Yieldscenario – forstå avkastning i ulike markedsforhold

Hva er Yieldscenario?

Yieldscenario er et begrep som brukes for å beskrive den forventede avkastningen, eller yielden, fra en investering under gitte markedsforhold. Ordet er satt sammen av «yield» (avkastning) og «scenario» (framtidssituasjon). I praksis handler det om å analysere hvordan faktorer som rentenivå, økonomisk vekst, inflasjon og markedssentiment påvirker avkastningen på aksjer, obligasjoner og andre aktiva.

For en norsk investor kan et yieldscenario for eksempel være: «Hva skjer med utbytteandelen i OBX-indeksen dersom Norges Bank setter opp styringsrenten til 4,5 %?» Eller: «Hvor mye vil en portefølje med norske statsobligasjoner gi i avkastning dersom inflasjonen holder seg over 3 %?» Slike spørsmål er kjernen i yieldscenarioanalyse.

Yieldscenarioer brukes aktivt av både private investorer og profesjonelle forvaltere. De er spesielt nyttige i perioder med stor usikkerhet, som under renteomlegginger, resesjoner eller markedsuro. Ved å tenke i scenarioer unngår man å basere seg på én enkelt prognose og får et mer nyansert bilde av risiko og muligheter.

Det er viktig å skille mellom et yieldscenario og en enkel yieldberegning. Yielden i dag er et historisk eller nåværende tall. Et yieldscenario derimot ser framover og tar hensyn til at yielden kan endre seg dramatisk dersom forutsetningene endrer seg. For eksempel kan en obligasjon med 3 % kupongrente gi en helt annen effektiv avkastning dersom rentene stiger til 5 %.

Forstå Yieldscenario

For å forstå yieldscenario må man først ha kontroll på hva yield er. Yield er den løpende avkastningen fra en investering, ofte uttrykt i prosent. For aksjer er det utbytte per aksje dividert på aksjekursen. For obligasjoner er det kupongrenten i forhold til markedsprisen. Yieldscenario handler om hvordan denne prosenten endrer seg når markedsforholdene endrer seg.

Sentralt i yieldscenarioanalysen er forholdet mellom renter og yield. Når sentralbanker setter opp rentene, stiger yielden på nyutstedte obligasjoner, men eksisterende obligasjoner faller i kurs. Samtidig kan aksjer bli mindre attraktive fordi alternativavkastningen på sikre papirer øker. Dette kalles ofte «yield competition» – konkurransen om avkastning mellom ulike aktivaklasser.

Et klassisk yieldscenario er når aksjenes utbytteandel (dividend yield) overstiger yielden på 10-årige statsobligasjoner. I USA har dette skjedd flere ganger, blant annet i 2008 og 2020. Da signaliserer markedet at aksjer er priset lavt i forhold til rentene, noe som kan være et kjøpssignal for langsiktige investorer. I Norge har vi sett lignende mønstre, for eksempel da OBX-utbyttet i 2022 steg til over 5 % samtidig som norske statsobligasjoner ga rundt 3 %.

Yieldscenarioer kan også deles inn i bullish (optimistiske) og bearish (pessimistiske) scenarioer. Et bullish yieldscenario for aksjer kan være fallende renter kombinert med stabil økonomi, noe som øker verdien av framtidige utbytter. Et bearish scenario kan være stigende renter som gjør at aksjer faller i kurs og yielden stiger på grunn av kursnedgang, ikke fordi utbyttet øker. Det er viktig å forstå årsaken til yieldendringen – om den skyldes kursfall eller forbedret kontantstrøm.

Hvordan fungerer Yieldscenario?

Yieldscenario fungerer som et tankeverktøy der man setter opp ulike framtidige tilstander for økonomien og beregner hva yielden på ulike investeringer vil bli. Prosessen starter med å identifisere de viktigste driverne: rentenivå, inflasjon, BNP-vekst, bedrifters inntjening og markedspsykologi.

