Hva er bank avkastning på investert kapital? - Forklaring og eksempler

Hva er Bank avkastning på investert kapital?

Bank avkastning på investert kapital, ofte forkortet ROIC (fra engelsk Return on Invested Capital), er et lønnsomhetsmål som viser hvor mye overskudd en bank genererer i forhold til den totale kapitalen den har til rådighet. For banker består denne kapitalen både av egenkapital (aksjekapital og opptjent egenkapital) og gjeld, som innskudd, obligasjonslån og ansvarlig lånekapital. ROIC skiller seg dermed fra egenkapitalavkastning (ROE), som kun ser på avkastningen på egenkapitalen.

Målet er spesielt nyttig fordi det tar hensyn til bankens kapitalstruktur. En bank som finansierer seg mye med gjeld (innskudd) kan ha høy ROE, men ROIC gir et mer rettferdig bilde av den underliggende driften. Hvis banken har en ROIC som overstiger dens vektede gjennomsnittlige kapitalkostnad (WACC), skaper den verdi for aksjonærene. I motsatt fall ødelegger den verdi.

For investorer som analyserer norske banker, er ROIC et sentralt nøkkeltall. Det brukes ofte i sammenligninger mellom banker, uavhengig av størrelse og gjeldsgrad. En bank med stabil og høy ROIC over tid anses som mer robust og bedre drevet enn en med lav eller svingende ROIC.

Forstå Bank avkastning på investert kapital

For å forstå ROIC for banker må vi først se på hva investert kapital betyr i denne sammenhengen. Investert kapital er summen av egenkapital og all gjeld som bærer en kostnad (rentebærende gjeld). For banker er dette i praksis hele balansen minus kontanter og kontantekvivalenter, fordi kontanter ikke genererer avkastning. Likevel justeres ofte kontanter ut for å få et mer presist bilde.

Netto driftsresultat etter skatt (NOPAT) er overskuddet fra bankens kjernevirksomhet, justert for skatt. For banker inkluderer dette netto renteinntekter, provisjonsinntekter og andre driftsinntekter, fratrukket driftskostnader og tap på utlån. Skattekostnaden trekkes fra for å få et resultat som er sammenlignbart på tvers av banker med ulik skattesituasjon.

ROIC viser hvor mange øre overskudd banken tjener per krone investert kapital. En ROIC på 10% betyr at for hver 100 kroner banken har bundet i kapital, genererer den 10 kroner i overskudd etter skatt. Dette målet er spesielt relevant fordi banker er svært kapitalintensive og har høye krav til kapitaldekning fra myndighetene.

Hvordan fungerer Bank avkastning på investert kapital?

Beregningen av ROIC for banker følger samme logikk som for andre selskaper, men med justeringer for finansielle virksomheter. Formelen er:

ROIC = (Netto driftsresultat etter skatt) / (Investert kapital)

Hvor:

• Netto driftsresultat etter skatt (NOPAT): Bankens driftsresultat minus skatt. For banker kan dette finnes i resultatregnskapet som resultat før skattekostnad justert for skatt.
• Investert kapital: Sum egenkapital + rentebærende gjeld – kontanter og kontantekvivalenter. Alternativt kan man bruke total balanse minus ikke-rentebærende gjeld og kontanter.

For å tolke ROIC må man sammenligne med bankens kapitalkostnad (WACC). WACC for banker er ofte lavere enn for andre selskaper fordi gjeld (innskudd) er billig. Hvis ROIC er høyere enn WACC, skaper banken verdi. Hvis den er lavere, ødelegger den verdi.

I praksis publiserer de fleste norske banker ikke ROIC direkte, men investorer kan beregne det selv fra årsrapporter. Det er viktig å være konsekvent i definisjonen av investert kapital for å kunne sammenligne over tid og mellom banker.

Historisk bakgrunn

ROIC som begrep ble populært på 1990-tallet gjennom arbeidet til konsulentselskaper som McKinsey og forfattere som Joel Stern. For banker fikk målet økt betydning etter finanskrisen i 2008, da det ble tydelig at høy egenkapitalavkastning ikke nødvendigvis reflekterte sunn drift. Mange banker hadde høy ROE fordi de var høyt belånt, men lav ROIC avslørte at den underliggende lønnsomheten var svak.

I Norge har banknæringen gjennomgått store endringer. Etter bankkrisen på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet ble kapitalkravene skjerpet. Innføringen av Basel-regelverket (Basel II i 2004, Basel III etter 2010) tvang banker til å holde mer egenkapital. Dette presset ROIC ned på kort sikt, men gjorde banksystemet mer stabilt.

