Kort forklart
Virkelig verdi er et estimat på prisen en eiendel eller forpliktelse kunne omsettes for i en ordnet transaksjon mellom velinformerte, uavhengige parter på måletidspunktet. Det brukes i regnskap og verdsettelse for å gi et mer oppdatert bilde av verdien enn historisk kost.
Hovedpunkter
- Virkelig verdi er ikke det samme som markedspris, men et prinsippbasert estimat basert på tilgjengelig informasjon.
- Regnskapsstandarder som IFRS 13 krever at enkelte eiendeler og forpliktelser måles til virkelig verdi.
- Det finnes et hierarki med tre nivåer for å fastsette virkelig verdi, fra observerbar markedsinformasjon til egne forutsetninger.
- Virkelig verdi kan være volatil og påvirkes av markedsforhold og subjektive vurderinger.
- For aksjer og børs er virkelig verdi sentralt i verdsettelsesmodeller som DCF og sammenlignbare selskaper.
- Norske selskaper som rapporterer etter IFRS må opplyse om virkelig verdi for finansielle instrumenter.
Hva er virkelig verdi?
Virkelig verdi er et sentralt begrep innen regnskap og finans. På engelsk kalles det fair value, og det beskriver et estimat på hva en eiendel eller forpliktelse er verdt i en ordnet transaksjon mellom markedsaktører på måletidspunktet. Dette er ikke nødvendigvis den prisen du ser på børsen akkurat nå, men en vurdering basert på tilgjengelig informasjon.
Forskjellen fra markedsverdi er at markedsverdi ofte er siste omsatte kurs på en børs, mens virkelig verdi kan være en modellberegnet verdi når det ikke finnes et aktivt marked. Bokført verdi er derimot historisk kost fratrukket avskrivninger og nedskrivninger, og kan avvike betydelig fra virkelig verdi.
I Norge er virkelig verdi regulert gjennom IFRS 13, som gjelder for børsnoterte selskaper. Formålet er å gi investorer og andre interessenter et mer relevant bilde av selskapets finansielle stilling enn historisk kost alene kan gi.
Forstå virkelig verdi
For å forstå virkelig verdi må man se på hvilke situasjoner det brukes. I regnskap måles blant annet derivater, aksjer i unoterte selskaper og eiendom til virkelig verdi. For en investor som vurderer å kjøpe en aksje, kan virkelig verdi være et mål på om aksjen er under- eller overpriset i markedet.
Virkelig verdi bygger på prinsippet om at verdien skal reflektere markedsforholdene på rapporteringstidspunktet. Dette innebærer at verdien kan endre seg fra kvartal til kvartal, avhengig av rentenivå, konjunkturer og selskapsspesifikke forhold.
For norske investorer er det viktig å skille mellom virkelig verdi og intrinsisk verdi. Intrinsisk verdi er en fundamental verdi basert på fremtidige kontantstrømmer, mens virkelig verdi i regnskapssammenheng også tar hensyn til markedsaktørenes syn. Likevel overlapper begrepene ofte i praksis.
Hvordan fungerer virkelig verdi?
IFRS 13 definerer et hierarki med tre nivåer for å fastsette virkelig verdi. Nivå 1 er den mest pålitelige metoden og bruker noterte priser i et aktivt marked for identiske eiendeler eller forpliktelser. For eksempel vil aksjer i Equinor som omsettes på Oslo Børs ha en virkelig verdi basert på siste kurs.
Nivå 2 benyttes når det ikke finnes direkte noterte priser, men man kan observere lignende eiendeler eller andre markedsdata som renter, kredittspreader eller valutakurser. Et eksempel er en obligasjon som ikke omsettes daglig, men der man kan bruke rentekurven for å estimere verdien.
Nivå 3 er den mest subjektive metoden og brukes når det ikke finnes observerbar markedsinformasjon. Da må selskapet bruke egne forutsetninger, for eksempel diskonterte kontantstrømmer (DCF) eller opsjonsmodeller. Dette gjelder ofte for unoterte aksjer eller komplekse derivater. Jo lavere nivå, desto større usikkerhet og mer skjønn.
Historisk bakgrunn
Frem til 1990-tallet var historisk kost den dominerende regnskapsmetoden. Eiendeler ble ført til anskaffelseskost og avskrevet over levetiden. Kritikken var at dette kunne gi et misvisende bilde, spesielt for finansielle instrumenter som endrer seg raskt i verdi.
Etter finanskriser og regnskapsskandaler på 2000-tallet økte presset for mer markedsnær rapportering. International Accounting Standards Board (IASB) utviklet IFRS 13, som ble gjeldende fra 2013. I Norge ble IFRS tatt i bruk for børsnoterte foretak, mens øvrige selskaper følger norsk regnskapsstandard (NRS).
Overgangen til virkelig verdi har vært omdiskutert. Tilhengere mener det gir mer relevant informasjon, mens kritikere peker på volatilitet og muligheten for manipulasjon. Likevel er prinsippet nå godt innarbeidet i internasjonal regnskapspraksis.
Praktisk eksempel
Tenk deg at du eier en liten norsk bedrift som har investert i 100 aksjer i et unotert teknologiselskap. Det finnes ingen børsnotering, og aksjene omsettes sjelden. For å fastsette virkelig verdi må du bruke nivå 3-metoder.
