Kombinasjonsfond hurdle rate – Forklart for norske investorer

Hva er kombinasjonsfond hurdle rate?

Et kombinasjonsfond investerer i både aksjer og rentepapirer for å oppnå en balansert risiko- og avkastningsprofil. Hurdle rate er en minsteavkastning som fondet må oppnå før forvalteren får prestasjonsbasert godtgjørelse (ofte kalt carried interest). Denne terskelen settes for å sikre at forvalteren kun belønnes for meravkastning utover en forhåndsdefinert grense.

For eksempel: Hvis et kombinasjonsfond har en hurdle rate på 5 % og oppnår en avkastning på 8 %, vil forvalteren kun få andel av de 3 prosentpoengene som overstiger terskelen. Uten hurdle rate ville forvalteren kunne kreve prestasjonsbasert godtgjørelse på hele avkastningen, selv om den i stor grad skyldtes generell markedsutvikling.

Hurdle rate er altså et verktøy for å justere insentiver mellom investor og forvalter. Den kan være fast (for eksempel 4 % årlig) eller variabel (for eksempel NIBOR + 2 %). I kombinasjonsfond er hurdle rate mindre vanlig enn i hedgefond og private equity, men den forekommer i enkelte spesialfond og fond med høy forvaltningsavgift.

Forstå kombinasjonsfond hurdle rate

For å forstå hvorfor hurdle rate brukes, må vi se på insentivene i et fond. Uten en slik terskel kunne forvalteren tjene prestasjonsbasert godtgjørelse på avkastning som skyldes generell markedsvekst eller renteoppgang, ikke nødvendigvis forvalterens dyktighet. Hurdle rate flytter fokuset til meravkastning utover en normalavkastning.

Hurdle rate må ikke forveksles med high water mark. High water mark er en mekanisme som sier at tidligere tap må hentes inn før ny prestasjonsbasert godtgjørelse utbetales. Hurdle rate er derimot en årlig terskel som må overstiges. I praksis kombineres ofte begge: fondet må både overstige hurdle rate og være over tidligere toppnotering før forvalter får andel.

For kombinasjonsfond med en moderat risiko kan hurdle rate settes til for eksempel 4 %, som tilsvarer forventet avkastning på renteandelen. Dermed må aksjeandelen levere meravkastning for at forvalter skal få bonus. Dette gir et mer rettferdig insentivsystem for investorer som ønsker å belønne forvalter kun for verdiskapning utover en passiv strategi.

Hvordan fungerer kombinasjonsfond hurdle rate?

Typisk gebyrstruktur i et kombinasjonsfond med hurdle rate består av to deler: en fast forvaltningsavgift (for eksempel 1 % av forvaltningskapitalen per år) og en prestasjonsbasert andel (for eksempel 20 %) av avkastningen som overstiger hurdle rate. Den prestasjonsbaserte andelen kalles ofte «performance fee».

La oss ta et konkret eksempel med tall. Et kombinasjonsfond har en forvaltningskapital på 100 millioner kroner, en hurdle rate på 5 % og en performance fee på 20 %. I løpet av året oppnår fondet en avkastning på 10 %. Da er avkastningen over hurdle rate 5 prosentpoeng, tilsvarende 5 millioner kroner. Forvalteren får 20 % av 5 millioner = 1 million kroner. Investorene får de resterende 4 millionene pluss den underliggende avkastningen på 5 % (5 millioner), totalt 9 millioner kroner.

Tabellen under viser hvordan avkastningen fordeles ved ulike scenarier:

Historisk bakgrunn

Konseptet hurdle rate har sine røtter i amerikanske hedgefond og private equity-fond på midten av 1900-tallet. I disse miljøene ble det vanlig å strukturere godtgjørelse slik at forvalteren først fikk andel av overskuddet etter at investorene hadde fått en minimumsavkastning. Dette ble sett på som en måte å justere insentiver og redusere interessekonflikter.

I Norge ble hurdle rate først utbredt i spesialfond, eiendomsfond og enkelte hedgefond. Kombinasjonsfond har tradisjonelt hatt en enklere gebyrstruktur med kun forvaltningsavgift. De siste ti årene har imidlertid flere norske kombinasjonsfond innført prestasjonsbasert godtgjørelse med hurdle rate for å tiltrekke seg investorer som ønsker bedre insentivstruktur.

Et eksempel er enkelte fond som markedsføres som «aktive forvaltningsløsninger» for pensjonssparing. Her kan hurdle rate settes til for eksempel 3-4 % for å gjenspeile forventet avkastning på en balansert portefølje. Selv om hurdle rate fortsatt er mindre vanlig i kombinasjonsfond enn i rene aksjefond eller hedgefond, er det et begrep investorer bør kjenne til for å kunne vurdere fondskostnader.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk kombinasjonsfond kalt «Norsk Balanse 60/40». Fondet har en forvaltningsavgift på 1,2 % og en prestasjonsbasert godtgjørelse på 20 % over en hurdle rate på 4 % årlig. I 2023 var avkastningen 7,5 %.