En linjegraf som viser gjennomsnittlig ROIC for norske banker fra 2000 til 2023 ville vist en nedgang fra rundt 15% på tidlig 2000-tall til 6-8% etter finanskrisen, før en gradvis bedring til 10-12% de siste årene. Økningen skyldes høyere renter, bedre kostnadskontroll og konsolidering i sektoren.

Praktisk eksempel

La oss se på en fiktiv norsk bank, Fjordbanken ASA. I 2023 hadde banken et netto driftsresultat etter skatt på 1,2 milliarder kroner. Investert kapital (egenkapital pluss rentebærende gjeld minus kontanter) utgjorde 10 milliarder kroner. ROIC blir da 1,2 / 10 = 12,0%.

Til sammenligning hadde banken en egenkapitalavkastning (ROE) på 15,0% samme år. Forskjellen skyldes at banken har en betydelig gjeldsfinansiering som løfter ROE over ROIC. Ved å studere ROIC ser investoren at den underliggende driften gir 12% avkastning på all kapital, noe som er solid for en norsk bank.

Tabellen under viser ROIC for noen fiktive norske banker i 2022 og 2023:

Bank	ROIC 2022	ROIC 2023	Endring (prosentpoeng)
Fjordbanken ASA	11,5%	12,0%	+0,5
Nordlyset Sparebank	9,8%	10,2%	+0,4
Kystbanken AS	7,2%	6,8%	-0,4

Eksemplet viser at Fjordbanken har høyest og økende ROIC, mens Kystbanken sliter med sviktende lønnsomhet. En investor ville foretrekke Fjordbanken, forutsatt at risikonivået er akseptabelt.

Fordeler og ulemper

Fordeler med ROIC for banker:

• Gir et helhetlig bilde av lønnsomhet uavhengig av kapitalstruktur.
• Gjør det mulig å sammenligne banker med ulik gjeldsgrad.
• Identifiserer om banken skaper eller ødelegger verdi (sammenlignet med WACC).
• Er mindre påvirket av kortsiktige finansielle manøvrer enn ROE.

Ulemper:

• Krever justeringer for å få et konsistent mål på tvers av banker. Ulike definisjoner av investert kapital kan gi ulike resultater.
• Tar ikke hensyn til risiko. En bank kan ha høy ROIC ved å ta stor kredittrisiko, noe som kan gi tap senere.
• Kan være vanskelig å beregne for investorer som ikke har tilgang til detaljerte regnskaper.
• Historiske tall er ikke nødvendigvis veiledende for fremtidig avkastning.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy ROIC alltid er bra. En bank kan oppnå høy ROIC ved å ta for høy risiko, for eksempel ved å ha en aggressiv utlånspolitikk med høy rentemargin, men dette kan føre til store tap i en nedgangskonjunktur. Derfor må ROIC alltid vurderes sammen med risikomål som andel misligholdte lån.

En annen misforståelse er at ROIC og ROE er det samme. Som vi har sett, inkluderer ROIC både egenkapital og gjeld, mens ROE bare ser på egenkapitalen. For banker som er høyt belånt, vil ROE ofte være høyere enn ROIC. En investor som kun ser på ROE kan overvurdere bankens lønnsomhet.

Noen tror også at ROIC er et mål på avkastningen aksjonærene får. Det stemmer ikke. ROIC måler avkastningen på all kapital, ikke bare aksjonærenes. Avkastningen til aksjonærene påvirkes av utbyttepolitikk og kursutvikling. ROIC er et verktøy for å vurdere hvor godt bankens ledelse forvalter selskapets ressurser.

Oppsummering

Bank avkastning på investert kapital (ROIC) er et sentralt nøkkeltall for å vurdere lønnsomheten til norske banker. Det måler hvor effektivt banken bruker sin totale kapital til å generere overskudd, uavhengig av hvordan kapitalen er finansiert. ROIC gir et mer rettferdig bilde enn ROE når man sammenligner banker med ulik gjeldsgrad.

For å bruke ROIC i praksis bør investorer beregne tallet selv fra bankens årsrapport, være konsekvente i definisjonen, og sammenligne med bankens kapitalkostnad. En stabil og høy ROIC over tid er et tegn på god drift og konkurransekraft.

Husk at ROIC ikke står alene. Det bør alltid ses i sammenheng med risikofaktorer, regulatoriske krav og andre finansielle nøkkeltall. For norske investorer er ROIC et uvurderlig verktøy i jakten på solide bankinvesteringer.