Hva er long/short-fond maks drawdown? - Forklaring og eksempler

Hva er long/short-fond maks drawdown?

Long/short-fond maks drawdown er et risikomål som angir den største prosentvise nedgangen i et long/short-fonds verdi fra en tidligere topp til en påfølgende bunn i løpet av en bestemt periode, for eksempel ett år eller siden fondets oppstart. For investorer i long/short-fond er dette et viktig tall fordi det viser hvor mye fondet har tapt i verste fall, noe som gir en indikasjon på risikoen man påtar seg.

Mens tradisjonelle aksjefond ofte måler risiko gjennom standardavvik eller volatilitet, fanger drawdown opp de faktiske tapene investoren ville ha opplevd dersom de hadde kjøpt seg inn på toppen og solgt seg ut på bunnen. For long/short-fond, som kan ta både lange og korte posisjoner, kan drawdown være lavere enn for rene long-only fond i perioder med fallende markeder, fordi shortposisjoner kan gi gevinst når markedet faller. Samtidig kan drawdown bli høy dersom shortposisjonene slår feil og markedet stiger kraftig.

I praksis beregnes maks drawdown ved å identifisere den høyeste verdien (toppen) i perioden, deretter den laveste verdien (bunnen) som kommer etter toppen, og så regne ut prosentfallet. Denne prosessen gjentas for alle topp-bunn-par, og det største prosentvise fallet er maks drawdown. Det er viktig å merke seg at drawdown måles fra topp til bunn, ikke fra startverdi.

Forstå long/short-fond maks drawdown

For å forstå maks drawdown i et long/short-fond må man først forstå hvordan fondet er bygget opp. Long/short-fond kan både kjøpe aksjer de tror vil stige (long) og selge aksjer de tror vil falle (short). Målet er å oppnå positiv avkastning uavhengig av markedsretning. Drawdown måler da hvor mye fondets verdi faller i perioder hvor strategien ikke fungerer, for eksempel når longposisjonene faller mer enn shortposisjonene stiger, eller når shortposisjonene taper på grunn av kraftige oppganger.

Maks drawdown skiller seg fra volatilitet ved at den fokuserer på de verste tapene, ikke på gjennomsnittlige svingninger. Et fond med høy volatilitet kan ha lav drawdown hvis det raskt henter seg inn igjen, mens et fond med lav volatilitet kan ha en enkeltstående stor drawdown dersom en uventet hendelse inntreffer. For long/short-fond er drawdown spesielt relevant fordi strategien ofte innebærer innflytelse (gearing), noe som kan forsterke både gevinster og tap. En høy drawdown kan indikere at fondet har tatt for stor risiko eller at strategien har sviktet under spesifikke markedsforhold.

Investorer bør også se på drawdown i sammenheng med avkastning. Et fond som har høy avkastning men også høy drawdown kan være mer risikabelt enn et fond med lavere avkastning og lav drawdown. Forholdet mellom avkastning og maks drawdown kalles ofte Calmar ratio, og er et nyttig verktøy for å sammenligne risikojustert avkastning på tvers av fond.

Hvordan fungerer long/short-fond maks drawdown?

Beregningen av maks drawdown er enkel i teorien, men krever nøye datagrunnlag. Først må man ha en tidsserie med fondets verdi (for eksempel daglige eller månedlige NAV-kurser). Deretter finner man alle lokale topper og påfølgende bunner. For hver topp-bunn-periode beregner man prosentvis nedgang: (toppverdi - bunnverdi) / toppverdi * 100 %. Den høyeste prosenten blant disse er maks drawdown.

For long/short-fond kan drawdown påvirkes av flere faktorer: markedsrisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. Fond som bruker høy gearing kan oppleve raske og store drawdowns dersom margin calls oppstår. Det er også vanlig at long/short-fond har perioder med lav korrelasjon til markedet, noe som kan gi lavere drawdown i nedgangsmarkeder, men potensielt høyere drawdown i oppgangsmarkeder dersom shortposisjonene dominerer.

Et praktisk eksempel: Et norsk long/short-fond har følgende månedlige verdier (i NOK): Januar 1000, Februar 1050, Mars 1100, April 1200 (topp), Mai 1100, Juni 950, Juli 1000, August 850 (bunn), September 900. Maks drawdown her er fra April (1200) til August (850): (1200-850)/1200 = 29,17%. Tabellen under viser utviklingen.

