Kort forklart
Hurdle rate er den forhåndsdefinerte minimumsavkastningen et long/short-fond må oppnå før forvalteren har rett til å ta suksesshonorar (prestasjonsbasert godtgjørelse). Den fungerer som en beskyttelse for investorer mot å betale for dårlig eller gjennomsnittlig avkastning.
Hovedpunkter
- Hurdle rate er en avkastningsterskel som må overstiges før forvalteren kan kreve suksesshonorar.
- Vanlige hurdle rates ligger på 5–10 % årlig avkastning, ofte knyttet til en referanseindeks som OSEBX eller en fast prosentsats.
- Long/short-fond bruker hurdle rate for å samkjøre forvalters og investors interesser.
- Uten hurdle rate kan forvaltere tjene honorar selv ved negativ avkastning, så lenge fondet slår en indeks.
- I Norge er hurdle rate mest utbredt i hedgefond og spesialfond, men mindre vanlig i aksjefond.
- Investorer bør alltid sjekke om et fond har hurdle rate og hvordan den er definert i prospektet.
Hva er long/short-fond hurdle rate?
Long/short-fond er en type hedgefond som både kan kjøpe (long) og selge (short) aksjer for å oppnå avkastning uavhengig av markedets retning. Forvalterens godtgjørelse består ofte av et fast forvaltningshonorar (typisk 1–2 % av forvaltningskapitalen) og et suksesshonorar (ofte 20 % av overskytende avkastning). Hurdle rate er den avkastningsterskelen fondet må overstige før suksesshonoraret utløses. For eksempel kan et fond ha en hurdle rate på 8 % årlig avkastning. Hvis fondet oppnår 12 %, beregnes suksesshonoraret kun på de 4 prosentpoengene over terskelen. Hvis avkastningen er under 8 %, betaler investorene kun forvaltningshonoraret. Hurdle rate sikrer at forvalteren først må skape reell merverdi for investorene før han eller hun får ekstra betaling. Dette er et sentralt virkemiddel for å redusere interessekonflikter og motivere til høyere risikojustert avkastning.
Forstå long/short-fond hurdle rate
For å forstå hurdle rate må man først skille mellom to typer honorarmodeller i hedgefond: hard hurdle og soft hurdle. En hard hurdle rate innebærer at forvalteren kun får suksesshonorar på avkastning utover en absolutt terskel, for eksempel 6 %. Hvis fondet stiger 10 %, honoreres kun de 4 prosentpoengene over 6 %. En soft hurdle rate betyr at forvalteren får suksesshonorar på hele avkastningen så snart terskelen er nådd. For eksempel: ved 10 % avkastning og soft hurdle på 6 %, får forvalteren 20 % av hele 10 % (altså 2 prosentpoeng). Hard hurdle er strengest og mest investorvennlig. I long/short-fond er hurdle rate ofte satt som en fast prosent (f.eks. 5–10 %) eller som en referanseindeks pluss et påslag (f.eks. OSEBX + 3 %). Dette gjør at forvalteren må slå markedet eller en alternativ avkastning for å få bonus. Investorer bør være oppmerksomme på at hurdle rate kan justeres årlig, og at noen fond har en «high-water mark»-klausul som sier at tidligere tap må hentes inn før ny hurdle rate gjelder. I praksis betyr dette at forvalteren må tjene inn tapte penger før han eller hun kan ta suksesshonorar igjen.
Hvordan fungerer long/short-fond hurdle rate?
Mekanismen er enkel i teorien, men kan bli komplisert i praksis. La oss ta et eksempel: Et long/short-fond har en hurdle rate på 6 % årlig avkastning og et suksesshonorar på 20 %. Ved årets slutt har fondet oppnådd 15 % avkastning. Da beregnes suksesshonoraret slik: (15 % – 6 %) × 20 % = 9 % × 20 % = 1,8 % av fondets verdi. Dette trekkes fra investorenes avkastning, slik at nettoavkastningen blir 15 % – 1,8 % = 13,2 %. Dersom fondet bare oppnår 4 % avkastning, utløses ikke suksesshonoraret, og investorene får hele 4 % (minus forvaltningshonoraret). Mange fond benytter også en «high-water mark»-bestemmelse: Hvis fondet falt i fjor, må det først stige tilbake til forrige topp før hurdle rate gjelder på nytt. For eksempel: Fondet var verdt 100, falt til 90, og har en hurdle rate på 6 %. Når fondet stiger til 100 igjen, har det gitt 11,1 % avkastning fra bunnen. Men siden investorene fortsatt ikke har fått tilbake tapet, må fondet overstige 100 (den tidligere toppen) før noen ny hurdle rate kan brukes. Først når fondet når 106 (100 × 1,06) kan forvalteren ta suksesshonorar på overskytende. Dette beskytter investorer mot å betale honorar for å gjenopprette tidligere tap.