Deretter lager man et sett med scenarioer. For eksempel: «Base case» – rentene holder seg stabile, inflasjonen faller gradvis, og aksjemarkedet stiger moderat. «Høyrerente-scenario» – sentralbanken hever rentene mer enn ventet, økonomien bremser, aksjer faller, og obligasjonsyielden stiger. «Lavrente-scenario» – resesjon tvinger fram rentekutt, aksjer stiger på lavere diskonteringsrente, og obligasjonsyielden faller.

For hvert scenario beregner man forventet yield. For aksjer bruker man ofte en dividend discount model (DDM) eller enkel P/E-analyse. For obligasjoner er yield to maturity (YTM) sentral. I praksis kan man lage en tabell som viser yielden under ulike forhold. Her er et eksempel for en norsk investor:

Yieldscenarioanalyse er ikke en eksakt vitenskap. Den krever at man gjør rimelige antagelser om framtiden. Mange investorer bruker historiske data som referanse, men historien gjentar seg sjelden nøyaktig. Derfor er det lurt å oppdatere scenarioene jevnlig og være åpen for at markedet kan overraske.

Historisk bakgrunn

Yieldscenario som begrep har vokst fram i takt med økt fokus på rente- og avkastningsanalyse. Spesielt etter finanskrisen i 2008 ble det tydelig at lave renter endret spillereglene for investorer. Sentralbanker verden over satte ned rentene til historisk lave nivåer, noe som presset investorer til å søke høyere yield i aksjer, eiendom og høyrenteobligasjoner.

I Norge så vi et tydelig yieldscenario i 2020 da koronapandemien førte til at Norges Bank kuttet styringsrenten til 0 %. Da falt rentene på statsobligasjoner til under 1 %, mens utbytteandelen på OBX-aksjer lå rundt 4-5 %. Investorer som forsto dette yieldscenarioet, kunne øke aksjeandelen og nyte godt av både kursstigning og utbytte de påfølgende årene.

Et annet historisk eksempel er perioden 2022-2023, da inflasjonen tvang fram raske renteøkninger. Norske statsobligasjoner steg fra rundt 1,5 % til over 4 % på kort tid. Dette yieldscenarioet gjorde at mange investorer flyttet penger fra aksjer til rentepapirer, noe som bidro til kursfall i aksjemarkedet. Samtidig økte yielden på høyrenteobligasjoner dramatisk, og fond som forvaltet slike papirer opplevde stor pågang.

Internasjonalt er yieldscenarioanalyser særlig utbredt i USA, der forholdet mellom S&P 500 dividend yield og 10-års statsrente følges nøye. I perioder der aksjenes yield overstiger statsrenten, har det historisk sett vært et godt tidspunkt å kjøpe aksjer. I 2023 skjedde dette igjen da rentene steg raskere enn utbyttene, noe som førte til en «yield inversion» som varte i flere måneder.

Praktisk eksempel

La oss se på en norsk investor, Kari, som har 1 million kroner å plassere. Hun vurderer to alternativer: en norsk aksjefond som forventes å gi 4 % utbytte årlig, og en norsk statsobligasjonsfond med forventet yield på 2,5 %. Kari ønsker å forstå yieldscenarioet for de neste to årene.

Hun setter opp tre scenarioer:

• Scenario A (base): Rentene holder seg på dagens nivå (2,5 %). Aksjefondet gir 4 % utbytte og 2 % kursstigning, totalt 6 %. Obligasjonsfondet gir 2,5 %.
• Scenario B (høye renter): Norges Bank hever til 4,5 %. Aksjefondet faller 10 % i kurs, men utbyttet øker til 4,5 % (fordi kursen er lavere). Total avkastning: -5,5 %. Obligasjonsfondet gir 4,5 %.
• Scenario C (lave renter): Rentene kuttes til 1 %. Aksjefondet stiger 15 %, utbyttet faller til 3,5 %. Total avkastning: 18,5 %. Obligasjonsfondet gir 1 %.

Dette praktiske eksempelet viser hvordan yieldscenarioanalyse kan hjelpe investorer å ta mer informerte beslutninger. Ved å vurdere flere utfall unngår man å satse alt på én hest.

