Varekostnad – Hva er varekostnad i regnskapet?

Hva er varekostnad?

Varekostnad er en av de viktigste kostnadspostene i resultatregnskapet for bedrifter som selger fysiske varer. Den representerer den direkte kostnaden ved å anskaffe eller produsere de varene som er solgt i løpet av en periode. For en dagligvarebutikk er varekostnad summen av innkjøpsprisene for alle varene som har gått ut av hyllene og over i kundenes handlekurver. For en produsent inkluderer den råvarer, arbeid og andre produksjonskostnader knyttet til ferdigvarene som er solgt.

Varekostnad trekkes fra salgsinntekten for å finne bruttofortjenesten. Bruttofortjenesten er et mål på hvor mye selskapet tjener før andre driftskostnader som lønn, husleie og markedsføring. Derfor er varekostnad avgjørende for å forstå et selskaps underliggende lønnsomhet. En høy varekostnad relativt til inntekten gir lav bruttomargin, mens lav varekostnad gir høy margin.

I norsk regnskapspraksis føres varekostnad som en egen linje i resultatregnskapet, i henhold til regnskapsloven og Norsk RegnskapsStandard (NRS). Dette gjør det enkelt for investorer å sammenligne varekostnad på tvers av selskaper og bransjer.

Forstå varekostnad

For å forstå varekostnad fullt ut, må man vite hva som inngår og hva som ikke gjør det. Typisk inngår følgende: innkjøpspris for varer, fraktkostnader ved import eller transport, toll og importavgifter, samt direkte emballasjekostnader. For produksjonsbedrifter inngår også råvarer, direkte lønn til produksjonsmedarbeidere og indirekte produksjonskostnader som strøm og vedlikehold av maskiner.

Det er viktig å merke seg at merverdiavgift (mva) på innkjøp ikke er en del av varekostnaden. Mva er en avgift som selskapet krever inn fra kunder og betaler til staten, og den er fradragsberettiget for næringsdrivende. Derfor skal varekostnad oppgis eksklusiv mva.

En annen viktig distinksjon er mellom varekostnad og varekjøp. Varekjøp er alle varer som er kjøpt inn i løpet av perioden, mens varekostnad er kostnaden for de varene som faktisk er solgt. Forskjellen skyldes endring i varelageret. Hvis lageret øker, er varekjøp høyere enn varekostnad. Hvis lageret synker, er varekostnad høyere enn varekjøp.

Hvordan fungerer varekostnad?

Varekostnad beregnes ved hjelp av følgende formel:

Varekostnad = Varebeholdning ved periodens begynnelse + Varekjøp i perioden – Varebeholdning ved periodens slutt

La oss forklare hver variabel:

• Varebeholdning (IB): Verdien av varer på lager ved starten av regnskapsåret (inngående balanse).
• Varekjøp: Totale innkjøp av varer i løpet av året, inkludert frakt og toll, men eksklusiv mva.
• Varebeholdning (UB): Verdien av varer på lager ved slutten av regnskapsåret (utgående balanse).

Denne formelen sikrer at kun kostnadene for solgte varer havner i resultatregnskapet. Varene som fortsatt er på lager, balanseføres som eiendeler og påvirker ikke resultatet før de selges.

For eksempel: En butikk starter året med varer verdt 500 000 kr. I løpet av året kjøper den inn varer for 3 000 000 kr. Ved årets slutt er lageret verdt 400 000 kr. Da blir varekostnad = 500 000 + 3 000 000 – 400 000 = 3 100 000 kr. Dette beløpet føres i resultatregnskapet.

Historisk bakgrunn

Begrepet varekostnad har røtter i tradisjonell regnskapspraksis som går flere hundre år tilbake. Med fremveksten av aksjeselskaper og behovet for standardisert rapportering på 1900-tallet, ble det utviklet regnskapsprinsipper som definerte hvordan varekostnad skulle beregnes og presenteres.

