Zero coupon bond yield to maturity – forklart for norske investorer

Hva er zero coupon bond yield to maturity?

Zero coupon bond yield to maturity, eller avkastning til forfall for nullkupongobligasjoner, er et sentralt begrep i obligasjonsmarkedet. En nullkupongobligasjon er et gjeldsinstrument som ikke betaler periodiske renter (kuponger). I stedet utstedes den til en pris som er lavere enn pålydende verdi, og investoren får hele pålydende beløp ved forfall. Differansen mellom kjøpspris og innløsningsbeløp utgjør avkastningen.

Yield to maturity (YTM) er den årlige avkastningen investoren oppnår dersom obligasjonen holdes til forfall. For vanlige obligasjoner med kuponger tar YTM hensyn til både kupongbetalinger og kursgevinst/tap. For nullkupongobligasjoner er beregningen enklere fordi det kun er én kontantstrøm – innløsningsbeløpet ved forfall.

YTM uttrykkes som en årlig prosentsats og fungerer som et mål på den effektive renten investoren får. Det er et nyttig verktøy for å sammenligne ulike nullkupongobligasjoner med forskjellig løpetid og pris. I praksis er YTM det samme som internrenten (IRR) for en investering i en nullkupongobligasjon.

Forstå zero coupon bond yield to maturity

For å forstå YTM for nullkupongobligasjoner må vi se på sammenhengen mellom pris, pålydende og løpetid. Grunnprinsippet er at dagens markedspris skal tilsvare nåverdien av det framtidige innløsningsbeløpet, diskontert med YTM. Formelen er: Pris = Pålydende / (1 + YTM)^n, der n er antall år til forfall.

Ved å løse denne likningen for YTM får vi: YTM = (Pålydende / Pris)^(1/n) - 1. Dette viser at YTM avhenger av forholdet mellom pålydende og pris, samt løpetiden. Jo større rabatt (lavere pris i forhold til pålydende), desto høyere YTM. Tilsvarende vil en høyere pris gi lavere YTM.

Det er viktig å merke seg at YTM forutsetter at obligasjonen holdes til forfall. Dersom investoren selger obligasjonen før forfall, vil den faktiske avkastningen avhenge av markedsprisen på salgstidspunktet. I tillegg forutsetter YTM at utsteder ikke misligholder betalingen. For nullkupongobligasjoner er det ingen kuponger som må reinvesteres, så reinvesteringsrisikoen er fraværende.

Hvordan fungerer zero coupon bond yield to maturity?

YTM for en nullkupongobligasjon fungerer som et mål på den gjennomsnittlige årlige veksten i investeringen. Når du kjøper en nullkupongobligasjon, binder du kapitalen i en gitt periode, og ved forfall får du tilbake et større beløp. YTM forteller deg hvor mye kapitalen vokser hvert år, forutsatt at du holder til forfall.

Forholdet mellom pris og YTM er omvendt proporsjonalt. La oss se på en tabell som viser hvordan YTM endrer seg med prisen for en nullkupongobligasjon med pålydende 1000 kroner og 5 år til forfall:

Løpetiden påvirker også YTM. For en gitt pris vil en lengre løpetid gi lavere YTM, fordi gevinsten spres over flere år. Omvendt vil en kortere løpetid gi høyere YTM for samme pris. Dette er viktig å ta hensyn til når man sammenligner nullkupongobligasjoner med ulik løpetid.

Historisk bakgrunn

Nullkupongobligasjoner ble først utstedt i større skala i USA på 1980-tallet, som et resultat av at investorer etterspurte instrumenter med forutsigbar avkastning uten reinvesteringsrisiko. De ble raskt populære blant pensjonsfond og andre langsiktige investorer. I Norge har nullkupongobligasjoner vært mindre vanlige enn kupongobligasjoner, men de finnes både som statspapirer og bedriftsobligasjoner.

Norske statskasseveksler er et eksempel på kortsiktige nullkuponginstrumenter utstedt av Norges Bank. De har løpetid på inntil ett år og brukes ofte av pengemarkedsfond. For lengre løpetider utsteder enkelte norske selskaper nullkupongobligasjoner, men markedet er mindre likvid enn for statsobligasjoner.

