Hva er en vostro account? – Forklaring for investorer

Hva er vostro account?

En vostro account er en bankkonto som en bank fører for en annen bank i den førstnevnte bankens egen valuta. Ordet «vostro» kommer fra latin og betyr «deres». Når en norsk bank, for eksempel DNB, oppretter en konto i norske kroner for en tysk bank som Commerzbank, kalles denne kontoen en vostro account sett fra DNBs perspektiv. For Commerzbank er den samme kontoen en nostro account (vår konto hos dere).

Vostro-kontoer er en grunnleggende del av korrespondentbankforhold. De gjør det mulig for banker i ulike land å tilby tjenester som valutaveksling, internasjonale overføringer og oppgjør av handelstransaksjoner uten å måtte etablere fysiske filialer i hverandre. I Norge har både store forretningsbanker og sparebanker slike kontoer for utenlandske banker.

For en investor er det nyttig å forstå at vostro-kontoer representerer en form for gjeld for den kontoførende banken. Banken skylder pengene til den utenlandske banken, men har samtidig tilgang til innskuddene som kan brukes til utlån eller investeringer. Volumet av vostro-innskudd kan derfor påvirke bankens balanse og likviditet.

Forstå vostro account

For å forstå vostro account må man først skille mellom to perspektiver i et korrespondentbankforhold. La oss si at en norsk bank (Bank A) og en tysk bank (Bank B) inngår en avtale. Bank A åpner en konto i norske kroner for Bank B. Fra Bank As ståsted er dette en vostro account – de fører kontoen for Bank B. Fra Bank Bs ståsted er det en nostro account – de har en konto hos Bank A.

Denne doble terminologien kan virke forvirrende, men den er logisk. Når du som norsk investor leser årsrapporten til DNB, vil du se begrepet «vostro» når DNB refererer til kontoer de fører for utenlandske banker. Hvis du derimot leser rapporten til en tysk bank som har konto i DNB, vil de omtale den som «nostro».

Vostro-kontoer fører vanligvis saldo i den lokale valutaen – i Norge altså norske kroner. Banken som fører kontoen, må håndtere valutarisikoen knyttet til innskudd i utenlandsk valuta. Hvis en utenlandsk bank har store innskudd i norske kroner hos DNB, og kronen svekker seg, taper den utenlandske banken i verdi målt i egen valuta. DNB derimot har en forpliktelse i norske kroner, så valutakursendringer påvirker ikke DNBs balanse direkte – men de påvirker etterspørselen etter slike kontoer.

Hvordan fungerer vostro account?

Praktisk sett fungerer en vostro account som en vanlig bankkonto, men for en bank i stedet for en privatperson eller bedrift. Den utenlandske banken setter inn penger på kontoen, og den kontoførende banken registrerer innskuddet som en gjeldspost. Pengene kan deretter brukes til å gjennomføre betalinger på vegne av den utenlandske bankens kunder.

Tenk deg at en norsk importør skal betale en tysk leverandør 100 000 euro. Importørens bank (norsk) kan bruke sitt korrespondentbankforhold med en tysk bank. Den norske banken har en vostro-konto i euro hos den tyske banken (sett fra den tyske bankens perspektiv er det en nostro). Den norske banken debiterer importørens konto i norske kroner, konverterer til euro, og reduserer saldoen på vostro-kontoen hos den tyske banken. Den tyske banken krediterer deretter leverandørens konto.

Transaksjonen skjer raskt og sikkert via SWIFT-nettverket. Uten vostro-kontoer måtte hver bank ha en filial eller et datterselskap i hvert land de ønsker å tilby betalingstjenester i. For norske banker betyr dette at de kan tilby globale betalingstjenester til sine kunder uten å ha fysisk tilstedeværelse i alle land. Per 2024 har DNB korrespondentbankforhold med over 1000 banker verden over, og mange av disse involverer vostro-kontoer.

Historisk bakgrunn

Konseptet med vostro- og nostro-kontoer oppsto sammen med moderne internasjonal bankvirksomhet på 1800-tallet. Etter hvert som handelen mellom land økte, trengte banker en måte å gjøre opp betalinger i ulike valutaer. Før elektronisk kommunikasjon ble dette gjort ved fysisk overføring av gull eller sølv, eller ved å opprettholde saldo hos korrespondentbanker.

Etter Bretton Woods-systemet kollapset i 1971 og flytende valutakurser ble innført, ble behovet for effektive korrespondentbankforhold enda større. Banker måtte håndtere valutarisiko og likviditet i flere valutaer samtidig. Vostro-kontoer ble standardverktøyet for å administrere dette.

