Hva er venture capital share deal?

En venture capital share deal er en avtale mellom et venturefond og et oppstartsselskap der fondet kjøper aksjer i selskapet. Dette er den vanligste måten venturekapitalister investerer i unoterte selskaper med høyt vekstpotensial. I motsetning til vanlige aksjekjøp på børsen, er disse avtalene skreddersydde og inneholder mange spesielle vilkår som beskytter investoren.

I en venture capital share deal utstedes det ofte preferanseaksjer i stedet for ordinære aksjer. Preferanseaksjene gir investoren fortrinnsrett til utbytte og en likvidasjonspreferanse, det vil si at investoren får tilbake investert beløp før andre aksjonærer ved salg eller avvikling. Dette reduserer risikoen for venturefondet.

Avtalen dekker også prising av aksjene, som bestemmes av selskapets verdivurdering før investering (pre-money valuation) og etter investering (post-money valuation). I tillegg reguleres oppgjøret, som kan skje i én sum eller i flere rater basert på at selskapet når bestemte milepæler. Dette kalles tranche-finansiering.

I Norge er venture capital share deals regulert av aksjeloven og eventuelle aksjonæravtaler. Mange norske venturefond, som Investinor, Sarsia og Alliance Venture, bruker slike avtaler når de investerer i teknologiselskaper.

Forstå venture capital share deal

For å forstå en venture capital share deal må man kjenne til de sentrale vilkårene som inngår. Tabellen under viser de vanligste bestemmelsene:

VilkårBeskrivelse
LikvidasjonspreferanseInvestoren får tilbake investert beløp før andre aksjonærer ved salg eller avvikling. Ofte 1x eller flere multipler.
Anti-utvanningBeskytter investoren mot utvanning dersom selskapet senere utsteder aksjer til lavere pris.
StemmerettPreferanseaksjer har ofte stemmerett på linje med ordinære aksjer, men kan ha begrensninger.
RegistreringsrettInvestoren kan kreve at selskapet registrerer aksjene for offentlig handel (f.eks. på Euronext Growth).
StyreplassVenturefondet får ofte rett til å utpeke ett eller flere styremedlemmer.
InformasjonsrettInvestoren har rett til regelmessige rapporter og innsyn i selskapets drift.
Disse vilkårene er utformet for å redusere risikoen for venturekapitalisten. For gründerne betyr det at de må gi fra seg kontroll og akseptere strenge krav til rapportering og resultater. Likevel er venturekapital ofte den eneste måten å finansiere rask vekst på for selskaper som ikke har tilgang til banklån.

Prising av aksjene skjer gjennom en forhandlet verdivurdering. Hvis selskapet er verdt 40 millioner kroner før investering (pre-money) og investoren skyter inn 10 millioner, blir post-money valuation 50 millioner. Investoren får da 20 % av aksjene (10/50). Denne enkle regnestykket viser hvordan eierandel bestemmes.

Hvordan fungerer venture capital share deal?

Prosessen starter med at venturefondet og selskapet blir enige om et term sheet – et ikke-bindende dokument som skisserer hovedvilkårene. Term sheetet inneholder investeringsbeløp, verdivurdering, aksjeklasse og sentrale rettigheter. Deretter gjennomfører fondet en due diligence, en grundig gjennomgang av selskapets økonomi, teknologi, marked og juridiske forhold.

Etter due diligence utarbeides en aksjonæravtale og en emisjonsbeslutning. Aksjonæravtalen regulerer forholdet mellom aksjonærene, mens emisjonen formelt utsteder de nye aksjene. I Norge må emisjonen godkjennes av generalforsamlingen med flertall, med mindre det er gitt fullmakt i vedtektene.

Oppgjøret kan skje som en engangsbetaling eller i tranches. For eksempel kan venturefondet love 10 millioner kroner, men betale 5 millioner ved signering og 5 millioner når selskapet når en bestemt brukerterskel. Dette kalles milestone-based funding. Tranche-strukturen gir investoren mulighet til å stoppe videre finansiering hvis selskapet ikke presterer.

Etter investeringen blir venturefondet en aktiv eier. De tar ofte styreplass, bistår med strategi, nettverk og rekruttering, og jobber mot en exit – salg av selskapet eller børsnotering – innen 5–7 år.

Historisk bakgrunn

Venture capital som aktivt investeringsfelt vokste frem i USA etter andre verdenskrig, med selskaper som American Research and Development (1946). I Norge kom venturekapitalen for alvor på 1980-tallet, da staten opprettet SND (senere Innovasjon Norge) og flere private fond ble etablert. Den norske venturekapitalbransjen var liten, men vokste kraftig i IT-boblen på slutten av 1990-tallet.

Etter dotcom-krakket i 2000 ble mange fond tvunget til å restrukturere, men bransjen overlevde. I dag er norsk venturekapital preget av spesialiserte fond som fokuserer på teknologi, helse og bærekraft. Investinor, et statlig investeringsselskap, ble opprettet i 2008 for å bidra til kapitaltilførsel til tidligfaseselskaper.

