Hva er high-water mark i high yield-fond? Forklart med eksempler

Hva er high yield-fond high-water mark?

High yield-fond er fond som investerer i obligasjoner med lav kredittrating, ofte kalt «high yield» eller «junk bonds». Disse obligasjonene gir høyere rente for å kompensere for økt risiko for mislighold. Forvaltningen av slike fond krever spesialkompetanse, og mange high yield-fond opererer med resultatbaserte honorarer for å motivere forvalteren.

High-water mark er en mekanisme som brukes i fond med resultathonorar. Det er det høyeste netto aktivaverdien (NAV) per andel fondet noensinne har oppnådd. Forvalteren får først utbetalt resultathonorar når fondets verdi overstiger dette tidligere toppunktet. Hvis fondet faller i verdi, må det først klatre tilbake til high-water mark før nytt resultathonorar kan opptjenes.

Kombinasjonen av high yield-fond og high-water mark er vanlig i hedgefond og alternative investeringsfond. For investorer gir dette en trygghet: du betaler ikke for forvalterens arbeid med å gjenopprette tapte verdier, kun for faktisk vekst utover tidligere rekord.

Forstå high yield-fond high-water mark

For å forstå high-water mark må vi først se på hvordan resultathonorar vanligvis fungerer. Et resultathonorar er en andel av fondets avkastning som tilfaller forvalteren. Uten en high-water mark kunne forvalteren få honorar for oppgang etter et stort fall, selv om fondet fortsatt er langt under tidligere topp. Det ville være urettferdig for investorene.

High-water mark løser dette ved å sette en absolutt grense. La oss si et high yield-fond starter med NAV på 100 kroner per andel. Fondet stiger til 120 kroner, og forvalteren får resultathonorar på oppgangen fra 100 til 120. Deretter faller fondet til 80 kroner. Når fondet senere stiger til 110 kroner, har det ikke passert high-water mark på 120, så forvalteren får ingen resultathonorar før fondet overstiger 120 kroner.

I high yield-fond er dette spesielt viktig fordi disse fondene ofte har høyere volatilitet. Kursene kan svinge mye på grunn av endringer i kredittmarkedet, renter eller økonomiske sykluser. High-water mark beskytter investorer mot å betale honorar for midlertidige oppganger som bare delvis gjenoppretter tap.

Hvordan fungerer high yield-fond high-water mark?

Mekanismen implementeres i fondets vedtekter. Forvaltningsselskapet registrerer den høyeste NAV-verdien som er oppnådd på noen målingsdato (ofte daglig, månedlig eller kvartalsvis). Når resultathonoraret skal beregnes, sammenlignes gjeldende NAV med high-water mark. Hvis gjeldende NAV er høyere, beregnes honoraret på differansen. High-water mark oppdateres deretter til den nye toppverdien.

I praksis kan det være flere detaljer. Noen fond bruker en «hard» high-water mark som aldri nullstilles, mens andre kan ha en «soft» versjon som tilbakestilles årlig eller etter utbetaling av honorar. For high yield-fond er det vanlig med en hard high-water mark for å sikre langsiktig insentiv.

Et eksempel med tall i norske kroner:

Historisk bakgrunn

High-water mark-konseptet oppsto i hedgefondindustrien på midten av 1900-tallet. Alfred Winslow Jones, som regnes som far til hedgefond, introduserte en honorarmodell som koblet forvalterens avlønning til resultater. For å unngå at forvaltere fikk honorar for volatilitet uten reell verdiskaping, ble high-water mark etter hvert standard.

I high yield-markedet ble mekanismen vanligere utover 1980- og 1990-tallet, da flere fond begynte å investere i høyrenteobligasjoner. Etter finanskrisen i 2008 ble investorer mer opptatt av åpenhet og rettferdig honorering, og high-water mark ble et viktig krav fra institusjonelle investorer.

