Voting agreement – hva er en stemmeavtale for aksjonærer?

Hva er voting agreement?

En voting agreement, på norsk kalt stemmeavtale, er en avtale mellom to eller flere aksjonærer om hvordan de skal utøve sine stemmerettigheter i selskapets generalforsamling. Formålet er å samordne stemmegivningen for å oppnå et felles mål, for eksempel å sikre valg av et bestemt styremedlem, godkjenne en fusjon eller blokkere en fiendtlig overtakelse. Avtalen kan gjelde en enkelt sak eller alle saker over en periode.

I Norge reguleres slike avtaler av avtaleretten og aksjeloven. De er i utgangspunktet tillatt så lenge de ikke bryter med lovens formål om likebehandling av aksjonærer. En voting agreement kan være muntlig, men anbefales skriftlig for å unngå tvil om innholdet. Den kan inngås mellom store investorer, men også mellom små aksjonærer som ønsker å stå sterkere sammen.

Det er viktig å merke seg at en voting agreement ikke endrer selve eierforholdet. Aksjonærene beholder sine aksjer, men forplikter seg til å stemme på en bestemt måte. Avtalen er dermed et verktøy for å påvirke beslutningsprosessen uten å endre eierstrukturen.

Forstå voting agreement

For å forstå voting agreement må man først kjenne til aksjonærenes stemmerett. Hver aksje gir normalt én stemme på generalforsamlingen, men selskaper kan ha aksjer med ulik stemmerett (A- og B-aksjer). En voting agreement lar aksjonærer midlertidig eller permanent slå sammen sin stemmekraft for å påvirke beslutninger.

Det er viktig å skille mellom en voting agreement og en aksjonæravtale (shareholders' agreement). Sistnevnte er en bredere avtale som dekker alt fra styresammensetning til utbyttepolitikk, mens en voting agreement kun fokuserer på stemmegivning. Mange aksjonæravtaler inneholder imidlertid også stemmeklausuler. En voting agreement kan stå alene eller være en del av en større aksjonæravtale.

I praksis brukes voting agreements ofte i selskaper med spredt eierskap, hvor ingen enkeltaksjonær har kontroll. Ved å inngå en slik avtale kan en gruppe aksjonærer oppnå avgjørende innflytelse uten å måtte kjøpe flere aksjer. Dette er spesielt nyttig i situasjoner hvor det er behov for rask beslutningstaking, for eksempel ved en fiendtlig overtakelse.

Hvordan fungerer voting agreement?

En voting agreement fungerer ved at aksjonærene inngår en kontrakt hvor de binder seg til å stemme på en bestemt måte. Avtalen kan være gjensidig (alle parter forplikter seg til samme stemme) eller ensidig (en part lover å stemme som en annen bestemmer). Brudd på avtalen kan få rettslige konsekvenser, som erstatning eller tvangsfullbyrdelse.

For å være gyldig må avtalen være klar og utvetydig. Den må ikke stride mot aksjelovens bestemmelser om myndighetsmisbruk (aksjeloven § 5-22). For eksempel kan en avtale som tvinger en aksjonær til å stemme i strid med sine egne interesser på en måte som skader selskapet, bli kjent ugyldig. I norsk rettspraksis er det få saker som direkte omhandler voting agreements, men avtaleretten gir rom for slike avtaler.

I praksis inngås voting agreements ofte skriftlig og kan inneholde sanksjoner som bøter eller tap av rettigheter dersom en part bryter avtalen. Det er også vanlig å spesifisere hvilke saker avtalen gjelder, for eksempel valg av styre, fusjoner eller utbytte. Avtalen kan være tidsbegrenset, for eksempel frem til en bestemt hendelse, eller den kan løpe på ubestemt tid.

Historisk bakgrunn

Voting agreements har røtter tilbake til tidlig aksjeselskapsrett, men ble særlig utbredt i USA på 1900-tallet i forbindelse med oppkjøp og kontrollkamper. I USA ble slike avtaler brukt av investorer for å sikre kontroll over selskaper uten å måtte eie et flertall av aksjene. Et kjent eksempel er avtalene mellom aksjonærer i forkant av store fusjoner på 1980-tallet.

I Norge har voting agreements blitt mer vanlige de siste tiårene, spesielt i børsnoterte selskaper med spredt eierskap. Ifølge en undersøkelse fra Norsk institutt for styring og ledelse (NISL) økte antallet kjente voting agreements i norske børsnoterte selskaper med 40 prosent fra 2015 til 2020. Mange av disse avtalene var relatert til grønne omstillinger og strategiske allianser.