Avkastning over hurdle rate: 7,5 % - 4,0 % = 3,5 prosentpoeng. Forvalter får 20 % av 3,5 % = 0,7 % av fondsverdien i performance fee. Investor får dermed 7,5 % - 0,7 % = 6,8 % før forvaltningsavgift. Etter forvaltningsavgift på 1,2 % blir netto avkastning for investor 5,6 %.

Sammenlign med et identisk fond uten hurdle rate, men med samme performance fee på 20 % av all positiv avkastning. Uten hurdle rate ville forvalter fått 20 % av 7,5 % = 1,5 %, og investor ville fått 6,0 % før forvaltningsavgift, altså 4,8 % etter. Hurdle rate gir altså investoren 0,8 prosentpoeng mer i dette eksempelet.

Eksemplet viser at hurdle rate kan ha reell betydning for investorens nettoavkastning, spesielt i år med moderat avkastning. I år med svært høy avkastning vil forskjellen være mindre relativt sett, men hurdle rate gir likevel en ekstra beskyttelse mot at forvalter tjener på normalavkastning.

Fordeler og ulemper

Fordelene med hurdle rate er flere. For det første beskytter den investorer mot at forvalteren tjener prestasjonsbasert godtgjørelse på avkastning som like gjerne kunne vært oppnådd med en passiv strategi. For det andre gir den forvalteren et insentiv til å levere meravkastning utover en definert terskel, noe som kan føre til bedre risikostyring. For det tredje kan hurdle rate redusere fristelsen for forvalteren til å ta for stor risiko, siden terskelen må nås før bonus utløses.

Ulempene inkluderer økt kompleksitet. Investorer må sette seg inn i gebyrstrukturen for å forstå hva de faktisk betaler. Dette gjør det vanskeligere å sammenligne fond på tvers. I tillegg kan hurdle rate settes for lavt, slik at forvalteren likevel tjener på normalavkastning. For eksempel kan en hurdle rate på 2 % i et marked med 5 % risikofri rente være for lav til å gi reell beskyttelse.

En annen ulempe er at hurdle rate kan føre til kortsiktig fokus. Forvalteren kan bli fristet til å ta ekstra risiko mot slutten av året for å nå terskelen, eller til å realisere gevinster for tidlig. Derfor er det viktig at hurdle rate kombineres med en high water mark og en langsiktig investeringsstrategi.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at hurdle rate er det samme som referanseindeksen (benchmark). Det stemmer ikke. Referanseindeksen er en sammenligningsindeks for fondets avkastning, for eksempel Oslo Børs Hovedindeks for aksjedelen. Hurdle rate er derimot en terskel for prestasjonsbasert godtgjørelse, og den kan være både høyere og lavere enn referanseindeksen.

En annen misforståelse er at hurdle rate gjelder hvert år uavhengig av tidligere tap. I praksis kombineres hurdle rate ofte med high water mark. Det betyr at dersom fondet har hatt tap i tidligere år, må disse tapene hentes inn før ny prestasjonsbasert godtgjørelse utbetales, selv om avkastningen overstiger hurdle rate. Uten high water mark kunne forvalter få bonus år etter år uten å ta hensyn til tidligere underskudd.

En tredje misforståelse er at alle kombinasjonsfond har hurdle rate. Nei, de fleste norske kombinasjonsfond har en enkel gebyrstruktur med kun forvaltningsavgift. Hurdle rate er mest vanlig i spesialfond, hedgefond og enkelte aktive forvaltningsløsninger. Sjekk alltid fondets nøkkelinformasjon (KID) eller prospekt for å se om prestasjonsbasert godtgjørelse inngår.

Oppsummering

Kombinasjonsfond hurdle rate er en minsteavkastning som fondet må oppnå før forvalteren får prestasjonsbasert godtgjørelse. Det er et verktøy for å justere insentiver og sikre at forvalteren kun belønnes for meravkastning utover en definert grense. Hurdle rate kan være fast eller variabel, og den kombineres ofte med high water mark for å unngå dobbel belønning.

For investorer i kombinasjonsfond er det viktig å forstå om fondet har hurdle rate, og hvordan den påvirker nettoavkastningen. Selv om hurdle rate kan gi bedre insentivstruktur, øker det også kompleksiteten og gjør det vanskeligere å sammenligne fond. Husk at de fleste norske kombinasjonsfond ikke har hurdle rate, så les alltid fondsdokumentasjonen nøye.

Ved å kjenne til hurdle rate kan du som investor stille bedre spørsmål til forvalteren og ta mer informerte valg. Spør alltid om hvordan prestasjonsbasert godtgjørelse beregnes, og om det er en high water mark som hindrer at forvalter får bonus på gjenhenting av tidligere tap.