Hva er valutajustert like-for-like salg? En enkel forklaring for investorer

Hva er valutajustert like-for-like salg?

Valutajustert like-for-like salg er et nøkkeltall som brukes av børsnoterte selskaper for å presentere den underliggende salgsveksten i sin eksisterende virksomhet. Begrepet er sammensatt av «like-for-like salg» (også kalt sammenlignbare salg) og en justering for valutaeffekter. Like-for-like salg sammenligner salget i butikker eller enheter som har vært i drift i minst ett år, slik at nyåpnede eller nedlagte enheter ikke påvirker veksttallet. Valutajusteringen fjerner så effekten av at valutakurser endrer seg mellom periodene, slik at man kun ser den reelle volum- og prisdrevne veksten.

For norske investorer er dette spesielt relevant fordi mange norske selskaper har betydelige inntekter i utenlandsk valuta. For eksempel har selskaper som Mowi, Yara og Telenor store deler av salget i euro, dollar eller svenske kroner. Når norske kroner svekker seg, vil rapportert salg i norske kroner automatisk øke, selv om salget i lokal valuta er uendret. Valutajustert like-for-like salg fjerner denne valutaeffekten og gir et mer rettferdig bilde av den underliggende driftsutviklingen.

I praksis rapporterer mange selskaper dette tallet i sine kvartalspresentasjoner. Det er vanlig å se begrepet «valutajustert LFL-vekst» eller «organisk vekst justert for valuta» i rapporter fra detaljhandel, forbruksvarer og industriselskaper. For investorer er det et av de viktigste målene på om selskapet faktisk selger mer, uavhengig av svingninger i valutamarkedet.

Forstå valutajustert like-for-like salg

For å forstå hvorfor dette tallet er så viktig, må man først se på forskjellen mellom rapportert salgsvekst og underliggende vekst. Rapportert salgsvekst inkluderer alt: nye butikker, oppkjøp, nedleggelser, valutaeffekter og prisendringer. Valutajustert like-for-like salg isolerer derimot veksten fra eksisterende enheter, justert for valuta, og viser dermed om selskapet klarer å øke salget i sine etablerte markeder.

Tenk deg et norsk klesmerke som har butikker i Norge, Sverige og Danmark. Hvis den svenske kronen styrker seg mot norske kroner, vil salget fra Sverige målt i norske kroner øke, selv om antall plagg solgt er det samme. Uten valutajustering ville investorer tro at selskapet har god vekst, når det egentlig bare skyldes en gunstig valutakurs. Valutajustert LFL fjerner dette støyet og viser den sanne utviklingen.

Tallet er også nyttig for å sammenligne selskaper på tvers av landegrenser. Et norsk selskap og et svensk selskap kan ha helt ulike valutaeffekter, men ved å se på valutajustert LFL kan man sammenligne deres underliggende prestasjoner direkte. For investorer som analyserer aksjer, er dette et avgjørende verktøy for å skille mellom selskaper med ekte vekst og selskaper som bare drar nytte av valutabevegelser.

Hvordan fungerer valutajustert like-for-like salg?

Beregningen av valutajustert like-for-like salg skjer i flere trinn. Først identifiserer selskapet hvilke butikker eller enheter som har vært i drift i hele sammenligningsperioden (typisk minst 12 måneder). Deretter samles salgstallene i lokal valuta for både inneværende periode og basisperioden. For å fjerne valutaeffekten, omregnes salget i inneværende periode til basisperiodens valutakurser. Til slutt sammenlignes de to beløpene for å finne veksten.

En enkel formel for valutajustert LFL-vekst kan uttrykkes slik:

Valutajustert LFL-vekst = (Salg_i_lokal_valuta_periode2 / Valutakurs_basis - Salg_i_lokal_valuta_periode1 / Valutakurs_basis) / (Salg_i_lokal_valuta_periode1 / Valutakurs_basis) × 100 %

Her er «Valutakurs_basis» valutakursen i basisperioden (for eksempel samme kvartal året før). Dette sikrer at begge periodene måles med samme kurs, og at eventuell vekst kun skyldes endringer i volum, pris eller produktmiks.

Det er viktig å merke seg at selskaper kan bruke ulike metoder for å bestemme valutakurser. Noen bruker gjennomsnittskurs for perioden, andre bruker sluttkurser. Derfor bør investorer være oppmerksomme på selskapets regnskapsprinsipper. Likevel er hovedprinsippet det samme: å holde valutakursene konstante for å isolere den underliggende utviklingen.

Historisk bakgrunn

Like-for-like salg som begrep oppsto i detaljhandelen på 1990-tallet, da kjeder som Walmart og Tesco begynte å rapportere salgsvekst for butikker som hadde vært åpne i mer enn ett år. Dette ga et bedre bilde av butikkenes prestasjoner enn totalt salg, som kunne være påvirket av butikkåpninger og -nedleggelser. Etter hvert som selskaper ble mer internasjonale, ble valutaeffekter en stadig større faktor, og behovet for å justere for valuta oppsto.