Fordeler og ulemper

Fordelene med yieldscenarioanalyse er mange. For det første tvinger den investoren til å tenke systematisk om framtiden og ikke bare stole på enkle prognoser. For det andre gir den et rammeverk for å sammenligne ulike aktivaklasser under samme forutsetninger. For det tredje kan den avdekke skjulte risikoer, for eksempel at en tilsynelatende høy yield egentlig skyldes kursfall og ikke økt inntjening.

En annen fordel er at yieldscenarioer gjør det lettere å kommunisere investeringsstrategi. Forvaltere kan forklare kundene hvorfor de øker eller reduserer eksponering mot aksjer basert på renteutsikter. I tillegg kan analysen brukes til å sette opp varslingsgrenser: «Dersom 10-års statsrente stiger over 4 %, vil jeg redusere aksjeandelen.»

Ulempene er likevel betydelige. Scenarioene er kun så gode som antagelsene de bygger på. Dersom man tar feil om renteutviklingen, kan konklusjonene bli misvisende. I tillegg kan markedet bevege seg raskere enn antatt, slik at scenarioene blir utdaterte før de er ferdig analysert.

En annen ulempe er at yieldscenarioanalyse kan gi en falsk trygghet. Investorer kan tro at de har kontroll fordi de har tenkt gjennom flere utfall, men i praksis er det umulig å forutsi alle hendelser. Sjokk som pandemi, krig eller finanskrise faller ofte utenfor scenarioene. Derfor bør yieldscenarioer alltid kombineres med sunn diversifisering og risikostyring.

Vanlige misforståelser

En av de vanligste misforståelsene er at et yieldscenario er det samme som en yieldprognose. Et scenario er ikke en spådom om hva som kommer til å skje, men en «hva-hvis»-analyse. Investoren må selv vurdere sannsynligheten for hvert scenario.

En annen misforståelse er at høy yield alltid er positivt. I et yieldscenario kan høy yield oppstå fordi prisen på aktivaet har falt kraftig. For eksempel kan en aksje som har falt 50 % plutselig ha en utbytteandel på 10 %, men dette er ofte et faresignal om at selskapet sliter. Yieldscenarioanalysen må derfor alltid ta hensyn til årsaken bak yielden.

Mange tror også at yieldscenarioer kun er relevante for obligasjonsinvestorer. Det stemmer ikke. Aksjeinvestorer bruker yieldscenarioer like mye, særlig når de vurderer utbytteaksjer. I Norge er det mange investorer som har stor andel i utbyttebetalende selskaper som Equinor, DNB og Telenor. For disse er renteendringer en sentral faktor.

En siste misforståelse er at yieldscenarioanalyse er for komplisert for private investorer. I virkeligheten kan man gjøre en enkel analyse med bare to eller tre scenarioer, slik vi viste i eksempelet med Kari. Det viktigste er å være bevisst på at framtiden er usikker, og at yielden i dag ikke nødvendigvis varer.

Oppsummering

Yieldscenario er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å forstå hvordan avkastningen på investeringene deres kan endre seg under ulike markedsforhold. Ved å sette opp flere scenarioer basert på renteendringer, konjunkturer og andre faktorer, kan man få et mer realistisk bilde av risiko og potensial.

For norske investorer er yieldscenarioanalyse spesielt relevant i dagens marked, der rentene har steget raskt og usikkerheten er stor. Enten du investerer i aksjer, obligasjoner eller en kombinasjon, kan du dra nytte av å tenke i scenarioer. Det hjelper deg å unngå å bli overrasket og gir et bedre grunnlag for å justere porteføljen når forholdene endrer seg.

Husk at yieldscenarioer ikke er fasit, men et tankeredskap. Bruk dem sammen med annen analyse, og vær alltid forberedt på at virkeligheten kan avvike fra antagelsene. Med en god forståelse av yieldscenarioer blir du en mer robust og kunnskapsrik investor.