Hva er venture capital seller note?

En venture capital seller note er et gjeldsbrev som selgeren av et selskap mottar som en del av betalingen i en venture capital-transaksjon. I stedet for å få hele kjøpesummen kontant ved avslutning, aksepterer selgeren at en andel utbetales over tid, med renter. Dette er en form for selgerkreditt, og noten er typisk usikret, men kan ha pant i selskapets eiendeler.

Noten spesifiserer lånebeløp, rentesats, nedbetalingsplan og eventuelle konverteringsvilkår. Renten settes gjerne høyere enn markedsrente for banklån, men lavere enn avkastningskravet til venturefondet. Løpetiden varierer, men ligger ofte mellom to og fem år.

I praksis fungerer seller noten som et kompromiss når kjøper og selger har ulike syn på selskapets verdi. Kjøperen reduserer kontantbehovet, mens selgeren får en høyere totalpris og mulighet til å delta i fremtidig verdiskaping gjennom renteinntekter.

Forstå venture capital seller note

For å forstå seller noten må vi se på motivasjonen bak den. I venture capital-transaksjoner er det ofte stor usikkerhet om fremtidig verdi. Gründeren har gjerne optimistiske forventninger, mens venturefondet er mer konservativt. En seller note kan bygge bro: Kjøperen betaler en lavere kontantdel, men kompenserer med en note som gir selgeren løpende avkastning.

Noten kan også inneholde konverteringsrett – det vil si at venturefondet kan konvertere gjelden til egenkapital i selskapet ved en fremtidig hendelse, for eksempel en ny emisjon eller børsnotering. Dette gir fondet fleksibilitet og kan redusere risikoen for selgeren, fordi konvertering ofte skjer til en forhåndsavtalt kurs.

Det er viktig å skille seller noten fra en earn-out. Mens en earn-out er betinget av at selskapet når bestemte finansielle eller operasjonelle mål, er seller noten en fast forpliktelse. Renten og nedbetalingen er uavhengig av selskapets resultater, med mindre noten spesifikt knytter betalingen til fremtidig inntjening.

Hvordan fungerer venture capital seller note?

Når en transaksjon gjennomføres, utsteder kjøperen (venturefondet) et gjeldsbrev til selgeren. Gjeldsbrevet spesifiserer hovedstolen, renten (fast eller flytende), betalingsplan og eventuelle sikkerheter. Betalingene kan skje årlig, halvårlig eller ved slutten av løpetiden (bullet-lån).

Et typisk eksempel: Et venturefond kjøper 80 % av aksjene i et norsk teknologiselskap for 20 millioner kroner. Av dette betales 14 millioner kontant, mens 6 millioner dekkes av en seller note med 7 % årlig rente over 4 år. Renten betales årlig, og hovedstolen forfaller ved slutten av periode 4. Dette gir selgeren en årlig renteinntekt på 420 000 kroner.

For selgeren innebærer noten en kredittrisiko: Hvis venturefondet går konkurs eller selskapet mislykkes, kan noten bli misligholdt. Derfor bør selgeren vurdere fondets soliditet og eventuelt forhandle om sikkerhet, som pant i selskapets eiendeler eller en personlig garanti fra fondets partnere.

Historisk bakgrunn

Bruken av seller notes i venture capital har røtter i oppkjøp og fusjoner (M&A) i USA på 1980- og 1990-tallet. Da venturekapitalmarkedet vokste, ble det vanlig å strukturere deler av kjøpesummen som gjeldsbrev for å redusere kontantbehovet og tilpasse seg usikre verdsettelser.

I Norge ble seller notes først mer utbredt etter årtusenskiftet, parallelt med veksten i teknologisektoren og etableringen av norske venturefond som Northzone, Creandum og Verdane. Særlig i perioden 2010–2020 økte antallet transaksjoner med slike strukturer, ettersom norske startups tiltrakk seg internasjonal kapital.