I Norge har high-water mark tradisjonelt vært mest utbredt i hedgefond og eiendomsfond, men flere norske obligasjonsfond med resultathonorar har også tatt i bruk mekanismen. Finanstilsynet stiller krav om tydelig informasjon om honorarmodeller i fondsprospekter, noe som har økt bevisstheten blant norske investorer.

Praktisk eksempel

Tenk deg et norsk high yield-fond kalt «Norsk Høyrente OB» som investerer i obligasjoner utstedt av mellomstore norske selskaper. Fondet har et resultathonorar på 20 % av avkastningen over high-water mark. Startkurs er 1000 kroner per andel.

Etter ett år har fondet steget til 1150 kroner. High-water mark settes til 1150, og forvalteren får 20 % av oppgangen på 150 kroner, altså 30 kroner per andel. Året etter faller markedet, og fondet synker til 950 kroner. High-water mark forblir 1150.

Tredje år stiger fondet til 1100 kroner. Siden 1100 er under 1150, utløses intet resultathonorar. Fjerde år stiger det til 1250 kroner. Nå overstiger det high-water mark med 100 kroner. Forvalteren får 20 % av 100 kroner = 20 kroner per andel. High-water mark oppdateres til 1250.

Dette eksemplet viser at investoren slipper å betale honorar for oppgangen fra 950 til 1100, som bare delvis kompenserte for tapet. Først når fondet slår sin tidligere rekord, deler forvalteren i overskuddet.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Beskytter investorer mot å betale honorar for å gjenopprette tap.
• Gir forvalteren insentiv til å fokusere på langsiktig verdiskaping, ikke kortsiktige svingninger.
• Øker åpenheten og rettferdigheten i honorarmodellen.
• Spesielt nyttig i volatile aktivaklasser som high yield-obligasjoner.

Ulemper:

• Kan føre til at forvalteren tar for mye risiko for å slå high-water mark raskt.
• Forvalteren kan bli motløs etter store tap, siden det kan ta lang tid å nå ny topp.
• Administrativt krevende å beregne og oppdatere high-water mark, spesielt i fond med mange andelsklasser.
• Noen fond har kompliserte regler for nullstilling (f.eks. etter uttak), noe som kan forvirre investorer.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: High-water mark er det samme som NAV. Nei, high-water mark er en historisk topp, mens NAV er dagens verdi. De kan være like hvis fondet er på rekordnivå, men ellers er high-water mark høyere.

Misforståelse 2: High-water mark nullstilles hvert år. Ikke nødvendigvis. De fleste harde high-water mark nullstilles aldri, med mindre fondet avvikles eller vedtektene sier noe annet. Noen fond har årlig nullstilling, men det er mindre gunstig for investorer.

Misforståelse 3: High-water mark gjelder bare for hedgefond. Selv om det er mest utbredt der, finnes det også i enkelte aksjefond, obligasjonsfond og private equity-fond. High yield-fond med resultathonorar bruker det ofte.

Misforståelse 4: High-water mark sikrer at forvalteren ikke får honorar ved fall. Det stemmer delvis. Forvalteren får ikke honorar for oppgang etter fall før toppen er passert, men de kan fortsatt få fast forvaltningshonorar (løpende kostnad) uavhengig av resultat.

Oppsummering

High-water mark er et viktig verktøy for å skape samsvar mellom forvalters og investors interesser i high yield-fond. Det hindrer at forvalteren belønnes for å gjenopprette tapte verdier og sikrer at resultathonorar kun betales for faktisk meravkastning utover tidligere rekord.

For norske investorer som vurderer high yield-fond, bør du alltid undersøke om fondet har high-water mark, hvordan den beregnes, og om den er hard eller myk. Les fondsprospektet nøye og vurder om honorarmodellen er rettferdig gitt fondets risikonivå.

Selv om high-water mark ikke er en garanti for god avkastning, gir den en mer transparent og rettferdig honorarstruktur. I et marked med høy volatilitet, som high yield-obligasjoner, kan denne mekanismen utgjøre en stor forskjell for din totale avkastning over tid.