High yield-fond liquidity bucket – likviditetsbøtte med høyrenteobligasjoner

Hva er high yield-fond liquidity bucket?

En high yield-fond liquidity bucket er en spesifikk anvendelse av bøttestrategien innen porteføljeforvaltning. Bøttestrategien går ut på å dele investeringsporteføljen inn i flere «bøtter» basert på tidshorisont og likviditetsbehov. Den første bøtten, ofte kalt likviditetsbøtten, skal dekke løpende utgifter de neste ett til to årene. Tradisjonelt består denne bøtten av kontanter, pengemarkedsfond eller korte statsobligasjoner. En high yield-fond liquidity bucket erstatter en del av disse svært likvide eiendelene med høyrenteobligasjonsfond (high yield-fond) – fond som investerer i obligasjoner med lav kredittrating (ofte kalt «junk bonds»). Målet er å oppnå høyere avkastning på likviditetsreserven uten å øke risikoen uakseptabelt mye.

High yield-fond har typisk en årlig avkastning som ligger flere prosentpoeng over pengemarkedsfond, men de har også større kurssvingninger og lavere likviditet i stressede markeder. Når du plasserer slike fond i likviditetsbøtten, må du være forberedt på at verdien kan falle akkurat når du trenger å ta ut penger. Derfor er denne strategien best egnet for investorer som har en viss fleksibilitet i uttaksplanen, for eksempel pensjonister som kan utsette et større kjøp eller har andre inntektskilder.

I Norge har high yield-fond blitt stadig mer populære de siste årene. Flere norske fondsforvaltere tilbyr fond med fokus på nordiske høyrenteobligasjoner. Samtidig har internasjonale ETF-er som SPDR Bloomberg High Yield Bond ETF (JNK) blitt tilgjengelige via norske nettmeglere. En high yield-fond liquidity bucket kan derfor settes sammen både med norske og utenlandske fond, avhengig av investors preferanser og skattemessige forhold.

Forstå high yield-fond liquidity bucket

For å forstå en high yield-fond liquidity bucket må du først kjenne til de to byggesteinene: bøttestrategien og high yield-fond. Bøttestrategien ble popularisert av finansforfatteren Harold Evensky og er mye brukt i pensjonsplanlegging. Den deler porteføljen i tre bøtter: bøtte 1 (likviditetsbøtte) for utgifter de neste 1–2 årene, bøtte 2 (mellombøtte) for utgifter om 3–10 år, og bøtte 3 (vekstbøtte) for utgifter etter 10 år. Bøtte 1 investeres vanligvis i svært likvide og trygge eiendeler. High yield-fond liquidity bucket er en modifikasjon der en del av bøtte 1 plasseres i høyrenteobligasjonsfond for å øke avkastningen.

High yield-fond investerer i obligasjoner utstedt av selskaper med lavere kredittrating (BB+ eller lavere ifølge Standard & Poor’s, eller tilsvarende fra Moody’s og Fitch). Disse obligasjonene har høyere rente for å kompensere for den økte risikoen for mislighold. I et normalmarked gir high yield-fond en meravkastning på 3–6 prosentpoeng over statsobligasjoner, men i nedgangstider kan de falle kraftig. For eksempel falt mange high yield-fond med 20–30 prosent under finanskrisen i 2008.

Når du kombinerer disse to konseptene, får du en likviditetsbøtte som ikke er helt risikofri. Investoren må vurdere om den potensielle meravkastningen er verdt risikoen for å måtte selge med tap. En tommelfingerregel er at high yield-fond i likviditetsbøtten bør ha en tidshorisont på minst 1–2 år, og at fondet bør være av høy kvalitet innenfor high yield-segmentet (f.eks. BB-rating) for å dempe volatiliteten.

Hvordan fungerer high yield-fond liquidity bucket?

En high yield-fond liquidity bucket fungerer i praksis ved at du setter av et beløp tilsvarende forventede utgifter de neste 1–2 årene i et high yield-fond i stedet for på en bankkonto eller i et pengemarkedsfond. Hver måned eller hvert kvartal selger du andeler i fondet for å dekke løpende regninger. Samtidig fyller du på bøtten ved å overføre overskudd fra andre inntektskilder eller ved å realisere gevinster fra vekstbøtten.

For å illustrere: Anta at du har 100 000 kroner i månedlige utgifter og ønsker en buffer på to år, altså 2,4 millioner kroner. I stedet for å ha alt på en sparekonto med 2 prosent rente, plasserer du 1,2 millioner kroner i et high yield-fond med forventet avkastning på 6 prosent. De resterende 1,2 millionene holder du i kontanter eller pengemarkedsfond for å dekke det første året. Etter ett år selger du andeler i high yield-fondet tilsvarende neste års utgifter, samtidig som du forhåpentligvis har fått avkastning på den delen som sto i fondet.

Det er viktig å overvåke likviditeten i fondet. High yield-fond kan ha begrenset likviditet i perioder med markedsuro, fordi de underliggende obligasjonene handles sjeldnere. Hvis mange investorer samtidig ønsker å selge, kan fondet bli tvunget til å selge til lave priser, noe som gir tap for alle andelseiere. Derfor bør du velge fond med god likviditetsstyring og en diversifisert portefølje. Noen fond har også en «liquidity bucket» internt, der de holder en andel kontanter eller svært likvide papirer for å kunne møte innløsninger.

Historisk bakgrunn

Bøttestrategien ble først beskrevet av Harold Evensky i boken «Wealth Management» fra 1997. Evensky utviklet strategien for å hjelpe pensjonister med å håndtere markedsrisiko og samtidig sikre jevnlige uttak. Den opprinnelige modellen plasserte kun kontanter og korte statsobligasjoner i likviditetsbøtten. Over tid har investorer og rådgivere eksperimentert med å inkludere andre aktivaklasser for å øke avkastningen, blant annet high yield-obligasjoner.

