Yield on cost - Hva er avkastning på kostpris? Forklaring og eksempler

Hva er yield on cost?

Yield on cost, på norsk ofte kalt avkastning på kostpris, er en finansmetrikk som måler hvor mye avkastning du får i forhold til det du opprinnelig betalte for en investering. For aksjer beregnes den som årlig utbytte per aksje dividert på kjøpsprisen per aksje. For eksempel: Hvis du kjøper en aksje for 100 kroner og den gir 5 kroner i utbytte per år, er yield on cost 5 prosent.

Metrikken skiller seg fra den mer vanlige current yield (løpende avkastning), som bruker dagens markedspris i stedet for kostprisen. Yield on cost er derfor et mål på din personlige avkastning basert på din egen inngangspris. Den er spesielt populær blant langsiktige investorer som fokuserer på utbyttevekst, fordi den viser hvordan utbyttet vokser i forhold til den opprinnelige investeringen.

Yield on cost kan også brukes på andre investeringer, som obligasjoner eller eiendom, der den årlige inntekten (renter eller leieinntekter) divideres på kjøpesummen. Poenget er alltid det samme: å måle avkastningen basert på historisk kostnad, ikke dagens verdi.

Forstå yield on cost

For å virkelig forstå yield on cost må du se den i sammenheng med tid og utbyttevekst. Tenk deg at du kjøper en aksje i et selskap som år for år øker utbyttet. Da vil yield on cost stige, selv om aksjekursen skulle forbli uendret. Dette er kjernen i dividend growth investing – en strategi der investorer kjøper selskaper med sterk historikk for utbytteøkninger, og deretter holder aksjene i mange år.

La oss ta et eksempel: Du kjøper en aksje til 100 kroner med et startutbytte på 4 kroner (4 prosent yield on cost). Hvis selskapet øker utbyttet med 10 prosent hvert år, vil utbyttet etter 10 år være omtrent 10,37 kroner per aksje. Yield on cost blir da 10,37 prosent – mer enn en dobling. I mellomtiden kan aksjekursen ha steget til for eksempel 200 kroner, noe som gir en current yield på 5,18 prosent. Din yield on cost er altså høyere enn current yield, fordi du kjøpte billigere.

Det er viktig å merke seg at yield on cost ikke sier noe om den totale avkastningen, som også inkluderer kursendringer. Den fokuserer utelukkende på utbytteavkastningen i forhold til kostprisen. Derfor er den best egnet for investorer som prioriterer stabil kontantstrøm fremfor kortsiktig kursgevinst.

Hvordan fungerer yield on cost?

Yield on cost beregnes med en enkel formel: Yield on cost = (Årlig utbytte per aksje / Kostpris per aksje) × 100 %. Hvis du har kjøpt aksjer til flere ulike tidspunkter, må du bruke gjennomsnittlig kostpris. For eksempel: Du kjøper 50 aksjer til 100 kroner og senere 50 aksjer til 120 kroner. Gjennomsnittlig kostpris blir (50×100 + 50×120) / 100 = 110 kroner. Yield on cost beregnes da på denne gjennomsnittsprisen.

Metrikken endrer seg bare når utbyttet endres – ikke når aksjekursen svinger. Det betyr at yield on cost er et stabilt mål på din personlige avkastning, men det kan også være misvisende. Hvis aksjekursen faller kraftig, vil current yield stige, men yield on cost forblir uendret. Omvendt, hvis kursen stiger, synker current yield, mens yield on cost fortsatt kan være høy hvis utbyttet har vokst.

Mange investorer bruker yield on cost som et verktøy for å vurdere om de skal fortsette å holde en aksje. En stigende yield on cost indikerer at investeringen gir økende avkastning i form av utbytte, noe som kan være et tegn på et solid selskap. Det er imidlertid viktig å også vurdere selskapets fundamentale forhold, som inntjening og utbyttedekning.

Historisk bakgrunn

Konseptet yield on cost har røtter tilbake til tidlig verdivurderingsteori. Allerede på 1930-tallet diskuterte Benjamin Graham og David Dodd i boken «Security Analysis» viktigheten av å vurdere avkastning i forhold til investert kapital. Selv om de ikke brukte begrepet yield on cost, la de grunnlaget for å tenke på avkastning basert på kostpris.

I moderne tid ble yield on cost særlig popularisert av dividend growth investorer i USA på 1990- og 2000-tallet. Investorer som Warren Buffett og John Bogle har også fremhevet verdien av å kjøpe aksjer til gode priser og deretter høste fruktene av utbyttevekst over tid. I Norge har metrikken fått økt oppmerksomhet de siste tiårene, i takt med at flere norske investorer har oppdaget kraften i renters rente og utbyttevekst.