Historisk bakgrunn

Begrepet drawdown har vært brukt i finans siden tidlig på 1900-tallet, men fikk fornyet oppmerksomhet med fremveksten av hedgefond på 1990-tallet. Long/short-fond, som ble populære etter at Alfred Winslow Jones lanserte den første hedgefonden i 1949, brukte drawdown som et nøkkelmål for risiko. I Norge ble long/short-fond mer vanlig på 2000-tallet, spesielt etter finanskrisen i 2008 da investorer søkte strategier som kunne gi positiv avkastning i fallende markeder.

Under finanskrisen opplevde mange long/short-fond betydelige drawdowns, men i gjennomsnitt var de mindre enn for rene aksjefond. Dette førte til økt interesse for drawdown som risikomål. I dag er maks drawdown et standardmål i risikorapportering for hedgefond og forvaltede porteføljer, også i Norge. Finanstilsynet og andre regulatorer ser på drawdown som en indikator på fondets risikoprofil.

Historisk sett har noen av de største drawdownene i long/short-fond skjedd under ekstreme markedshendelser, som dotcom-boblen (2000-2002) og finanskrisen (2007-2009). For eksempel falt enkelte globale long/short-fond med over 30% i 2008, mens andre med bedre risikostyring holdt drawdownen under 10%.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk long/short-fond kalt «Norsk Hedgefond A» over en toårsperiode. Fondet starter med 10 millioner NOK i forvaltningskapital. Tabellen under viser kvartalsvis utvikling:

Investorer kan bruke dette tallet til å sammenligne med andre fond eller med egne risikotoleransegrenser. For eksempel kan en investor som ikke tåler mer enn 20% tap, velge bort dette fondet. Det er også vanlig å sette stop-loss eller maks drawdown-grenser i forvaltningsmandater.

Fordeler og ulemper

Fordeler med maks drawdown som risikomål:

• Gir et intuitivt bilde av verste tap, lett å forstå for investorer.
• Kan sammenlignes på tvers av fond og strategier.
• Hjelper til med å identifisere perioder med ekstrem risiko.
• Nyttig for å sette risikogrenser og for risikostyring.

Ulemper:

• Historisk: tidligere drawdown garanterer ikke fremtidig drawdown.
• Tar ikke hensyn til hvor lenge drawdownen varer; en kort, dyp drawdown kan være mindre alvorlig enn en lang, grunn drawdown.
• Kan bli påvirket av ekstreme engangshendelser som ikke gjentar seg.
• For long/short-fond kan drawdown være misvisende hvis fondet endrer strategi eller risikonivå over tid.
• Maks drawdown sier ingenting om frekvensen av mindre tap.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at maks drawdown er det samme som volatilitet. Volatilitet måler standardavviket i avkastningen, mens drawdown måler faktisk tap fra topp til bunn. Et fond kan ha høy volatilitet men lav drawdown hvis det raskt henter seg inn, og omvendt.

En annen misforståelse er at lav drawdown alltid betyr lav risiko. Et fond med lav drawdown kan likevel ha høy risiko hvis det tar stor systematisk risiko som ikke har materialisert seg i en drawdown ennå. For eksempel kan et fond som er tungt investert i én sektor ha lav drawdown i en oppgangsperiode, men risikere stor drawdown når sektoren snur.

Noen tror også at maks drawdown er det samme som maksimalt tap fra start. Men drawdown måles fra tidligere topp, ikke fra startverdi. Et fond som starter på 100, stiger til 200, og faller til 150 har en drawdown på 25% (200→150), selv om det fortsatt er opp 50% fra start. Dette er viktig for investorer som kommer inn på toppen.

Oppsummering

Maks drawdown er et sentralt risikomål for long/short-fond som viser det største prosentvise fallet fra topp til bunn i en periode. Det gir investorer et konkret bilde av verste fall, og er nyttig for å sammenligne risiko på tvers av fond. For long/short-fond kan drawdown være lavere enn for tradisjonelle fond i nedgangsmarkeder, men strategien har også egne risikoer.

For å bruke drawdown effektivt bør investorer se på det sammen med avkastning og andre risikomål. Historisk drawdown er ingen garanti for fremtiden, men det er et viktig verktøy i risikostyring. Ved å forstå maks drawdown kan investorer ta mer informerte beslutninger og bedre tilpasse porteføljen til egen risikotoleranse.