Du anslår at selskapet vil generere frie kontantstrømmer på 2 millioner kroner årlig de neste fem årene, og at terminalverdien er 15 millioner kroner. Med en diskonteringsrente på 12 % (som reflekterer risiko) blir nåverdien av kontantstrømmene omtrent 12,5 millioner kroner. Din andel på 10 % gir en virkelig verdi på 1,25 millioner kroner for aksjeposten.
Dette estimatet er sensitivt for endringer i forutsetninger. Øker du diskonteringsrenten til 15 %, faller verdien til rundt 1,05 millioner kroner. Derfor er det viktig å opplyse om hvilke forutsetninger som er brukt, slik IFRS 13 krever.
Fordeler og ulemper
Fordelene med virkelig verdi er at regnskapet blir mer relevant og tidsriktig. Investorer får informasjon om markedsverdier som kan påvirke beslutninger. For eksempel kan et selskap med store eiendomsbeholdninger vise en helt annen egenkapital enn om eiendommene var ført til historisk kost.
Ulempene inkluderer økt volatilitet i resultatet. Når markedsforholdene endrer seg, må verdijusteringene føres over resultatet, noe som kan skape store svingninger. I tillegg er nivå 3-estimater subjektive og vanskelige å kontrollere for revisor.
For norske småsparere kan det være utfordrende å forstå hvor mye av et selskaps resultat som skyldes reelle driftsendringer kontra verdijusteringer. Derfor er det viktig å lese noteopplysningene nøye.
Vanlige misforståelser
En vanlig misforståelse er at virkelig verdi alltid er lik markedsprisen. I virkeligheten er markedspris bare én kilde til informasjon, og for eiendeler uten aktivt marked må man bruke modeller. En annen misforståelse er at virkelig verdi er objektiv. Spesielt nivå 3-estimater inneholder betydelig skjønn.
Noen tror også at virkelig verdi kun gjelder finansielle instrumenter. Det stemmer ikke; IFRS 13 omfatter også ikke-finansielle eiendeler som eiendom og immaterielle rettigheter når de måles til virkelig verdi.
Endelig forveksles virkelig verdi ofte med selskapets egenkapitalandel. Virkelig verdi er et mål på en enkelt eiendel eller forpliktelse, mens egenkapitalen er summen av alle eiendeler minus gjeld. Et selskap kan ha høy virkelig verdi på sine eiendeler, men også høy gjeld.
Oppsummering
Virkelig verdi er en moderne regnskaps- og verdsettelsesmetode som gir et mer oppdatert bilde av verdien av eiendeler og forpliktelser. Det skiller seg fra historisk kost og markedsverdi ved å være et prinsippbasert estimat som tar hensyn til markedsforhold og tilgjengelig informasjon.
For investorer er kunnskap om virkelig verdi viktig for å tolke regnskaper og vurdere om en aksje er riktig priset. Samtidig må man være oppmerksom på usikkerheten, spesielt når verdien er basert på modeller med mange forutsetninger.
Ved å forstå hierarkiet og metodene bak virkelig verdi, blir du bedre rustet til å analysere selskaper og ta informerte investeringsbeslutninger. Husk alltid å lese notene i årsrapporten – der ligger ofte nøkkelen til å forstå hvordan virkelig verdi er beregnet.
Eksempel på Virkelig verdi
En norsk investor eier 100 aksjer i et unotert teknologiselskap. Ved å bruke DCF-modell med kontantstrømmer på 2 mill. NOK årlig i 5 år og terminalverdi på 15 mill. NOK, diskontert med 12 %, får aksjeposten en virkelig verdi på 1,25 mill. NOK.
Grafer og nøkkelfakta
Sensitivitetsanalyse av virkelig verdi ved ulik diskonteringsrente
Vis data
| Verdi av aksjepost (mill. kr) | |
|---|---|
| 10 % | 1 |
| 12 % | 69 |
| 15 % | 1 |
| 18 % | 57 |
FAQ
Hva er forskjellen mellom virkelig verdi og markedsverdi?
Markedsverdi er den prisen en eiendel faktisk omsettes for i et marked, for eksempel siste kurs på børsen. Virkelig verdi er et bredere begrep som kan være basert på markedspris, men også på modellberegninger når det ikke finnes et aktivt marked.
Hvordan beregnes virkelig verdi for unoterte aksjer?
For unoterte aksjer brukes ofte nivå 3-metoder som diskontert kontantstrøm (DCF) eller sammenlignbare selskaper. Man må gjøre forutsetninger om fremtidige inntekter, vekst og risiko, og verdien blir derfor mer usikker.
Er virkelig verdi det samme som intrinsisk verdi?
Ikke helt. Intrinsisk verdi er en fundamental verdi basert på forventede kontantstrømmer og risiko, ofte brukt i investeringsanalyse. Virkelig verdi i regnskapssammenheng skal også reflektere markedsaktørenes syn, men i praksis overlapper metodene ofte.
Må alle norske selskaper rapportere til virkelig verdi?
Nei, kun børsnoterte selskaper som følger IFRS er pålagt å måle enkelte eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi. Små aksjeselskaper som bruker norsk regnskapsstandard (NRS) kan i stor grad benytte historisk kost.
Artikkelen er basert på forfatterens kunnskap om IFRS 13 og norske regnskapsstandarder. Ingen spesifikke kilder er sitert direkte.
Kommentarer
Tips: Forslag til forbedringer kan automatisk oppdatere artikkelen (kun svar på hovedtråd).
Ingen kommentarer ennå.