For å unngå at investorer stormet ut og tok med seg verdier fra likvide poster, mens de illikvide ble liggende igjen, begynte mange fond å opprette side pockets.

I Norge har side pocket vært mindre vanlig, men det finnes eksempler fra eiendomsfond og spesialfond. For eksempel opprettet et norsk eiendomsfond i 2012 en side pocket for en næringseiendom som ikke lot seg selge innen rimelig tid. Investorene i side pocket fikk senere utbetalt overskuddet da eiendommen ble solgt i 2015.

Regulatorisk har norske myndigheter (Finanstilsynet) vært opptatt av at side pocket-ordninger ikke brukes for å skjule dårlige investeringer eller for å forskjellsbehandle investorer. Derfor stilles det krav om tydelig informasjon i prospekt og periodiske rapporter. EU-regelverket for alternative forvaltningsfond (AIFMD) har også påvirket norske regler.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt, men realistisk norsk eksempel: Long/Short-fondet «Norsk Verdi» forvalter 200 millioner kroner. Fondet har en lang posisjon i et lite børsnotert selskap kalt «Grønn Energi AS». Selskapet har en markedsverdi på 10 millioner kroner, men aksjen omsettes kun for 50 000 kroner per dag. Plutselig melder selskapet om en rettssak, og aksjen faller 50 %. Fondet sitter med en posisjon verdt 5 millioner kroner, men kan ikke selge uten å presse kursen ytterligere ned.

Forvalteren beslutter å opprette en side pocket. De overfører Grønn Energi-aksjen til side pocket til en verdi av 5 millioner kroner. Ordinære andeler blir verdt 195 millioner kroner. En investor som eier 1 % av fondet, har da 1 % av ordinære andeler (1,95 millioner kroner) og 1 % av side pocket (50 000 kroner). Investoren kan løse inn ordinære andeler når som helst, men side pocket-andelene er låst.

Etter to år vinner Grønn Energi rettssaken, og aksjen stiger til 15 millioner kroner. Side pocket-andelene realiseres og investorene får utbetalt 15 millioner kroner fordelt på andelseierne. Investoren med 1 % får 150 000 kroner fra side pocket, i tillegg til eventuell avkastning fra ordinære andeler. Uten side pocket ville investorer som løste inn tidlig, ha tapt på den illikvide posisjonen.

Fordeler og ulemper

Nedenfor oppsummeres sentrale fordeler og ulemper ved long/short-fond side pocket.

FordelerUlemper
Beskytter gjenværende investorer mot urimelig utvanning når illikvide eiendeler må selges under press.Reduserer likviditeten for investorer som er låst i side pocket – pengene kan være bundet i flere år.
Gjør det mulig for fondet å investere i høyere avkastningspotensial i illikvide markeder uten å skape innløsningsproblemer.Øker kompleksiteten i fondsstrukturen og kan gjøre det vanskeligere for investorer å forstå den virkelige risikoen.
Gir forvalteren tid til å realisere eiendelen på en hensiktsmessig måte, i stedet for å måtte selge i panikk.Kan skjule dårlige investeringer hvis verdsettelsen ikke er transparent – investorer kan bli sittende med «søppel».
Skaper rettferdighet mellom investorer som kommer og går på ulike tidspunkter.Høyere forvaltningshonorar (ofte 2 % av AUM + 20 % prestasjonshonorar) for å kompensere for den ekstra administrasjonen.
Det er viktig å merke seg at side pocket ikke er en garanti for bedre avkastning. Investorer bør vurdere om de har tidshorisont og risikotoleranse for å bli låst i illikvide posisjoner.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at side pocket er det samme som å «gjemme» dårlige investeringer. I realiteten er det et verktøy for å håndtere likviditetsutfordringer på en rettferdig måte. Selv om det kan misbrukes, er reguleringen streng når det gjelder rapportering og verdsettelse.

En annen misforståelse er at side pocket alltid fører til lavere avkastning. Tvert imot kan det gi forvalteren tid til å realisere eiendelen til en bedre pris, noe som kan øke avkastningen for de som blir værende. Men det innebærer også en risiko for at eiendelen taper seg ytterligere.

Noen tror også at side pocket kun brukes i krisetider. Selv om kriser ofte utløser bruken, kan fond opprette side pocket også i normale tider for å investere i unoterte selskaper eller andre illikvide aktiva som en del av strategien. For eksempel har flere norske hedgefond side pocket for investeringer i oppstartsselskaper.

Oppsummering

Long/short-fond side pocket er en mekanisme for å isolere illikvide eiendeler i en separat porteføljedel, slik at de ikke påvirker fondets løpende innløsninger og verdsettelse. Dette sikrer rettferdig behandling av investorer over tid og gir forvalteren fleksibilitet til å realisere eiendelene på en hensiktsmessig måte.

For norske investorer er det viktig å sette seg inn i fondets prospekt og forstå hvordan side pocket fungerer, hvilke eiendeler som kan havne der, og hvilke honorarer som påløper. Side pocket kan være et nyttig verktøy, men det øker kompleksiteten og reduserer likviditeten. Derfor bør investorer med kort tidshorisont eller lav risikotoleranse være forsiktige med å investere i fond som bruker side pocket.

Samlet sett er side pocket et avansert, men viktig begrep for investorer i long/short-fond og andre alternative fond. Med god forståelse kan man vurdere både muligheter og risikoer på en mer informert måte.