Et konkret norsk eksempel er avtalen mellom de største aksjonærene i Kongsberg Gruppen i 2019, hvor de forpliktet seg til å stemme for en ny styresammensetning for å sikre kontinuitet i ledelsen. Slike avtaler er ofte ikke offentliggjort i detalj, men kan bli kjent gjennom børsmeldinger eller medieomtale.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, «Nordic Tech AS», som har tre store aksjonærer: Investor A med 30 prosent av aksjene, Investor B med 25 prosent og Investor C med 20 prosent. De øvrige 25 prosent er spredt på mange småaksjonærer. Selskapet vurderer en fusjon med en konkurrent, men Investor C er imot fordi han frykter at fusjonen vil svekke selskapets posisjon.

For å sikre at fusjonen blir vedtatt, inngår Investor A og Investor B en voting agreement. De forplikter seg til å stemme for fusjonen på den ekstraordinære generalforsamlingen. Til sammen har de 55 prosent av stemmene, nok til å vedta fusjonen med vanlig flertall. Uten avtalen kunne Investor C ha alliert seg med småaksjonærer og blokkert forslaget. Avtalen er tidsbegrenset til fusjonen er gjennomført.

Tabellen under viser stemmeandelene før og etter avtalen:

Fordeler og ulemper

Fordelene med voting agreements er flere. De gir stabilitet og forutsigbarhet i eierstyringen, noe som kan være avgjørende for langsiktige strategier. For selskaper som står overfor fiendtlige overtakelser, kan en slik avtale mellom lojale aksjonærer forhindre at selskapet blir kjøpt opp mot ledelsens vilje. Mindre aksjonærer kan også dra nytte av å alliere seg med større eiere for å få innflytelse.

Ulempene er imidlertid betydelige. Voting agreements kan føre til at minoritetsaksjonærer føler seg overkjørt, noe som kan skape mistillit og konflikter. Avtaler kan også skjule reelle maktforhold, slik at andre aksjonærer og markedet ikke får et korrekt bilde av hvem som egentlig kontrollerer selskapet. I verste fall kan avtaler misbrukes til å presse gjennom egeninteresser på bekostning av selskapet og andre aksjonærer.

Det er også en risiko for at voting agreements blir utfordret i retten hvis de anses å stride mot aksjeloven. For eksempel kan en avtale som tvinger en aksjonær til å stemme i strid med selskapets beste, bli kjent ugyldig. Derfor er det viktig at avtaler utformes nøye og i tråd med gjeldende rett.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at voting agreements er ulovlige i Norge. Det er de ikke, så lenge de ikke bryter med aksjeloven eller alminnelig avtalerett. Tvert imot er de et anerkjent verktøy i eierstyring, både i Norge og internasjonalt. En annen misforståelse er at slike avtaler må være offentlige. I Norge er det ikke krav om å offentliggjøre en voting agreement, men børsnoterte selskaper bør opplyse om vesentlige avtaler for å sikre transparens overfor markedet.

En tredje misforståelse er at en voting agreement alltid binder aksjonæren til å stemme likt i alle saker. I realiteten kan avtalen være begrenset til spesifikke saker, som en fusjon eller et styrevalg. Aksjonæren står fritt til å stemme som de vil i andre saker. Det er også en misforståelse at voting agreements er det samme som aksjonæravtaler. Som nevnt tidligere er en aksjonæravtale langt mer omfattende.

Endelig tror noen at en voting agreement er uoppsigelig. De fleste slike avtaler har en varighet eller en oppsigelsesklausul. Dersom avtalen er tidsbegrenset, opphører den automatisk når perioden utløper. Hvis den er inngått på ubestemt tid, kan den som hovedregel sies opp med rimelig varsel, med mindre annet er avtalt.

Oppsummering

En voting agreement er et kraftfullt verktøy for aksjonærer som ønsker å samordne sin stemmegivning. Den gir kontroll og forutsigbarhet i beslutningsprosesser, men må brukes med omhu for å unngå konflikter med loven og minoritetsinteresser. For investorer er det viktig å forstå hvordan slike avtaler fungerer, spesielt i selskaper med konsentrert eierskap.

Gjennom denne artikkelen har vi sett at voting agreements er lovlige i Norge, at de skiller seg fra aksjonæravtaler, og at de kan være både tidsbegrensede og permanente. Praktiske eksempler viser hvordan de kan endre maktbalansen i en generalforsamling. Fordelene med stabilitet må veies mot ulempene med manglende transparens og potensiell overkjøring av minoriteten.

Som investor bør du være oppmerksom på om selskaper du eier aksjer i, har slike avtaler. De kan påvirke din stemmekraft og selskapets strategiske retning. Ved å sette deg inn i voting agreements kan du ta mer informerte beslutninger og bedre forstå dynamikken i eierstyringen.