I Norge har selskaper som Orkla og Norsk Hydro lenge rapportert organiske veksttall justert for valuta. I takt med globaliseringen og økt fokus på sammenlignbarhet blant investorer, ble valutajustert like-for-like salg standard i kvartalsrapporter for mange børsnoterte selskaper. Norske investorer har derfor blitt vant til å se dette tallet i presentasjoner fra alt fra kleskjeder til oppdrettsselskaper.

I dag er det en del av den finansielle rapporteringen for de fleste store selskaper, spesielt de med betydelig internasjonal eksponering. Regulatorer som Oslo Børs oppfordrer til transparent rapportering av alternative resultatmål, og valutajustert LFL er et av de mest vanlige. Historien viser at dette tallet har blitt et uunnværlig verktøy for å forstå selskapers sanne vekst.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk selskap, «Nordic Fashion AS», som har butikker i Norge, Sverige og Danmark. Tabellen under viser salgstall for andre kvartal 2023 sammenlignet med samme kvartal i 2022. Vi bruker gjennomsnittlige valutakurser for hvert kvartal.

Dette eksemplet viser tydelig at rapportert vekst kan være misvisende. En investor som bare så på 8,1 % vekst, ville tro at selskapet presterte bedre enn det faktisk gjorde. Den valutajusterte LFL-veksten på 5,1 % gir et mer nøyaktig bilde av den underliggende driften.

Fordeler og ulemper

Fordelene med valutajustert like-for-like salg er mange. For det første gir det et mer presist bilde av selskapets underliggende drift ved å fjerne valutastøy. Dette gjør det lettere å sammenligne resultater over tid og mellom selskaper. For det andre hjelper det investorer med å identifisere om veksten kommer fra økt salg i eksisterende butikker (organisk vekst) eller fra eksterne faktorer som valutakurser. For det tredje er det et nyttig verktøy for å vurdere ledelsens evne til å øke salget i etablerte markeder.

Ulempene er også verdt å merke seg. Beregningen kan være kompleks og krever detaljerte data om valutakurser og butikknivå. Selskaper kan bruke ulike metoder for å bestemme valutakurser, noe som kan redusere sammenlignbarheten. I tillegg fanger ikke valutajustert LFL opp effekten av oppkjøp eller nye butikker, så det må ses i sammenheng med andre mål som total salgsvekst. Endelig kan tallet manipuleres gjennom valg av basisperiode eller valutakurs, selv om dette er mindre vanlig.

Til tross for ulempene, er valutajustert LFL et av de mest brukte og respekterte nøkkeltallene i finansanalyse. For de fleste investorer oppveier fordelene ulempene, spesielt når man kombinerer det med andre nøkkeltall som driftsmargin og kontantstrøm.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at valutajustert like-for-like salg er det samme som rapportert salgsvekst. Som vi har sett, kan forskjellen være betydelig, spesielt for selskaper med stor valutaeksponering. En annen misforståelse er at tallet alltid er positivt. Det kan godt være negativt, for eksempel hvis et selskap opplever fall i etterspørselen eller prisene i sine markeder. Negativ valutajustert LFL er et rødt flagg for investorer.

Noen tror også at valutajustert LFL måler total salgsvekst i selskapet. Det gjør det ikke – det måler kun vekst i eksisterende enheter. Hvis et selskap åpner mange nye butikker, kan total salgsvekst være høy selv om valutajustert LFL er lav. Derfor må man alltid se på begge tallene. En tredje misforståelse er at valutajusteringen er helt objektiv. I praksis kan selskaper velge ulike valutakurser (gjennomsnitt, sluttkurs, etc.), noe som kan påvirke resultatet. Investorer bør derfor være oppmerksomme på hvilken metode som brukes.

Endelig tror noen at valutajustert LFL er det samme som organisk vekst. Organisk vekst inkluderer ofte også justering for oppkjøp og avhendelser, mens valutajustert LFL kun fokuserer på valutaeffekter og sammenlignbare enheter. Begrepene er nært beslektet, men ikke identiske. Det er viktig å lese selskapets definisjoner nøye.

Oppsummering

Valutajustert like-for-like salg er et uunnværlig verktøy for investorer som ønsker å forstå den underliggende veksten i et selskap. Ved å fjerne effekten av valutakursendringer og fokusere på sammenlignbare enheter, gir det et mer nøyaktig bilde av om selskapet faktisk selger mer. For norske investorer, som ofte forholder seg til selskaper med internasjonal eksponering, er dette tallet spesielt relevant.

Vi har sett hvordan tallet beregnes, med et konkret eksempel som viser forskjellen mellom rapportert vekst og valutajustert LFL. Fordelene med økt gjennomsiktighet og bedre sammenlignbarhet oppveier i stor grad ulempene med kompleksitet og potensiell manipulasjon. Vanlige misforståelser kan unngås ved å sette seg inn i selskapets definisjoner og alltid se tallet i sammenheng med andre nøkkeltall.

For deg som investor, bør valutajustert LFL være en fast del av analysen når du vurderer aksjer i detaljhandel, forbruksvarer og andre bransjer med fysiske salgssteder. Kombiner det med vekst i totalt salg, marginer og kontantstrøm for å få et helhetlig bilde. Da er du godt rustet til å skille mellom selskaper med ekte vekst og de som bare drar nytte av gunstige valutakurser.