Norske selskaper som Telenor, Yara og Orkla har historisk økt utbyttet jevnt over mange år. En investor som kjøpte Telenor-aksjer i 2010 til kurs 80 kroner, og som har sett utbyttet stige fra 4 kroner til over 9 kroner per aksje i 2024, har opplevd en yield on cost som har økt fra 5 prosent til over 11 prosent. Slike eksempler gjør metrikken populær blant langsiktige, utbyttefokuserte investorer.

Praktisk eksempel

La oss se på et praktisk eksempel med norske kroner. Kari kjøper 100 aksjer i Orkla i 2015 til kurs 70 kroner per aksje. Hennes totale investering er 7 000 kroner. I 2015 betalte Orkla 4,50 kroner i utbytte per aksje. Yield on cost blir da 4,50 / 70 = 6,43 prosent.

Orkla har økt utbyttet nesten hvert år. Tabellen under viser utviklingen:

Dette eksemplet illustrerer hvorfor yield on cost er et kraftfullt verktøy for langsiktige investorer. Det viser hvordan en god inngangspris kombinert med utbyttevekst kan gi en svært høy avkastning på den opprinnelige investeringen over tid.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Motiverer til langsiktig hold: Yield on cost belønner investorer som holder aksjer over mange år, fordi utbyttevekst gir en stadig høyere avkastning på kostprisen.
• Enkelt å beregne: Du trenger bare kjøpspris og årlig utbytte. Ingen kompliserte formler.
• Viser kraften i renters rente: Når utbyttet reinvesteres, kan den totale avkastningen bli enda høyere.
• Nyttig for sammenligning: Du kan sammenligne yield on cost for ulike investeringer du selv har gjort, for å se hvilke som har gitt best utbyttevekst.

Ulemper:

• Ignorerer dagens markedsverdi: Yield on cost sier ingenting om hvor mye investeringen er verdt i dag. En aksje med høy yield on cost kan ha falt kraftig i kurs, slik at den totale avkastningen (inkludert kurstap) er negativ.
• Kan være misvisende ved nyinvesteringer: Hvis du vurderer å kjøpe en aksje i dag, er current yield mer relevant enn yield on cost for tidligere kjøpere.
• Tar ikke hensyn til reinvestering: Metrikken måler bare utbytte i forhold til kostpris, ikke effekten av å reinvestere utbyttet.
• Ikke sammenlignbar på tvers av investorer: To investorer som kjøper samme aksje til ulike priser, vil ha forskjellig yield on cost. Det er derfor et personlig mål, ikke et objektivt mål på selskapets prestasjon.

Vanlige misforståelser

1. Yield on cost er det samme som totalavkastning Nei, yield on cost måler kun utbytteavkastningen. Totalavkastning inkluderer også kursendringer og reinvestert utbytte. En aksje kan ha høy yield on cost, men likevel gi negativ totalavkastning hvis kursen faller.

2. Yield on cost garanterer fremtidig avkastning Metrikken er historisk. Den sier ingenting om fremtidig utbytte eller kursutvikling. Selskaper kan kutte utbyttet, noe som vil redusere yield on cost fremover.

3. Yield on cost er sammenlignbar på tvers av selskaper Siden yield on cost avhenger av din personlige kjøpspris, kan du ikke sammenligne din yield on cost i ett selskap med en annen investors yield on cost i et annet selskap. For å sammenligne selskaper bør du bruke current yield eller utbyttevekstprofil.

4. Yield on cost er irrelevant for aksjer uten utbytte Det stemmer. For vekstaksjer som ikke betaler utbytte, gir yield on cost ingen mening. Da er andre metrikker som kursvekst eller P/E-tall mer relevante.

5. Høy yield on cost betyr alltid at investeringen er god Ikke nødvendigvis. En høy yield on cost kan skyldes at aksjekursen har falt dramatisk, slik at utbyttet i forhold til kostprisen ser høyt ut, men selskapet kan være i problemer. Det er viktig å vurdere selskapets helhetlige situasjon.

Oppsummering

Yield on cost er et nyttig verktøy for langsiktige investorer som ønsker å måle hvor mye utbytte de får i forhold til det de opprinnelig betalte. Metrikken er enkel å beregne og viser tydelig kraften i utbyttevekst over tid. Den er spesielt populær blant dividend growth investorer, både i Norge og internasjonalt.

Samtidig har yield on cost begrensninger. Den tar ikke hensyn til dagens markedsverdi, og den kan gi et misvisende bilde hvis aksjekursen har endret seg mye. Derfor bør den alltid brukes sammen med andre metrikker som current yield, totalavkastning og selskapets fundamentale forhold.

For deg som investor kan yield on cost være en god motivator til å holde aksjer over tid og fokusere på selskaper med solid utbyttevekst. Men husk at fortidens avkastning ikke er noen garanti for fremtiden. Bruk metrikken som et supplement, ikke som eneste beslutningsgrunnlag.