Historisk bakgrunn
Hurdle rate som begrep stammer fra den amerikanske hedgefondindustrien på 1950- og 1960-tallet, spesielt fra Alfred Winslow Jones, som regnes som far til det første long/short-fondet. Jones introduserte en modell der forvalteren fikk 20 % av overskytende avkastning, men uten en klar terskel. Etter hvert som hedgefond ble mer utbredt, oppsto behovet for å beskytte investorer mot dårlig avkastning. På 1970- og 1980-tallet ble hurdle rate vanlig i mange hedgefond, ofte satt til den risikofrie renten (f.eks. 90-dagers statskassevekselrente) pluss et påslag. I Norge kom long/short-fond for alvor på 2000-tallet, med fond som forvaltet av selskaper som Holberg, Delphi og Odin. Norske investorer var i utgangspunktet skeptiske til suksesshonorar, men hurdle rate ble et viktig salgsargument. Finanstilsynet har også satt rammer for hvordan honorarer kan struktureres i fond for å sikre forbrukervern. I dag er hurdle rate mest utbredt i hedgefond og spesialfond, mens tradisjonelle aksjefond sjelden bruker det. Den globale finanskrisen i 2008 førte til større fokus på honorartransparens, og flere fond innførte hard hurdle rates for å tiltrekke seg kapital.
Praktisk eksempel
La oss se på et tenkt norsk long/short-fond, «Nordic Alpha Long/Short», med en forvaltningskapital på 500 millioner kroner. Fondet har en hard hurdle rate på 7 % årlig avkastning og et suksesshonorar på 20 %. Forvaltningshonoraret er 1,5 % per år. Tabellen under viser tre ulike scenarier for årets avkastning:
| Scenario | Bruttoavkastning | Over hurdle? | Overskytende | Suksesshonorar (20 % av overskytende) | Nettoavkastning til investor |
|---|---|---|---|---|---|
| Dårlig | 2 % | Nei | 0 % | 0 % | 2 % (minus 1,5 % forvaltningshonorar = 0,5 %) |
| God | 10 % | Ja | 3 % | 0,6 % | 9,4 % (minus 1,5 % = 7,9 %) |
| Meget god | 18 % | Ja | 11 % | 2,2 % | 15,8 % (minus 1,5 % = 14,3 %) |
Fordeler og ulemper
Fordelene med hurdle rate for investorer er flere: For det første reduserer den risikoen for å betale for dårlig forvaltning. Forvalteren må levere resultater over en terskel før han eller hun får bonus. For det andre samkjører den interessene: Forvalteren tjener bare mer hvis investorene også tjener mer. For det tredje gir den en klar målestokk for hva som regnes som god avkastning. Ulempene er at hurdle rate kan gjøre honorarstrukturen mer komplisert, og at den kan føre til at forvalteren tar for stor risiko for å nå terskelen. Hvis hurdle rate er satt for høyt, kan forvalteren bli fristet til å spekulere aggressivt, noe som øker risikoen for investorene. I tillegg kan hurdle rate være vanskelig å sammenligne på tvers av fond, fordi den kan være knyttet til ulike referanseindekser eller faste satser. For forvaltere kan hurdle rate være en ulempe fordi den begrenser inntjeningspotensialet i år med lav avkastning. Likevel er de fleste institusjonelle investorer positive til hurdle rate, da den bidrar til bedre risikostyring og mer bærekraftige honorarmodeller.
Vanlige misforståelser
En vanlig misforståelse er at hurdle rate er det samme som high-water mark. High-water mark er en bestemmelse om at tidligere tap må hentes inn før suksesshonorar kan tas, mens hurdle rate er en årlig avkastningsterskel. De to kan kombineres, men er ikke identiske. En annen misforståelse er at hurdle rate alltid er en fast prosent. I mange fond er den knyttet til en referanseindeks, for eksempel OSEBX eller en global aksjeindeks, slik at terskelen varierer med markedet. Noen investorer tror også at hurdle rate beskytter dem mot alle tap, men den beskytter kun mot honorarbetaling ved lav avkastning – ikke mot tap i seg selv. En tredje misforståelse er at alle hedgefond har hurdle rate. Mange hedgefond, spesielt i USA, opererer uten hurdle rate og tar suksesshonorar på all avkastning over null (eller til og med på negativ avkastning hvis fondet slår en indeks). I Norge er det derimot vanlig med hurdle rate i long/short-fond rettet mot institusjonelle investorer. Til slutt tror noen at hurdle rate alltid kommer investorene til gode. I realiteten kan en lav hurdle rate (f.eks. 2 %) være nærmest meningsløs, mens en for høy hurdle rate (f.eks. 15 %) kan føre til uønsket risikotaking.
Oppsummering
Long/short-fond hurdle rate er et viktig verktøy for å regulere forvalteres honorarer og beskytte investorer mot å betale for middelmådig avkastning. Den fungerer som en minimumsterskel som må overstiges før suksesshonorar utløses. Det finnes to hovedtyper: hard hurdle og soft hurdle, der hard hurdle er mest investorvennlig. Hurdle rate kan være fast eller knyttet til en referanseindeks, og kombineres ofte med high-water mark-bestemmelser. For norske investorer er det viktig å lese fondsprospektet nøye for å forstå hvordan hurdle rate er definert, og å vurdere om den er rimelig i forhold til fondets risikonivå. Selv om hurdle rate ikke eliminerer all risiko, bidrar den til bedre samsvar mellom forvalters og investors interesser. Som med alle investeringer bør man også se på andre faktorer som forvaltningshonorar, track record og risikostyring. Hurdle rate er bare én av flere mekanismer som kan gjøre et long/short-fond mer attraktivt for langsiktige investorer.