Hva er high yield-fond information ratio?

High yield-fond information ratio (IR) er et nøkkeltall som brukes for å evaluere hvor dyktig en forvalter av et høyrenteobligasjonsfond er til å skape meravkastning i forhold til den risikoen han eller hun tar. High yield-fond investerer i obligasjoner med lav kredittrating (ofte kalt 'søppelobligasjoner'), noe som gir høyere risiko og potensielt høyere avkastning. Fordi disse fondene ofte har høyere forvaltningshonorar enn indeksfond, er det ekstra viktig å måle om forvalterens aktive beslutninger faktisk gir verdi for investorene.

Information ratioen uttrykker forholdet mellom meravkastningen (differansen mellom fondets avkastning og referanseindeksens avkastning) og tracking error (standardavviket til denne differansen). Jo høyere IR, desto mer meravkastning har forvalteren oppnådd per enhet risiko som er tatt i forhold til markedet. Dette gjør IR til et nyttig verktøy for å sammenligne ulike aktive forvaltere, forutsatt at de har samme referanseindeks.

For en norsk investor som vurderer et high yield-fond, kan IR gi svar på spørsmålet: 'Er den ekstra avkastningen jeg får fra denne forvalteren verdt den ekstra risikoen og de høyere kostnadene?' IR skiller seg fra Sharpe ratio ved at den måler risiko i forhold til en benchmark, ikke i forhold til risikofri rente.

Forstå high yield-fond information ratio

Information ratioen består av to hovedkomponenter: meravkastning og tracking error. Meravkastning er forskjellen mellom fondets faktiske avkastning og avkastningen til den valgte referanseindeksen. For et high yield-fond kan referanseindeksen for eksempel være Bloomberg Global High Yield Index eller en norsk high yield-indeks som ST1X. Tracking error måler hvor mye fondets avkastning svinger i forhold til indeksen – jo høyere tracking error, desto mer avviker fondet fra markedet.

En høy IR betyr ikke nødvendigvis at fondet har høy absolutt avkastning. Et fond med beskjeden meravkastning, men svært lav tracking error, kan få en høy IR. Omvendt kan et fond med stor meravkastning, men også stor tracking error, få en lav IR. Derfor må IR alltid tolkes i sammenheng med både meravkastningens størrelse og stabilitet.

I high yield-markedet er tracking error ofte høyere enn i investment grade-markedet, fordi high yield-obligasjoner har større prissvingninger og likviditetsutfordringer. En typisk IR for et high yield-fond kan ligge mellom 0,2 og 0,8, mens toppforvaltere kan oppnå over 1,0 over lengre perioder. Det er viktig å se på IR over flere år for å få et pålitelig bilde av forvalterens dyktighet.

Hvordan fungerer high yield-fond information ratio?

Information ratioen beregnes ved å dele fondets meravkastning på tracking error. Formelen er:

IR = (R_fond – R_benchmark) / TE

Her er R_fond fondets avkastning over en gitt periode, R_benchmark er avkastningen til referanseindeksen, og TE er tracking error (standardavviket til differansen R_fond – R_benchmark). Tracking error uttrykkes i prosentpoeng og viser hvor mye fondets avkastning typisk avviker fra indeksen.

La oss si at et norsk high yield-fond har hatt en årlig avkastning på 7,2 % de siste tre årene, mens referanseindeksen har gitt 5,8 %. Meravkastningen er da 1,4 prosentpoeng. Hvis tracking error i samme periode var 2,0 %, blir IR = 1,4 % / 2,0 % = 0,70. Det betyr at forvalteren har skapt 0,70 prosentpoeng meravkastning per prosentpoeng risiko tatt i forhold til markedet.

For å tolke IR bruker man ofte tommelfingerregler: En IR på 0,50 eller høyere indikerer god forvalterdyktighet, mens en IR over 1,0 anses som utmerket. Verdier under 0 indikerer at fondet har prestert dårligere enn indeksen etter justering for risiko. I praksis ser man at mange high yield-fond har IR rundt 0,2–0,4, noe som betyr at meravkastningen knapt kompenserer for den ekstra risikoen.

Historisk bakgrunn

Information ratioen ble utviklet på 1990-tallet av finansprofessor William F. Sharpe (som også står bak Sharpe ratio) og senere popularisert av forvaltningsselskaper som et verktøy for å evaluere aktive forvaltere. I takt med veksten av high yield-markedet, som startet for alvor på 1980-tallet i USA, ble det stadig viktigere å kunne skille mellom forvaltere som tok smart risiko og de som bare tok mye risiko uten å levere meravkastning.

I Norge har high yield-fond blitt stadig mer populære blant private investorer de siste ti–femten årene. Norske fond som Odin High Yield, Alfred Berg High Yield og Danske Invest Norsk Obligasjon High Yield er eksempler på fond der information ratio brukes i rapportering. Finanstilsynet og bransjeorganisasjoner oppfordrer til å bruke risikojusterte mål som IR i stedet for å kun se på avkastning.