High yield-obligasjoner som aktivaklasse vokste frem på 1980-tallet i USA, kjent som «junk bonds» og forbundet med Michael Milken og Drexel Burnham Lambert. Etter hvert ble markedet mer modent og institusjonelt. I Norge har high yield-fond eksistert siden tidlig 2000-tall, men fikk for alvor fotfeste etter finanskrisen da investorer søkte høyere avkastning i et lavrentemiljø.

Kombinasjonen av bøttestrategi og high yield-fond ble mer populær etter 2010, da sentralbankene holdt rentene nær null og tradisjonelle likviditetsplasseringer ga svært lav avkastning. Flere finansielle blogger og rådgivere begynte å anbefale en «high yield liquidity bucket» for å unngå at pensjonssparingen ble spist opp av inflasjon. Samtidig advarte andre mot risikoen, spesielt etter koronakrisen i 2020 da high yield-markedet falt kraftig før det raskt kom tilbake.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel. Kari er 67 år og nylig pensjonist. Hun har en pensjonsportefølje på 5 millioner kroner. Hun forventer å bruke 300 000 kroner i året på løpende utgifter. Hun setter opp en bøttestrategi:

• Bøtte 1 (likviditetsbøtte): 600 000 kroner (to års utgifter). Hun plasserer 300 000 kroner i et pengemarkedsfond med 2,5 prosent rente, og 300 000 kroner i DNB High Yield (et norsk high yield-fond) som har gitt 6,5 prosent årlig avkastning de siste fem årene.
• Bøtte 2 (mellombøtte): 1,2 millioner kroner i en global indeksfond.
• Bøtte 3 (vekstbøtte): 3,2 millioner kroner i aksjefond.

Hvert år selger Kari andeler fra bøtte 1 for å dekke neste års utgifter. Hun fyller på bøtte 1 ved å overføre utbytte og eventuelle gevinster fra bøtte 2 og 3. Hvis high yield-fondet har steget i verdi, kan hun selge færre andeler. Hvis det har falt, må hun selge flere andeler eller bruke mer av pengemarkedsdelen.

I et scenario der high yield-fondet faller 10 prosent samtidig som hun trenger penger, må hun realisere tap. Men fordi hun har en buffer på ett år i pengemarkedsfondet, kan hun vente med å selge high yield-andelene til markedet har snudd. Dette viser viktigheten av å ha en del av likviditetsbøtten i helt trygge plasseringer.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Høyere avkastning på likviditetsreserven sammenlignet med kontanter eller pengemarkedsfond.
• Bedre beskyttelse mot inflasjon over tid.
• Gir mulighet for å opprettholde kjøpekraften i pensjonisttilværelsen.
• Kan redusere behovet for å selge aksjer i nedgangstider, fordi likviditetsbøtten gir en buffer.

Ulemper:

• Høyere risiko for kurstap, spesielt i perioder med økonomisk uro.
• Lavere likviditet i stressede markeder; fondet kan stenge for innløsning eller selge til ugunstige priser.
• Krever mer aktiv forvaltning og overvåking enn en ren kontantbuffer.
• Skattemessig behandling: Gevinst ved salg av fondsandeler er skattepliktig som aksjeinntekt, mens renteinntekter fra bankkonto beskattes som alminnelig inntekt.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en high yield-fond liquidity bucket er like trygg som en kontantbuffer. Det stemmer ikke. High yield-fond kan tape verdi, og i verste fall kan du måtte selge med tap akkurat når du trenger pengene. En annen misforståelse er at alle high yield-fond er like. Noen fond fokuserer på de beste selskapene innenfor high yield (BB-rating), mens andre tar større risiko med CCC-rating. For en likviditetsbøtte bør du velge fond med høyere kvalitet og god likviditetsstyring.

Noen tror også at bøttestrategien er statisk og at du kan sette den og glemme den. I virkeligheten må du rebalansere jevnlig og justere for endrede utgifter eller markedsforhold. Hvis high yield-fondet har steget mye, kan du ta ut overskudd og flytte til tryggere plasseringer. Hvis det har falt, må du vurdere om du har nok buffer til å vente på bedring.

En tredje misforståelse er at high yield-fond alltid gir høyere avkastning enn aksjefond. Historisk har aksjer gitt høyere avkastning over lang tid, men med større svingninger. High yield-fond kan være et kompromiss mellom aksjer og kontanter, men de er ikke en erstatning for aksjer i en langsiktig portefølje.

Oppsummering

En high yield-fond liquidity bucket er en avansert variant av bøttestrategien som kan gi høyere avkastning på likviditetsreserven, men som også innebærer økt risiko og lavere likviditet. Strategien passer best for investorer som har en tidshorisont på minst 1–2 år for den delen av likviditetsbøtten som er plassert i high yield-fond, og som har en buffer av helt trygge midler til å dekke uforutsette utgifter.

Før du implementerer en slik strategi, bør du vurdere din egen risikotoleranse, skattesituasjon og behov for fleksibilitet. High yield-fond kan være et nyttig verktøy i en veldiversifisert portefølje, men de bør ikke utgjøre hele likviditetsbøtten. En god tommelfingerregel er å maksimalt plassere 50 prosent av likviditetsbøtten i high yield-fond, og resten i kontanter eller pengemarkedsfond.

For norske investorer finnes det flere gode alternativer, både norske fond og internasjonale ETF-er. Husk å sjekke fondets likviditetsprofil, kostnader og historiske avkastning før du investerer. Og ikke glem at ingen strategi gir garanti mot tap – det viktigste er å ha en plan som du kan holde deg til gjennom opp- og nedturer.