I Norge har regnskapsloven av 1998 og etterfølgende Norsk RegnskapsStandard (NRS) gitt detaljerte regler for føring av varekostnad. Standardene bygger på internasjonale prinsipper, men er tilpasset norske forhold. For børsnoterte selskaper som rapporterer etter IFRS, er varekostnad en del av «Cost of sales».

Historisk sett har det vært debatt om hvilke kostnader som skal inkluderes, spesielt for produksjonsbedrifter. I dag er praksis relativt ensartet, men investorer bør være oppmerksomme på at ulike lagervurderingsmetoder (FIFO, LIFO, veid gjennomsnitt) kan påvirke varekostnaden.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, «Norsk Mat AS», som driver dagligvarehandel. I 2023 hadde selskapet følgende tall:

• Salgsinntekt: 50 000 000 kr
• Varebeholdning 1.1.2023: 8 000 000 kr
• Varekjøp i 2023: 32 000 000 kr
• Varebeholdning 31.12.2023: 7 500 000 kr

Først beregner vi varekostnad: 8 000 000 + 32 000 000 – 7 500 000 = 32 500 000 kr.

Deretter bruttofortjeneste: 50 000 000 – 32 500 000 = 17 500 000 kr.

Bruttomarginen blir 17 500 000 / 50 000 000 = 35 %.

Tabellen under viser utviklingen over tre år for Norsk Mat AS:

År	Salgsinntekt	Varekostnad	Bruttofortjeneste	Bruttomargin
2021	45 000 000	30 000 000	15 000 000	33,3 %
2022	48 000 000	31 500 000	16 500 000	34,4 %
2023	50 000 000	32 500 000	17 500 000	35,0 %

Vi ser at bruttomarginen har økt gradvis, noe som kan skyldes bedre innkjøpsavtaler eller prisøkninger overfor kunder. Investorer vil se på denne trenden som positiv.

Fordeler og ulemper

Fordeler med å ha god kontroll på varekostnad:

• Gir innsikt i lønnsomhet per produkt eller kategori.
• Muliggjør prising som dekker kostnader og sikrer margin.
• Hjelper med lagerstyring og unngår overflødig lagerbinding.
• Gjør det lettere å identifisere svinn eller tyveri.

Ulemper og utfordringer:

• Varekostnad kan være kompleks å beregne for produksjonsbedrifter med mange kostnadselementer.
• Ulike lagervurderingsmetoder kan gi ulike resultater, noe som vanskeliggjør sammenligning.
• Endringer i varekostnad kan skyldes eksterne faktorer som råvarepriser, ikke nødvendigvis ineffektivitet.
• For tjenestebedrifter er varekostnad ofte ikke relevant, men de har andre kostnader.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at varekostnad er det samme som varekjøp. Som vist tidligere, tar varekostnad hensyn til lagerendringer. En bedrift kan kjøpe inn mye varer uten å selge dem, og da blir varekostnad lavere enn varekjøp.

En annen misforståelse er at merverdiavgift på innkjøp er en del av varekostnaden. Mva er en gjennomstrømningspost og påvirker ikke resultatet. Derfor skal den holdes utenfor.

Noen tror også at varekostnad er konstant over tid. I virkeligheten varierer den med salgsvolum, innkjøpspriser og produksjonseffektivitet. Investorer bør derfor analysere utviklingen over flere perioder.

Oppsummering

Varekostnad er en grunnleggende kostnadspost for varehandels- og produksjonsbedrifter. Den beregnes som lagerendring pluss varekjøp, og trekkes fra salgsinntekten for å finne bruttofortjenesten. For investorer er varekostnad en nøkkelindikator på lønnsomhet og effektivitet.

Å forstå hva som inngår i varekostnaden, og hvordan den påvirkes av lagervurdering, er avgjørende for å kunne tolke regnskapene riktig. Ved å sammenligne varekostnad over tid og med konkurrenter, kan man få verdifull innsikt i et selskaps konkurransekraft.

Husk at varekostnad ekskluderer mva, og at den ikke er det samme som varekjøp. Med denne kunnskapen er du bedre rustet til å analysere aksjer og ta informerte investeringsbeslutninger.