Historisk har high yield-fond hatt perioder med svært høy avkastning (for eksempel etter finanskrisen i 2008–2009) og perioder med store fall (som under coronapandemien i 2020). I slike turbulente tider kan tracking error øke kraftig, noe som kan gi lave IR-verdier selv for dyktige forvaltere. Derfor er det viktig å måle IR over en hel markeds syklus, gjerne 5–10 år.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk high yield-fond, 'Nordic High Yield A', og sammenligne det med referanseindeksen ST1X High Yield. Fondet har hatt følgende årlige avkastning de siste fem årene:

ÅrFondets avkastningBenchmarkMeravkastning
20198,5 %7,2 %+1,3 %
2020–2,1 %–3,0 %+0,9 %
20215,0 %4,1 %+0,9 %
2022–4,5 %–5,8 %+1,3 %
20239,2 %8,0 %+1,2 %
Gjennomsnittlig årlig meravkastning = (1,3+0,9+0,9+1,3+1,2)/5 = 1,12 prosentpoeng. Tracking error beregnes som standardavviket til meravkastningen over de fem årene. La oss anta at tracking error er 1,8 %. Da blir IR = 1,12 % / 1,8 % = 0,62.

En IR på 0,62 indikerer at forvalteren har levert god risikojustert meravkastning. Dette er typisk for et solid high yield-fond med stabil forvaltning. Investoren kan sammenligne dette med andre fond i samme kategori for å se om andre forvaltere gjør det bedre. For eksempel kan et konkurrerende fond ha IR på 0,85, noe som tyder på enda bedre forvalterdyktighet.

Nedenfor vises en tabell med tolkning av ulike IR-verdier for high yield-fond:

IR-verdiTolkning
Under 0Fondet har prestert dårligere enn indeksen etter risikojustering
0 – 0,3Svak meravkastning i forhold til risikoen
0,3 – 0,5Akseptabel, men ikke imponerende
0,5 – 0,8God – forvalteren leverer merverdi
0,8 – 1,0Meget god – over gjennomsnittet
Over 1,0Utmerket – toppforvalter

Fordeler og ulemper

Fordeler:

  • IR gir et risikojustert bilde av forvalterens dyktighet, noe som er spesielt viktig i high yield-markedet der risikoen er høy.
  • Det gjør det mulig å sammenligne ulike aktive forvaltere som følger samme referanseindeks.
  • IR kan brukes over ulike tidshorisonter og er lett å forstå når man først kjenner formelen.
  • For investorer som betaler høye forvaltningshonorarer, hjelper IR med å avgjøre om kostnadene er verdt det.

    • Ulemper:

  • IR er avhengig av valg av referanseindeks. En feil eller lite representativ indeks kan gi et misvisende bilde. For eksempel kan en indeks som inneholder obligasjoner med annen kredittkvalitet enn fondet gi urealistisk IR.
  • Tracking error kan være ustabil over tid, spesielt i high yield-markedet med lav likviditet og ekstreme bevegelser.
  • En høy IR kan oppnås med svært lav tracking error og liten meravkastning – da kan den absolutte avkastningen være skuffende.
  • IR sier ingenting om fondets absolutte avkastning eller risiko for store tap (tail risk).
  • Historisk IR er ikke nødvendigvis en garanti for fremtidig prestasjon.
Investorer bør derfor bruke IR sammen med andre mål som Sharpe ratio, maksimalt tap (drawdown) og kostnadsandeler.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: En IR på 1,0 betyr alltid at fondet er en god investering. Sannhet: En IR på 1,0 kan oppnås med liten meravkastning hvis tracking error er tilsvarende liten. For eksempel kan 0,5 % meravkastning og 0,5 % tracking error gi IR = 1,0, men 0,5 % meravkastning er kanskje ikke nok til å dekke høyere forvaltningshonorar. Se alltid på den absolutte meravkastningen.

Misforståelse 2: IR kan sammenlignes på tvers av ulike fondskategorier. Sannhet: IR er kun meningsfull når man sammenligner fond som har samme referanseindeks og samme aktivaklasse. En IR på 0,8 i et high yield-fond er ikke direkte sammenlignbar med en IR på 0,8 i et globalt aksjefond.

Misforståelse 3: Høy IR er det samme som høy avkastning. Sannhet: IR måler risikojustert meravkastning, ikke absolutt avkastning. Et fond kan ha lav absolutt avkastning, men likevel høy IR hvis benchmark har prestert enda dårligere.

Misforståelse 4: IR er et pålitelig mål for korte perioder. Sannhet: IR bør beregnes over minst tre år, helst fem år eller mer, for å jevne ut kortsiktige svingninger. Ett års IR kan være misvisende på grunn av tilfeldigheter.

Oppsummering

High yield-fond information ratio er et kraftfullt verktøy for å vurdere om en aktiv forvalter av høyrenteobligasjonsfond skaper merverdi etter å ha tatt hensyn til risikoen som tas i forhold til markedet. Ved å kombinere meravkastning og tracking error gir IR et nyansert bilde som går utover ren avkastning.

For norske investorer som vurderer high yield-fond, bør IR være en del av beslutningsgrunnlaget, sammen med kostnader, historisk avkastning og forvalterens erfaring. En IR over 0,5 er et godt tegn, mens over 1,0 indikerer fremragende forvaltning. Husk imidlertid at IR har begrensninger – den er avhengig av benchmarkvalg og kan være ustabil over tid.

Bruk IR som et filter for å identifisere fond som har levert konsistent meravkastning, men suppler alltid med andre analyser. I et marked preget av høy risiko og høye honorarer kan IR være forskjellen mellom å velge en forvalter som virkelig kan kunsten, og en som bare har flaks.