I Norge har utenrikshandel alltid vært viktig. Norges Bank og de største forretningsbankene etablerte tidlig korrespondentbankforhold med banker i Storbritannia, Tyskland og USA. Etter oljefunnet på 1970-tallet økte kapitalstrømmene betydelig, og antallet vostro-kontoer vokste. I dag er det vanlig at en mellomstor norsk bank har vostro-kontoer i 30–50 ulike valutaer, selv om de fleste transaksjonene går i euro, dollar, pund og svenske kroner.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret norsk eksempel. Du eier aksjer i et norsk selskap som eksporterer laks til Japan. Kjøperen i Tokyo betaler i japanske yen. Oppgjøret går via en japansk bank som har en vostro-konto i norske kroner hos DNB. Slik foregår det:

1. Den japanske kjøperen betaler yen til sin bank i Tokyo. 2. Den japanske banken konverterer yen til norske kroner og instruerer DNB om å debitere sin vostro-konto (som er i NOK) og kreditere det norske eksportselskapets konto. 3. DNB gjennomfører transaksjonen samme dag. Eksportselskapet får kronene inn på konto.

For DNB er dette en rutinetransaksjon. Vostro-kontoen til den japanske banken reduseres med beløpet, og DNBs forpliktelse overfor den japanske banken synker tilsvarende. Dette eksemplet viser hvor avhengig norsk næringsliv er av velfungerende vostro-systemer.

Fordeler og ulemper

Fordeler for banker og kunder:

• Vostro-kontoer muliggjør raske internasjonale betalinger uten at hver bank trenger filialer i alle land.
• De reduserer transaksjonskostnader sammenlignet med eldre metoder som remburs eller fysisk valutaveksling.
• Banker kan tilby et bredt spekter av valutaer til sine kunder. En norsk bedrift kan betale i thailandske baht selv om DNB ikke har filial i Thailand, så lenge DNB har et korrespondentbankforhold.
• For investorer gir vostro-volum innsikt i kapitalstrømmer. Økende vostro-innskudd i norske kroner kan indikere økt utenlandsk interesse for norske aktiva.

Ulemper og risikoer:

• Valutarisiko: Banken som fører kontoen, har innskudd i utenlandsk valuta, men må selv balansere denne risikoen. Store svingninger i valutakurser kan påvirke bankens resultat.
• Motpartsrisiko: Hvis den utenlandske banken går konkurs, kan den kontoførende banken tape innskuddene.
• Regulatoriske krav: Vostro-kontoer er underlagt strenge regler for hvitvasking og sanksjoner. Banker må overvåke transaksjoner nøye, noe som øker compliance-kostnader.
• Likviditetsutfordringer: Store uventede bevegelser på vostro-kontoer kan skape likviditetspress. For eksempel hvis flere utenlandske banker samtidig trekker ut store beløp i norske kroner.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Vostro og nostro er det samme. Dette er feil. Det er to sider av samme sak, men fra ulike perspektiver. Vostro er «deres konto hos oss». Nostro er «vår konto hos dere». Forveksling kan føre til feil i regnskap og rapportering.

Misforståelse 2: Vostro-kontoer er bare for store internasjonale banker. I realiteten har også mindre norske sparebanker vostro-kontoer, men ofte via en større samarbeidsbank som Sparebank 1 eller DNB. De bruker korrespondentbankforhold for å tilby utenlandstjenester til sine kunder.

Misforståelse 3: Vostro-kontoer påvirker ikke bankens resultat. De påvirker indirekte gjennom renteinntekter (banken kan låne ut innskuddene) og gjennom valutakursgevinster eller -tap. I tillegg påløper gebyrer for tjenestene. For en bank som DNB utgjør korrespondentbankvirksomhet en betydelig inntektskilde.

Misforståelse 4: Vostro-kontoer er det samme som en vanlig brukskonto for bedrifter. Nei, de er kun for banker. En bedrift kan ikke åpne en vostro-konto direkte. Bedrifter bruker vanlige bedriftskontoer, og banken bruker vostro-kontoer i ryggen for å gjennomføre internasjonale betalinger.

Oppsummering

Vostro account er et grunnleggende verktøy i internasjonal bankvirksomhet som gjør det mulig for banker å tilby betalingstjenester på tvers av landegrenser. For norske investorer gir kunnskap om vostro-kontoer innsikt i hvordan bankene håndterer valutarisiko, likviditet og internasjonal handel.

Selv om begrepet kan virke teknisk, er prinsippet enkelt: Det er en konto en bank fører for en annen bank i sin egen valuta. Sammen med nostro-kontoer utgjør de ryggraden i det globale betalingssystemet. Når du som investor analyserer en bankaksje, bør du se på størrelsen og sammensetningen av vostro-innskuddene – de kan fortelle mye om bankens internasjonale engasjement og risikoprofil.

For nybegynnere anbefales det å starte med å forstå forskjellen på nostro og vostro, og deretter se på konkrete eksempler fra norske bankers årsrapporter. Med denne kunnskapen blir det lettere å vurdere hvordan endringer i verdensøkonomien påvirker norske banker.