Hva er bank tapsgrad trend? – Forstå utviklingen av bankens tap

Hva er bank tapsgrad trend?

Bank tapsgrad trend er utviklingen av bankens tapsgrad over tid. Tapsgraden i seg selv er et nøkkeltall som viser hvor stor andel av bankens utlån som går tapt, typisk uttrykt i prosent. Trenden beskriver om denne prosenten øker, synker eller er stabil over en periode – for eksempel kvartalsvis eller årlig.

For investorer og analytikere er trenden ofte viktigere enn det absolutte nivået på tapsgraden. En bank kan ha en lav tapsgrad, men hvis trenden er sterkt stigende, kan det være et tidlig varsel om fremtidige problemer. Motsatt kan en bank med en litt høyere tapsgrad som er synkende, være i ferd med å bedre kredittkvaliteten.

Trenden påvirkes av flere faktorer: makroøkonomiske forhold som BNP-vekst og arbeidsledighet, rentenivået, bankens egen risikostyring og sammensetningen av utlånsporteføljen. I Norge har tapsgradene historisk vært lave sammenlignet med mange andre land, men de varierer mellom ulike banktyper – forretningsbanker, sparebanker og boligkredittselskaper.

For å beregne trenden bruker man tidsseriedata. Man kan for eksempel se på om tapsgraden har økt med 0,1 prosentpoeng per år de siste fem årene, eller om den har flatet ut etter en topp. En enkel lineær regresjon eller glidende gjennomsnitt kan hjelpe med å identifisere retningen.

Forstå bank tapsgrad trend

For å forstå bank tapsgrad trend må man først vite hva som driver endringer i tapsgraden. Tapsgraden øker når banken må avskrive større deler av utlånene som tap, eller når utlånsvolumet synker uten at tapene reduseres tilsvarende. Det motsatte skjer når tapene minker eller utlånsvolumet vokser raskere enn tapene.

En viktig innsikt er at trenden kan være syklisk. I oppgangstider med lav arbeidsledighet og stigende eiendomspriser, har norske banker ofte svært lave tapsgrader – ofte under 0,2 prosent. I nedgangstider, som under finanskrisen i 2008–2009 eller oljeprisfallet i 2014–2016, økte tapsgradene markant, spesielt for banker med stor eksponering mot næringseiendom og offshore.

Trenden må også ses i lys av bankens utlånsvekst. Hvis en bank øker utlånene raskt, kan tapsgraden midlertidig falle fordi nevneren (utlån) vokser, selv om tapene i kroner øker. Derfor bør man også se på utviklingen i absolutte tapstall. En sunn trend er når tapsgraden holder seg lav og stabil over tid, samtidig som utlånsveksten er moderat og bærekraftig.

For norske investorer er det nyttig å følge tapsgrad trend for de største bankene som DNB, Sparebank 1-gruppen og Nordea Norge. Disse publiserer kvartalsvise rapporter med detaljerte tall. Finanstilsynet og Norges Bank utgir også jevnlig analyser av kredittkvaliteten i norsk banksektor, noe som gir et nyttig sammenligningsgrunnlag.

Hvordan fungerer bank tapsgrad trend?

Bank tapsgrad trend fungerer som en tidsserieindikator. Den beregnes ved å samle inn tapsgraden for hver periode (kvartal eller år) og plotte disse verdiene over tid. Deretter kan man analysere retningen, stabiliteten og eventuelle brudd i mønsteret.

Formelen for tapsgraden er:

Tapsgrad (%) = (Tap på utlån i perioden / Gjennomsnittlig utlånsvolum i perioden) × 100

Tap på utlån omfatter både konstaterte tap og nedskrivninger som banken har foretatt. Gjennomsnittlig utlånsvolum brukes for å jevne ut svingninger i balansen. Trenden kan beregnes på flere måter, for eksempel ved å sammenligne tapsgraden i samme kvartal år over år (YoY) for å fjerne sesongeffekter, eller ved å bruke et glidende gjennomsnitt over fire kvartaler for å se den underliggende trenden.

Eksempel: En norsk sparebank har følgende tapsgrader over fem år:

For å gjøre trenden mer robust, kan man også se på glidende gjennomsnitt. For eksempel et 4-kvartalers glidende gjennomsnitt vil jevne ut kortsiktige svingninger og gi et klarere bilde av den underliggende utviklingen.

Historisk bakgrunn

Norsk bankhistorie har flere perioder med markante endringer i tapsgrad trend. Den mest dramatiske var bankkrisen på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, da tapsgradene i enkelte banker oversteg 5 prosent. Årsakene var deregulering, for rask kredittvekst og et kraftig eiendomsprisfall. Etter denne krisen ble reguleringene strammet inn, og bankene ble mer konservative.

Under finanskrisen i 2008–2009 økte tapsgradene igjen, men langt mindre enn i mange andre land. Norske banker hadde relativt lav eksponering mot subprime-lån og var godt kapitalisert. Tapsgradene toppet seg rundt 0,8–1,0 prosent for næringsbanker, men boliglånstapene forble svært lave.

I perioden 2010–2019 var tapsgrad trenden generelt fallende, med enkelte oppbluss knyttet til oljeprisfallet i 2014–2016. Banker med stor eksponering mot offshore og leverandørindustri opplevde da en midlertidig økning. Etter 2016 falt tapsgradene igjen til historisk lave nivåer, ofte under 0,1 prosent for de største bankene.

