Hva er AIF-fond active share? – Forklaring og eksempler

Hva er AIF-fond active share?

AIF-fond active share er en kombinasjon av to begreper: AIF-fond og active share. AIF står for alternative investeringsfond, en kategori fond som omfatter hedgefond, eiendomsfond, private equity-fond og andre spesialiserte fond som ikke er UCITS-fond. I Norge reguleres AIF-fond av lov om forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-loven) fra 2014. Active share er et mål som kvantifiserer hvor stor andel av et fonds portefølje som avviker fra en referanseindeks.

Når vi snakker om AIF-fond active share, refererer vi til bruken av active share som et verktøy for å vurdere graden av aktiv forvaltning i et AIF-fond. Dette er spesielt nyttig for investorer som ønsker å forstå om fondet faktisk tar aktive posisjoner eller om det i praksis ligger tett opp til indeksen. For AIF-fond, som ofte har større investeringsfrihet enn tradisjonelle aksjefond, kan active share gi innsikt i hvor mye forvalteren avviker fra markedet.

Active share beregnes som summen av de absolutte forskjellene mellom fondets vekter og indeksens vekter for hvert verdipapir, delt på to. Resultatet angis i prosent. En active share på 100 % betyr at fondet ikke har noen overlapp med indeksen, mens 0 % betyr at fondet er en perfekt kopi av indeksen. For AIF-fond er det ikke uvanlig å se active share på 80–100 %, fordi mange av disse fondene har mandat til å ta konsentrerte posisjoner eller investere i eiendeler som ikke inngår i standardindekser.

Forstå AIF-fond active share

For å forstå AIF-fond active share må man først skille mellom aktiv og passiv forvaltning. Aktiv forvaltning innebærer at forvalteren tar bevisste valg for å slå markedet, mens passiv forvaltning følger en indeks. Active share er et kvantitativt mål som fanger opp nettopp dette skillet. Jo høyere active share, desto mer avviker fondets beholdning fra indeksen, og desto mer «aktiv» er forvaltningen.

For AIF-fond er active share særlig relevant fordi disse fondene ofte markedsføres som aktive strategier. Investorer betaler gjerne høyere forvaltningshonorar for AIF-fond i forventning om at forvalteren skal levere meravkastning. Active share kan hjelpe investorer med å vurdere om fondet faktisk er så aktivt som påstått. Et fond med lav active share som likevel tar høye honorarer, kan være et dårlig kjøp.

Det er imidlertid viktig å huske at active share ikke måler kvaliteten på forvaltningen. Et fond kan ha høy active share og likevel prestere dårlig, for eksempel ved å ta feil aktive posisjoner. Omvendt kan et fond med moderat active share levere god risikojustert avkastning hvis posisjonene er riktige. Derfor bør active share alltid ses i sammenheng med andre mål som tracking error, alfa og Sharpe-ratio.

Hvordan fungerer AIF-fond active share?

Active share beregnes ved å sammenligne vektene til hvert enkelt verdipapir i fondet med vektene i referanseindeksen. Formelen er:

Active share = (1/2) × Σ |w_f,i - w_b,i|

Her er w_f,i vekten av verdipapir i i fondet, w_b,i er vekten av samme verdipapir i indeksen, og Σ betyr at vi summerer over alle verdipapirer. Absoluttverdien sørger for at både over- og undervekt bidrar positivt til målet. Divisjonen med 2 gjør at active share alltid ligger mellom 0 % og 100 %.

La oss ta et enkelt eksempel med et norsk AIF-fond som investerer i tre aksjer: Equinor, DNB og Telenor. Referanseindeksen har følgende vekter: Equinor 40 %, DNB 30 %, Telenor 30 %. Fondet har derimot valgt å overvekte Equinor og DNB, og ikke eie Telenor i det hele tatt. Fondets vekter er: Equinor 50 %, DNB 50 %, Telenor 0 %.

Beregningen blir: |50 % - 40 %| = 10 % |50 % - 30 %| = 20 % |0 % - 30 %| = 30 % Sum = 10 % + 20 % + 30 % = 60 % Active share = 60 % / 2 = 30 %

Dette betyr at 30 % av fondets portefølje avviker fra indeksen. Resten av porteføljen (70 %) er i praksis identisk med indeksen. Jo flere og større avvik, desto høyere active share. For AIF-fond som investerer i unoterte eiendeler eller derivater, kan active share være vanskeligere å beregne fordi det ikke finnes en standardisert referanseindeks. I slike tilfeller må man ofte tilpasse indeksen eller bruke andre mål.

Historisk bakgrunn

Active share ble introdusert i 2009 av forskerne Martijn Cremers og Antti Petajisto i artikkelen «How Active Is Your Fund Manager? A New Measure That Predicts Performance». De viste at fond med høy active share i gjennomsnitt hadde bedre avkastning enn fond med lav active share, justert for risiko. Studien ble raskt populær blant investorer og forvaltere, og active share ble et standardmål i bransjen.

I Norge har active share fått økt oppmerksomhet i takt med veksten av AIF-fond. AIF-loven trådte i kraft i 2014 og åpnet for at norske forvaltere kunne etablere alternative investeringsfond med større fleksibilitet. Samtidig økte interessen for å måle hvor aktive disse fondene faktisk var. Norske fondsforvaltere som Delphi, Alfred Berg og Odin har blitt analysert med active share i flere rapporter.