I dag brukes nullkupongobligasjoner internasjonalt for å konstruere såkalte «strip»-obligasjoner, der kupongene skilles fra hovedstolen og handles separat. Dette gir investorer fleksibilitet til å skreddersy kontantstrømmer. I Norge er strip-markedet begrenset, men konseptet er kjent blant profesjonelle investorer.

Praktisk eksempel

La oss ta et praktisk eksempel med norske kroner. En investor vurderer å kjøpe en nullkupongobligasjon utstedt av et norsk selskap. Obligasjonen har pålydende 100 000 kroner, løpetid 3 år, og prisen er 85 000 kroner (kurs 85).

Beregning av YTM: YTM = (100 000 / 85 000)^(1/3) - 1 = (1,1765)^0,3333 - 1 ≈ 0,0557 = 5,57 %. Investoren vil altså oppnå en årlig avkastning på 5,57 % dersom obligasjonen holdes til forfall.

Sammenligner vi med en bankkonto som gir 4 % rente, er nullkupongobligasjonen mer gunstig forutsatt at risikoen er akseptabel. Men vi må også ta hensyn til skatt. I Norge beskattes gevinsten på nullkupongobligasjoner som renteinntekt i det året obligasjonen forfaller. Det kan påvirke nettoavkastningen.

Tabellen under viser hvordan YTM endrer seg med ulike priser for den samme obligasjonen:

Fordeler og ulemper

Nullkupongobligasjoner har flere fordeler. For det første gir de en forutsigbar avkastning dersom de holdes til forfall, siden det ikke er noen kupongbetalinger som må reinvesteres. Dette eliminerer reinvesteringsrisikoen. For det andre kan de kjøpes til en rabatt, noe som gir mulighet for kursgevinst. For langsiktige investorer som pensjonssparing kan nullkupongobligasjoner være et godt verktøy for å sikre en bestemt fremtidig verdi.

Ulempene inkluderer mangelen på løpende inntekt. Investorer som trenger regelmessige rentebetalinger, må se etter andre instrumenter. I tillegg er nullkupongobligasjoner ofte mer prissensitive overfor renteendringer enn kupongobligasjoner med samme løpetid. Det betyr at kursen kan svinge mye i sekundærmarkedet før forfall.

Likviditetsrisikoen kan også være høyere, spesielt for norske bedriftsobligasjoner. Det kan være vanskelig å selge en nullkupongobligasjon før forfall uten å måtte gi et prisslag. Skattemessig behandles gevinsten som renteinntekt ved forfall, noe som kan gi en skattemessig ulempe sammenlignet med aksjer som har lavere skattesats på gevinst.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at YTM for en nullkupongobligasjon er det samme som kupongrenten. Siden nullkupongobligasjoner ikke har kupong, er kupongrenten null. YTM er derimot et mål på totalavkastningen og kan være betydelig høyere enn null.

En annen misforståelse er at YTM er en garantert avkastning. YTM forutsetter at obligasjonen holdes til forfall og at utsteder betaler tilbake hele pålydende. Dersom utsteder misligholder, eller hvis investoren selger før forfall til en annen pris, vil den faktiske avkastningen avvike fra YTM.

Mange tror også at nullkupongobligasjoner alltid er mindre risikable fordi de ikke har løpende betalinger. I virkeligheten kan de være mer volatile i pris enn kupongobligasjoner, spesielt ved lange løpetider. Investorer bør være klar over at markedsrenten påvirker kursen på nullkupongobligasjoner sterkt.

Oppsummering

Zero coupon bond yield to maturity er et enkelt, men kraftig verktøy for å vurdere avkastningen på nullkupongobligasjoner. Ved å forstå sammenhengen mellom pris, pålydende og løpetid kan investorer beregne den årlige avkastningen og sammenligne ulike obligasjoner.

For norske investorer er det viktig å ta hensyn til skatt, likviditet og risiko når de vurderer nullkupongobligasjoner. Selv om YTM gir en god indikasjon på forventet avkastning, er den ikke garantert. Nullkupongobligasjoner passer best for langsiktige investorer som ikke har behov for løpende inntekt og som ønsker å unngå reinvesteringsrisiko.

Ved å bruke formelen og eksemplene i denne artikkelen kan du selv regne ut YTM for enhver nullkupongobligasjon. Husk alltid å vurdere kredittrisikoen til utstederen og markedsforholdene før du investerer.