Under koronapandemien i 2020 økte tapsavsetningene kraftig, men de faktiske tapene ble lavere enn fryktet takket være omfattende støtteordninger. Trenden siden 2021 har væ preget av økende renter og inflasjon, noe som har ført til en forsiktig oppgang i tapsgradene, spesielt for næringslån. Historien viser at tapsgrad trend er sterkt korrelert med konjunktursyklusen, men også påvirket av regulatoriske endringer og bankens egen risikokultur.

Praktisk eksempel

La oss se på en fiktiv norsk sparebank, «Fjord Sparebank». Banken har en utlånsportefølje på omtrent 50 milliarder kroner, fordelt på 60 prosent boliglån og 40 prosent næringslån. Her er tapsgradene de siste seks årene:

Videre må du se på årsakene. Banken opplyser at økningen i 2022–2023 skyldes noen få større engangstap på næringseiendom. Uten disse ville tapsgraden vært rundt 0,25 prosent. Det betyr at trenden er påvirket av spesifikke hendelser, ikke en generell svekkelse av kredittkvaliteten. Likevel bør du følge med på om flere slike tap oppstår.

For å få et mer nyansert bilde kan du også beregne trenden ekskludert engangstap. Da får du en flatere trend, noe som tyder på at den underliggende kredittkvaliteten er stabil. Dette eksemplet viser viktigheten av å grave i detaljene bak tallene.

Fordeler og ulemper

Fordeler med å følge bank tapsgrad trend:

• Tidlig varsling: En økende trend kan fange opp problemer før de blir alvorlige, for eksempel før misligholdsraten stiger.
• Sammenlignbarhet: Trenden gjør det enkelt å sammenligne banker over tid og på tvers av institusjoner, forutsatt at de bruker samme regnskapsstandard.
• Enkel å forstå: Konseptet er intuitivt – høyere tap er dårlig, lavere tap er bra – og trenden gir en retningsindikator.
• Historisk mønster: Langsiktige trender kan avdekke sykliske mønstre og hjelpe investorer å posisjonere seg.

Ulemper:

• Historisk trend garanterer ikke fremtiden. En bank med fallende tapsgrad kan plutselig oppleve store tap på grunn av uforutsette hendelser.
• Regnskapspraksis påvirker tallene. Endringer i nedskrivningsmodeller (for eksempel overgang til IFRS 9) kan gi brudd i trenden som ikke gjenspeiler reell kredittkvalitet.
• Fokuserer bare på tap, ikke på inntjening. En bank kan ha lav tapsgrad fordi den tar for liten risiko, noe som kan gi lav avkastning.
• Kan være støyende på kort sikt. Enkeltkvartaler kan gi store utslag på grunn av store enkeltengasjementer.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en lav tapsgrad alltid er et tegn på en sunn bank. Det stemmer ikke nødvendigvis. En bank kan ha lav tapsgrad fordi den kun låner ut til svært kredittverdige kunder, men da går den glipp av høyere renteinntekter. Resultatet kan være lav lønnsomhet. Omvendt kan en bank med litt høyere tapsgrad ha høyere inntjening som mer enn kompenserer for tapene.

En annen misforståelse er at en økende tapsgrad trend alltid betyr at banken er i trøbbel. Økningen kan være midlertidig, for eksempel på grunn av en stor enkeltkunde som går konkurs, eller som følge av en regnskapsmessig endring. Det er viktig å skille mellom sykliske svingninger og strukturelle forverringer.

Mange tror også at tapsgrad trend alene er tilstrekkelig for å vurdere en banks kredittrisiko. I virkeligheten må den ses i sammenheng med utlånsvekst, porteføljesammensetning og makroøkonomiske utsikter. En bank med raskt voksende utlån kan ha fallende tapsgrad, men risikoen kan øke fordi nye utlån ofte har høyere risiko.

Endelig forveksles ofte tapsgrad med misligholdsgrad (non-performing loans ratio). Tapsgraden viser faktiske tap, mens misligholdsgraden viser lån som er forsinket med betalinger. En stigende misligholdsgrad kan være en forløper til økte tap, men ikke alle mislighold ender med tap. Derfor bør begge indikatorene følges.

Oppsummering

Bank tapsgrad trend er en nyttig indikator for investorer som ønsker å forstå utviklingen i en banks kredittkvalitet over tid. Trenden viser om tapsgraden er på vei opp eller ned, og kan gi tidlige signaler om endringer i risikobildet.

For å tolke trenden riktig må man ta hensyn til makroøkonomiske forhold, bankens utlånsvekst, porteføljesammensetning og eventuelle engangshendelser. Sammenligning med bransjesnitt og historiske mønstre gir verdifull kontekst.

Husk at tapsgrad trend ikke bør stå alene. Den er mest nyttig når den kombineres med andre nøkkeltall som nedskrivningsgrad, mislighold, lønnsomhet og kapitaldekning. For norske investorer er det relativt enkelt å finne data i bankenes kvartalsrapporter og i Finanstilsynets analyser.

Ved å følge tapsgrad trend over tid kan du få et bedre grunnlag for å vurdere om en bank er på rett kurs, eller om det er grunn til å være forsiktig. Det er et verktøy som hjelper deg å se skogen for bare trær – men du må fortsatt studere hvert enkelt tre nøye.