Internasjonalt har venture capital share deals utviklet seg fra enkle aksjekjøp til komplekse avtaler med mange beskyttelsesmekanismer. Standardiserte vilkår som likvidasjonspreferanse og anti-utvanning ble vanlige på 1990-tallet og er i dag normen. Norge har tilpasset seg disse internasjonale standardene, samtidig som norsk aksjelovgivning setter rammer.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, NordicTech AS, som har utviklet en plattform for kunstig intelligens i landbruket. Selskapet trenger 10 millioner kroner for å skalere salget. Et venturefond, Viking Ventures, tilbyr å investere 10 millioner kroner mot 20 % eierandel. Verdivurderingen blir som følger:

PostBeløp (NOK)
Pre-money valuation40 000 000
Investering10 000 000
Post-money valuation50 000 000
Eierandel investor20 %
Aksjene utstedes som preferanseaksjer med 1x likvidasjonspreferanse og rett til å delta i overskudd (participating preferred). Dette betyr at ved et salg får Viking Ventures først tilbake sine 10 millioner, og deretter deltar de på lik linje med andre aksjonærer i restverdien. I tillegg får fondet en styreplass og anti-utvanningsbeskyttelse.

Etter investeringen bruker NordicTech pengene til å ansette selgere og utvide til Sverige. To år senere oppnår selskapet en årlig omsetning på 30 millioner kroner og blir kjøpt opp av et større teknologiselskap for 200 millioner kroner. Viking Ventures får da først 10 millioner (likvidasjonspreferanse) og deretter 20 % av de resterende 190 millionene, totalt 48 millioner kroner. Dette gir en avkastning på 4,8 ganger investert beløp.

Fordeler og ulemper

Fordeler for selskapet: Venturekapital tilfører ikke bare penger, men også kompetanse, nettverk og troverdighet. Fondene har ofte bred erfaring med skalering av selskaper og kan åpne dører til kunder og partnere. For gründere som ønsker rask vekst, er venturekapital ofte den eneste realistiske finansieringskilden.

Ulemper for selskapet: Gründere må gi fra seg betydelig eierandel og kontroll. Venturefondet vil ha innflytelse over strategiske beslutninger, og kan kreve at selskapet fokuserer på exit fremfor langsiktig utvikling. I tillegg er rapporteringskravene omfattende og tidkrevende.

Fordeler for investoren: Venture capital share deals gir mulighet for svært høy avkastning dersom selskapet lykkes. De spesielle vilkårene reduserer risikoen sammenlignet med å kjøpe ordinære aksjer. Investoren får også innflytelse og innsikt i selskapets drift.

Ulemper for investoren: Risikoen er fortsatt høy – de fleste oppstartsselskaper mislykkes. Investeringen er illikvid i mange år, og det er usikkert om og når en exit kommer. I tillegg krever venturekapital mye arbeid med oppfølging og styrearbeid.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at venture capital share deals er det samme som banklån. Det er feil – venturekapital er egenkapital, ikke gjeld. Selskapet må ikke betale renter eller tilbakebetale beløpet, men investoren blir eier og tar del i både oppside og nedside.

En annen misforståelse er at venturefondet alltid tar kontroll over selskapet. I realiteten er det vanlig at gründerne beholder majoriteten av aksjene og den daglige ledelsen, men investoren får vetorett på viktige beslutninger som salg av selskapet eller opptak av stor gjeld.

Noen tror også at venturekapital er lett tilgjengelig for alle oppstartsselskaper. Tvert imot – kun en liten andel av søknader fører til investering. Fondene er svært selektive og ser etter selskaper med stort marked, sterkt team og differensiert teknologi.

Til slutt er det en misforståelse at alle venture capital share deals har samme vilkår. Vilkårene forhandles frem i hver enkelt avtale og kan variere mye. For eksempel kan likvidasjonspreferansen være 1x, 2x eller til og med 3x, og anti-utvanning kan være full ratchet eller vektet gjennomsnitt.

Oppsummering

En venture capital share deal er en spesialisert aksjetransaksjon som brukes av venturefond for å investere i vekstselskaper. Avtalen inneholder skreddersydde vilkår som likvidasjonspreferanse, anti-utvanning og styreplass, som beskytter investoren og samtidig gir selskapet kapital og kompetanse.

Prising skjer gjennom pre-money og post-money valuation, og oppgjøret kan struktureres i tranches. Eksempelet med NordicTech viste hvordan en slik avtale fungerer i praksis, med en investering på 10 millioner kroner som ga 20 % eierandel og en avkastning på 4,8 ganger ved exit.

Fordelene for selskapet er tilgang til kapital og nettverk, mens ulempene inkluderer utvanning og tap av kontroll. Vanlige misforståelser om venturekapital blir ofte avklart når man forstår at det er egenkapital, ikke lån, og at vilkårene varierer. For investorer som er villige til å ta høy risiko, kan venture capital share deals være en vei til høy avkastning.