Det er verdt å merke seg at active share har fått kritikk. Noen hevder at målet er for enkelt og at det ikke fanger opp viktige nyanser, for eksempel at to fond med samme active share kan ha svært ulik risikoprofil. Likevel er active share i dag et av de mest brukte målene for å vurdere aktiv forvaltning, spesielt innenfor aksjefond og hedgefond.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk AIF-fond kalt «Norsk Aktivt Verdifond». Fondet forvalter 100 millioner kroner og har mandat til å investere i norske aksjer. Referanseindeksen er Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX). Per 31. desember 2024 har fondet følgende beholdning:

Dette indikerer at fondet har en moderat grad av aktiv forvaltning. 32 % av porteføljen avviker fra indeksen, hovedsakelig på grunn av kontantbeholdningen og manglende eksponering mot mange av de mindre selskapene i indeksen. For en investor som ønsker høy aktiv forvaltning, kan dette være for lavt. Hvis fondet derimot hadde hatt active share på 80 % eller mer, ville det indikert en langt mer aktiv strategi.

Tabellen viser også at active share fanger opp både overvekt (f.eks. DNB) og undervekt (f.eks. Telenor). Kontanter behandles som et eget verdipapir med null vekt i indeksen, noe som ofte gir et betydelig bidrag til active share for fond som holder mye kontanter.

Fordeler og ulemper

Fordelene med active share er flere. For det første er målet enkelt å forstå og beregne. Det gir et intuitivt bilde av hvor aktivt et fond forvaltes. For det andre er det lett å sammenligne på tvers av fond og kategorier. For det tredje har forskning vist at active share kan ha prediktiv verdi – fond med høy active share har historisk hatt en tendens til å levere bedre avkastning, selv om dette ikke er en garanti.

Ulempene er likevel betydelige. Active share tar ikke hensyn til korrelasjonen mellom verdipapirene. To fond kan ha samme active share, men det ene kan ha en portefølje som er svært lik indeksen i risikoprofil, mens det andre kan ha helt andre risikofaktorer. Active share sier heller ingenting om risikojustert avkastning – et fond med høy active share kan ta stor risiko og tape mye. I tillegg kan active share manipuleres ved å holde mange små posisjoner som avviker marginalt fra indeksen, noe som gir høy active share uten at forvalteren nødvendigvis tar store aktive veddemål.

For AIF-fond er det også en utfordring at referanseindeksen ofte ikke er godt tilpasset fondets investeringsunivers. For eksempel kan et eiendomsfond ha en indeks som består av børsnoterte eiendomsselskaper, mens fondet selv investerer direkte i fysisk eiendom. Da blir active share mindre meningsfylt. Investorer bør derfor alltid vurdere active share i lys av fondets mandat og investeringsstrategi.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy active share automatisk betyr bedre avkastning. Det er ikke tilfellet. Høy active share betyr bare at fondet avviker mye fra indeksen. Om dette avviket lønner seg, avhenger av forvalterens dyktighet. Et fond kan ha 100 % active share og likevel tape penger hvis forvalteren tar feil posisjoner.

En annen misforståelse er at active share er det samme som tracking error. Tracking error måler volatiliteten i fondets meravkastning i forhold til indeksen, mens active share måler porteføljeavviket på et gitt tidspunkt. To fond med samme active share kan ha svært ulik tracking error. For eksempel kan et fond som overvekter én aksje med 10 % ha høy tracking error hvis aksjen er volatil, mens et annet fond med samme active share fordelt på mange små avvik kan ha lav tracking error.

En tredje misforståelse er at AIF-fond alltid har høy active share. Mange AIF-fond, for eksempel fond-i-fond eller indeksnære hedgefond, kan ha lav active share. Det er viktig å sjekke active share for hvert enkelt fond, uavhengig av fondskategori. Til slutt tror noen at active share er et mål på forvalterens aktive innsats. Men active share sier ingenting om hvor mye forvalteren faktisk handler eller analyserer – det er et stillbilde av porteføljesammensetningen.

Oppsummering

AIF-fond active share er et nyttig verktøy for å vurdere graden av aktiv forvaltning i alternative investeringsfond. Målet beregnes som halvparten av summen av absolutte avvik mellom fondets og indeksens vekter, og uttrykkes i prosent. En høy active share indikerer at fondet tar aktive posisjoner, mens en lav active share tyder på indeksnær forvaltning.

For norske investorer er active share spesielt relevant når man vurderer AIF-fond som hedgefond, spesialfond eller eiendomsfond. Målet bør imidlertid aldri brukes isolert. Kombiner active share med tracking error, alfa og andre risikomål for å få et helhetlig bilde av fondets forvaltning. Husk også at active share ikke sier noe om forvalterens dyktighet – den måler kun avvik, ikke kvalitet.

Ved å forstå active share kan du som investor stille bedre spørsmål til fondsforvaltere og ta mer informerte valg om hvilke AIF-fond som passer din strategi. Enten du ønsker høy aktiv forvaltning eller en mer indeksnær tilnærming, gir active share et felles språk for å diskutere graden av aktiv forvaltning.