Kredittspread - Hva er kredittspread og hvordan påvirker det dine investeringer?

Hva er kredittspread?

Kredittspread er et sentralt begrep i obligasjonsmarkedet. Det beskriver forskjellen i avkastning (yield) mellom to rentebærende verdipapirer som har samme løpetid, men ulik kredittkvalitet. Enkelt sagt er det meravkastningen investorer krever for å holde en obligasjon med høyere risiko sammenlignet med en risikofri obligasjon, typisk en statsobligasjon.

For eksempel: En norsk 5-årig statsobligasjon har en yield på 3,0 prosent. En 5-årig obligasjon utstedt av et norsk selskap med god kredittrating (for eksempel A-rating) har en yield på 4,0 prosent. Da er kredittspreaden 1,0 prosentpoeng, eller 100 basispunkter (bps). Spreaden reflekterer markedets vurdering av sannsynligheten for at selskapet ikke skal betale tilbake lånet.

Kredittspreaden er ikke statisk, men endrer seg over tid i takt med endringer i selskapets økonomi, makroøkonomiske forhold og investorers risikovilje. Den er derfor en viktig indikator på kredittmarkedets tilstand.

Forstå kredittspread

For å forstå kredittspread må vi se på hva som driver den. Den viktigste faktoren er utsteders kredittverdighet, målt ved kredittrating. Jo lavere rating, desto høyere spread. Men også likviditet spiller en rolle: En obligasjon som omsettes sjeldent, vil ha en høyere spread fordi investorer krever kompensasjon for å kunne selge den raskt.

Makroøkonomiske forhold som BNP-vekst, arbeidsledighet og pengepolitikk påvirker også spreadene. I en resesjon øker spreadene fordi risikoen for mislighold stiger. I gode tider smalner spreadene inn. I tillegg påvirkes spreadene av tilbud og etterspørsel i obligasjonsmarkedet.

Kredittspread kan også ses på som en risikopremie. Den består av flere komponenter: forventet tap ved mislighold, en risikopremie for uventet tap, og en likviditetspremie. Derfor er spreaden ofte høyere enn det forventede tapet alene skulle tilsi.

Hvordan fungerer kredittspread?

Matematisk kan kredittspread uttrykkes som:

Yield = risikofri rente + kredittspread

eller

Kredittspread = Yield på obligasjon - Yield på sammenlignbar statsobligasjon

Hvis vi for eksempel har en bedriftsobligasjon med yield 5,5 % og en statsobligasjon med yield 2,5 %, er kredittspreaden 3,0 % eller 300 bps.

Spreaden fungerer som kompensasjon for risikoen investoren tar. Jo høyere spread, desto mer risiko oppfatter markedet. Spreaden justeres kontinuerlig i annenhåndsmarkedet etter hvert som ny informasjon kommer frem. Derfor kan spreaden endre seg raskt, for eksempel ved en kvartalsrapport eller en makrohendelse.

I praksis bruker investorer kredittspread for å prise nye obligasjoner og for å vurdere om en obligasjon er billig eller dyr i forhold til sammenlignbare papirer. En obligasjon med høyere spread enn tilsvarende papirer kan være undervurdert.

Historisk bakgrunn

Kredittspreader har eksistert like lenge som det har vært et marked for bedriftsobligasjoner. I moderne tid ble spreadene særlig synlige under finanskrisen i 2008, da de eksploderte. I USA økte spreadene på high-yield obligasjoner til over 2000 bps. I Norge var effekten mindre dramatisk, men også her så vi betydelige økninger på norske bedriftsobligasjoner.

Under koronapandemien i mars 2020 steg spreadene igjen kraftig, men sentralbankenes enorme stimulanser bidro til å roe markedet. I Norge grep Norges Bank inn med kjøp av statsobligasjoner og tilførsel av likviditet, noe som dempet spreadøkningen. Siden 2021 har spreadene vært relativt lave, men de har økt noe i takt med rentehevingene.

Historisk sett har norske kredittspreader vært lavere enn i mange andre land, takket være en stabil økonomi og høy kredittverdighet. Likevel er de en nyttig indikator på risikosentimentet i norsk økonomi.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret eksempel fra det norske markedet. Anta at du vurderer å investere i en 5-årig obligasjon fra et norsk energiselskap med rating BBB. Samtidig ser du at en 5-årig norsk statsobligasjon gir 3,0 % yield. Energiselskapets obligasjon gir 4,5 % yield. Da er kredittspreaden 1,5 % eller 150 bps.

Hva betyr dette for deg som investor? Du får 1,5 prosentpoeng høyere årlig avkastning enn på statsobligasjonen. Til gjengjeld tar du en risiko for at selskapet kan misligholde. Hvis sannsynligheten for mislighold er lav, kan dette være en god handel. Men hvis spreaden øker til 200 bps, betyr det at markedet har blitt mer bekymret for selskapet, og verdien på obligasjonen faller.

For å illustrere typiske spreads, kan vi se på en tabell:

Fordeler og ulemper

Fordeler med å bruke kredittspread:

• Enkelt og intuitivt mål på relativ verdi.
• Brukes til prising av obligasjoner og derivater.
• Indikator på markedssentiment og kredittsyklus.
• Nyttig for risikostyring og porteføljekonstruksjon.

Ulemper:

• Spreaden påvirkes av likviditet, som ikke er kredittrisiko.
• Kan være volatil og endre seg raskt.
• Krever god forståelse av underliggende faktorer for å tolkes riktig.
• Sammenligninger mellom ulike markeder kan være misvisende.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at kredittspread kun reflekterer sannsynligheten for mislighold. I virkeligheten inkluderer den også en risikopremie for uventet tap og en likviditetspremie. Derfor kan spreaden være høyere enn det forventede tapet.

En annen misforståelse er at en smal spread alltid betyr at risikoen er lav. I perioder med høy likviditet og lav risikovilje kan spreadene bli kunstig lave, noe som kan indikere overoppheting. Smale spreads kan også være et tegn på at investorer undervurderer risiko.

En tredje misforståelse er at kredittspread er konstant over tid. Den endrer seg hele tiden, og investorer må følge med på utviklingen for å ta gode beslutninger.

Oppsummering

Kredittspread er et viktig verktøy for alle som investerer i obligasjoner eller andre rentebærende instrumenter. Den gir et mål på meravkastningen investorer krever for å ta kredittrisiko. Spreaden påvirkes av mange faktorer, inkludert kredittverdighet, likviditet og makroøkonomiske forhold.

For norske investorer er det spesielt nyttig å forstå kredittspread i møte med et stadig mer komplekst obligasjonsmarked. Ved å analysere spreader kan man identifisere muligheter og risikoer. Husk at spreaden ikke er et fasitsvar, men en indikator som må tolkes i sammenheng med annen informasjon.