Sammenlignet med USA er seller notes i Norge fortsatt mindre vanlige. Norske investorer og gründere foretrekker ofte enklere kontantoppgjør, men i komplekse avtaler med flere investorer eller når verdsettelsesgapet er stort, blir noten et nyttig verktøy.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret norsk eksempel: Gründerselskapet «Norsk Tech AS» har utviklet en banebrytende programvareplattform. Et venturefond ønsker å kjøpe 70 % av aksjene. Verdsettelsen er omstridt – gründeren mener selskapet er verdt 50 millioner kroner, mens fondet anslår 40 millioner. For å komme til enighet, struktureres avtalen slik:

  • Kontant betaling: 28 millioner kroner (70 % av 40 mill.)
  • Seller note: 7 millioner kroner (differansen på 10 mill. justert for eierandel)
  • Rente: 8 % per år, betalt årlig
  • Løpetid: 3 år
  • Nedbetaling: Hovedstolen forfaller ved slutten av år 3
  • Nedenfor vises betalingsplanen for seller noten:

    ÅrRente (8 %)HovedstolTotal betaling
    1560 0000560 000
    2560 0000560 000
    3560 0007 000 0007 560 000
    Sum1 680 0007 000 0008 680 000
    Gründeren får altså løpende renteinntekter på 560 000 kroner per år og hele hovedstolen etter tre år. Dersom selskapet lykkes og venturefondet får god avkastning, er noten en fordel for begge parter.

    Fordeler og ulemper

    Fordeler for selger (gründeren):

  • Mulighet til å oppnå en høyere totalpris når kontantdelen er begrenset.
  • Løpende renteinntekter som kan gi en stabil avkastning.
  • Utsatt skatt på gevinsten – skatten betales først når rentene og hovedstolen mottas (men avhengig av norske skatteregler).
  • Ulemper for selger:

  • Kredittrisiko: Hvis venturefondet eller selskapet går konkurs, kan noten bli verdiløs.
  • Likviditetsbinding: Selgeren får ikke hele beløpet umiddelbart.
  • Kompleksitet: Noten krever juridisk oppfølging og kan medføre forhandlinger om sikkerhet.
  • Fordeler for kjøper (venturefondet):

  • Redusert kontantbehov, frigjør kapital til andre investeringer.
  • Binder selgeren til selskapets suksess (selgeren har fortsatt en interesse i at selskapet går bra).
  • Fleksibilitet til å strukturere betalinger over tid.
  • Ulemper for kjøper:

  • Rentekostnad som øker den totale kjøpesummen.
  • Administrativ byrde med å administrere gjelden.
  • Risiko for at selgeren krever sikkerhet som begrenser fondets handlefrihet.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en seller note er det samme som en earn-out. Forskjellen er avgjørende: Earn-out betalinger er betinget av at selskapet når bestemte mål, mens seller noten er en ubetinget gjeldsforpliktelse. Selgeren har krav på betaling uavhengig av resultater.

En annen misforståelse er at seller notes alltid er sikret med pant. I realiteten er de fleste seller notes i venture capital usikrede, fordi venturefondet ikke ønsker å pantsette eiendeler. Selgeren må derfor vurdere kredittverdigheten nøye.

Noen tror også at seller noten er en gunstig finansieringskilde for kjøperen. Renten er imidlertid ofte høy (6–12 %), og den totale kostnaden kan være betydelig. For venturefondet er det likevel ofte billigere enn å hente inn mer egenkapital fra investorer.

Oppsummering

En venture capital seller note er et fleksibelt verktøy som gjør det mulig å gjennomføre transaksjoner når partene har ulike verdsettelsesforventninger. Den gir selgeren løpende avkastning og mulighet til en høyere totalpris, men medfører kredittrisiko og likviditetsbinding. For kjøperen reduserer den kontantbehovet og kan bidra til å sikre selgerens engasjement.

I Norge er seller notes mest utbredt i teknologioppkjøp og venture capital-runder, men de er fortsatt mindre vanlige enn i USA. For investorer og gründere som vurderer en slik struktur, er det viktig å forstå vilkårene, sikkerheten og skattekonsekvensene.

Ved å bruke en seller note kan begge parter få en avtale som ellers ville vært umulig. Det krever imidlertid grundig due diligence og juridisk bistand for å sikre at noten er riktig utformet.