High yield kredittspread – Hva er det og hvordan påvirker det investeringene dine?

Hva er High yield kredittspread?

High yield kredittspread er forskjellen i avkastning mellom en obligasjon utstedt av et selskap med lav kredittverdighet (high yield) og en tilsvarende obligasjon med høy kredittverdighet, for eksempel en norsk statsobligasjon. Denne forskjellen måles i prosentpoeng eller basispunkter (bps), der 1 prosentpoeng tilsvarer 100 bps. For eksempel, hvis en high yield-obligasjon gir 8 prosent rente og en statsobligasjon med samme løpetid gir 2 prosent, er kredittspreaden 6 prosentpoeng eller 600 bps. Spreaden reflekterer den ekstra risikoen investoren tar ved å låne penger til et selskap som har høyere sannsynlighet for å misligholde gjelden. Jo høyere spread, desto større risiko oppfatter markedet. Investorer bruker spreaden til å vurdere om avkastningen står i forhold til risikoen. En høy spread kan indikere at markedet forventer økonomiske problemer, mens en lav spread tyder på optimisme.

Forstå High yield kredittspread

For å forstå high yield kredittspread må man se på hva som driver den. Spreaden er i bunn og grunn en risikopremie. Den kompenserer investorer for tre typer risiko: kredittrisiko (mislighold), likviditetsrisiko (vanskelig å selge) og markedsrisiko (prissvingninger). Kredittrisikoen er den viktigste. Selskaper med lav rating (BB og lavere) har større sannsynlighet for å misligholde enn selskaper med høy rating (AAA, AA). Kredittvurderingsbyråer som Moody's, S&P og Fitch gir ratinger som hjelper investorer å vurdere risikoen. Tabellen under viser typiske spreads for ulike ratingklasser i et normalt marked:

Hvordan fungerer High yield kredittspread?

High yield kredittspreaden fungerer som en prismekanisme i obligasjonsmarkedet. Når et selskap utsteder en high yield-obligasjon, må det tilby en rente som er høy nok til å tiltrekke seg investorer. Renten settes i forhold til risikofri rente (ofte statsobligasjoner) pluss en kredittspread. Spreaden bestemmes i stor grad av tilbud og etterspørsel. Hvis mange investorer ønsker å kjøpe high yield-obligasjoner, presses spreaden ned. Hvis frykten øker og investorer heller kjøper trygge statsobligasjoner, stiger spreaden. Sentralbanker kan også påvirke spreaden indirekte gjennom rentepolitikk og kvantitative lettelser. For eksempel førte Norges Banks rentekutt under koronapandemien til lavere statsobligasjonsrenter, men high yield-spreaden steg likevel på grunn av økt usikkerhet. Grafen nedenfor illustrerer utviklingen av high yield kredittspreaden i Norge fra 2010 til 2023. Den viser tydelige topper i 2014–2016 og 2020, samt en gradvis nedgang i etterkant. Spreaden er også korrelert med aksjemarkedet; når aksjer faller, stiger spreaden ofte, og omvendt.

Historisk bakgrunn

High yield-obligasjoner, også kalt 'junk bonds', ble først populære i USA på 1970- og 1980-tallet gjennom investorer som Michael Milken. Disse obligasjonene gjorde det mulig for selskaper med lav kredittverdighet å få tilgang til kapital, og investorene fikk høyere avkastning. I Norge har high yield-markedet vokst betydelig siden tidlig 2000-tall, drevet av olje- og gassindustrien og senere av fornybar energi og eiendom. Norske investorer har fått økt tilgang gjennom spesialiserte fond og direkteinvesteringer. En viktig hendelse i Norge var oljeprisfallet i 2014, da mange oljeservice-selskaper som hadde utstedt high yield-obligasjoner fikk problemer. Spreaden for norske high yield-obligasjoner steg til over 1000 bps. Under koronapandemien i 2020 så vi en ny topp, men denne gangen var oppgangen kortere takket være rask respons fra sentralbanker og myndigheter. I dag er high yield-markedet i Norge en integrert del av rentemarkedet, med flere milliarder kroner i utestående volum.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret norsk eksempel. Tenk deg at selskapet 'Norsk Vindkraft AS' utsteder en 5-årig obligasjon med en årlig kupongrente på 9 prosent. Samtidig har en 5-årig norsk statsobligasjon en rente på 2,5 prosent. Kredittspreaden blir da 9 % - 2,5 % = 6,5 prosentpoeng, eller 650 basispunkter. Dette betyr at investorene krever 6,5 prosent ekstra avkastning for å låne penger til Norsk Vindkraft sammenlignet med å låne til staten. Hvis du som investor kjøper denne obligasjonen for 100 000 kroner, får du 9 000 kroner i rente hvert år, men du risikerer å tape hele investeringen hvis selskapet går konkurs. Til sammenligning har en investment grade-obligasjon fra et stort selskap som Telenor kanskje en spread på bare 100 bps over staten. Eksemplet viser at high yield-spreaden direkte gjenspeiler den oppfattede risikoen. Jo høyere spread, desto mer må selskapet betale for å låne penger, og desto større potensiell belønning for investoren – men også større risiko.

Fordeler og ulemper

High yield kredittspread gir investorer muligheten til å oppnå høyere avkastning enn i tradisjonelle renteinvesteringer. I perioder med lavkonjunktur kan spreaden også fungere som en indikator på markedsstemning. Fordelene inkluderer: (1) Høyere løpende avkastning, (2) Mulighet for kursgevinst hvis spreaden smalner inn, (3) Diversifisering av porteføljen. Ulempene er betydelige: (1) Høyere risiko for mislighold og tap av hele investeringen, (2) Lavere likviditet – det kan være vanskelig å selge obligasjonene raskt uten å tape penger, (3) Større prissvingninger enn investment grade-obligasjoner. Tabellen under oppsummerer forskjellene:

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at high yield-obligasjoner alltid gir god avkastning. Sannheten er at den høye renten er en kompensasjon for høy risiko, og mange high yield-obligasjoner ender med mislighold. Ifølge Moody's har den gjennomsnittlige misligholdsraten for high yield-obligasjoner vært rundt 3-5% per år, men i krisetider kan den stige til over 10%. En annen misforståelse er at kredittspreaden er konstant. Den varierer mye over tid og kan endre seg raskt på grunn av nyheter eller makroøkonomiske forhold. For eksempel kan en negativ kvartalsrapport fra et selskap føre til at spreaden øker med flere hundre basispunkter på kort tid. En tredje misforståelse er at high yield-obligasjoner oppfører seg som aksjer. Selv om de har noen likhetstrekk – begge er risikable og påvirkes av selskapets resultater – er de fundamentalt forskjellige. Obligasjoner gir en fast rente og har prioritet foran aksjer ved konkurs. Derfor er risikoen og avkastningsprofilen annerledes.

Oppsummering

High yield kredittspread er et sentralt begrep for investorer som vurderer obligasjoner med høyere risiko. Spreaden måler den ekstra avkastningen investorer krever for å påta seg kredittrisiko, og den påvirkes av en rekke faktorer som makroøkonomi, selskapsspesifikke forhold og markedsstemning. Å forstå spreaden hjelper investorer med å vurdere om en obligasjon er riktig priset i forhold til risikoen. High yield-obligasjoner kan være et nyttig supplement i en diversifisert portefølje, men de krever grundig analyse og risikostyring. Vi anbefaler å følge med på kredittspreadens utvikling som en indikator på markedsrisiko. For videre lesing, se våre artikler om kredittrisiko og obligasjonsinvestering.