Hva er en value driver? – Enkelt forklart for investorer

Hva er value driver?

En value driver – på norsk ofte kalt verdidriver – er en faktor som har en direkte og målbar effekt på verdien av en virksomhet eller en investering. I aksjemarkedet handler det om å identifisere hvilke nøkkeltall eller forhold som i praksis bestemmer hvor mye et selskap er verdt. For en investor er det nyttig å skille mellom drivere som påvirker inntjening, vekst, risiko og kapitalbehov.

Tenk deg at du skal verdsette en kiosk på hjørnet. Da vil faktorer som antall kunder per dag, gjennomsnittlig kjøpsbeløp og margin på varene være viktige drivere. Øker antall kunder med 10 prosent, øker verdien tilsvarende – alt annet likt. Det samme gjelder for store børsnoterte selskaper, bare med mer komplekse drivere.

I praksis brukes value drivers aktivt i verdsettelsesmodeller som DCF (diskontert kontantstrøm) og i strategisk analyse. Målet er å finne de få, men kritiske variablene som skaper eller ødelegger verdi. For en nybegynner er det viktig å forstå at aksjekursen ikke alltid gjenspeiler de underliggende driverne – det er her muligheten ligger.

Forstå value driver

For å bli en bedre investor må du lære å se bak tallene i en resultatrapport. Value drivers er broen mellom regnskapstall og fremtidig verdi. De hjelper deg å forstå hvorfor et selskap tjener penger, og om det kan fortsette å gjøre det.

La oss ta et eksempel: To norske selskaper i samme bransje – for eksempel oppdrettsselskapene Mowi og Salmar. Begge har inntekter i milliardklassen, men verdien per kilo laks kan variere. Hvis Mowi har lavere fôrfaktor (mindre fôr per kg fisk) enn Salmar, er det en kostnadsdriver som øker marginen. En investor som fokuserer på fôrfaktoren som en value driver, vil raskt kunne vurdere hvem som har best konkurransefortrinn.

Det finnes både finansielle og ikke-finansielle drivere. Finansielle drivere er målbare i kroner, som inntektsvekst og driftsmargin. Ikke-finansielle drivere kan være kundetilfredshet, medarbeiderkompetanse eller merkevarestyrke – som på sikt påvirker de finansielle tallene. For børsinvestorer er det ofte de finansielle driverne som er lettest å jobbe med, men de ikke-finansielle kan gi tidlige signaler.

Hvordan fungerer value driver?

En value driver fungerer som en spak: En liten endring i driveren kan gi stor uttelling i verdien. Derfor er det viktig å forstå sammenhengen mellom driveren og selskapets verdi. I en DCF-modell vil for eksempel en økning i den frie kontantstrømmen med 5 prosent kunne øke verdien med 15–20 prosent, avhengig av avkastningskravet.

For å bruke value drivers i praksis må du først identifisere hvilke drivere som er mest relevante for det enkelte selskapet. Deretter må du måle dem over tid og sammenligne med konkurrenter. En nyttig fremgangsmåte er å lage en enkel tabell:

Det finnes også mer avanserte metoder som å bruke residual income-modellen, der man justerer fremtidig inntjening for egenkapitalkostnaden. Men for de fleste holder det å fokusere på de viktigste driverne i et enkelt regneark.

Historisk bakgrunn

Konseptet value driver har røtter i verdibasert ledelse (Value-Based Management) som ble populært på 1980- og 1990-tallet. Konsulentselskaper som McKinsey og Boston Consulting Group utviklet rammeverk for å hjelpe ledere med å ta beslutninger som øker aksjonærverdien. I stedet for bare å se på resultat per aksje, begynte man å analysere drivere som avkastning på investert kapital (ROIC) og økonomisk merverdi (EVA).

I Norge fikk dette fotfeste utover 2000-tallet, særlig i oljesektoren. Equinor (den gang Statoil) brukte tidlig value drivers for å prioritere investeringer i prosjekter med høyest avkastning. Samtidig begynte finansanalytikere å inkludere driveranalyse i sine rapporter, noe som gjorde det lettere for private investorer å forstå hva som drev kursutviklingen.

I dag er value drivers en integrert del av fundamental analyse. Mange nettbaserte verktøy og aksjeplattformer tilbyr oversikter over nøkkeltall som kan fungere som drivere. Likevel er det fortsatt slik at den beste innsikten kommer fra å selv regne på tallene og forstå sammenhengene – ikke bare stole på ferdige nøkkeltall.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt, men realistisk eksempel med et norsk teknologiselskap, «Nordic Tech AS». Selskapet utvikler programvare for regnskapsbransjen og har hatt god vekst. Som investor ønsker du å finne de viktigste value driverne.

Etter å ha lest årsrapporten ser du at inntektene vokser med 20 prosent årlig, men driftsmarginen er bare 10 prosent. Konkurrenten «Regnskapsteknikk AS» har 15 prosent margin og 15 prosent vekst. Hvilke drivere bør du fokusere på?

For Nordic Tech kan de kritiske driverne være:

• Antall nye kunder per måned (vekstdriver)
• Gjennomsnittlig inntekt per kunde (ARPU)
• Kundebevaring (churn rate)
• Utviklingskostnader som andel av inntekt

Tabellen under oppsummerer driverne for Nordic Tech:

Fordeler og ulemper

Fordelene med å bruke value drivers er mange. For det første tvinger det deg til å forstå forretningsmodellen i dybden. Du lærer hva som virkelig betyr noe for verdiskapingen, i stedet for å jage kortsiktige kursoppgang. For det andre kan du sammenligne selskaper på en mer systematisk måte, for eksempel ved å se på margin- og vekstdrivere på tvers av bransjen.

En annen fordel er at du kan identifisere tidlige varselsignaler. Hvis en viktig driver svekkes, kan du selge deg ut før markedet reagerer. Motsatt kan en forbedring i driveren gi kjøpsmuligheter før aksjekursen stiger. Value drivers fungerer dermed som et tidlig varslingssystem.

Ulempene er at det kan være tidkrevende å samle inn data og bygge modeller. Ikke alle drivere er like lette å måle, spesielt ikke-finansielle drivere som omdømme eller innovasjonsevne. I tillegg kan for mange drivere føre til analyseparalyse – du mister oversikten. Derfor anbefales det å fokusere på 3–5 kritiske drivere per selskap.

En annen fallgruve er at drivere kan endre seg raskt. Det som var viktig for et selskap for to år siden, kan være mindre relevant i dag. For eksempel var kapasitetsutnyttelse en kritisk driver for flyselskaper før pandemien, mens likviditet og gjeldsgrad ble viktigere under pandemien.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at value driver er det samme som aksjekursen. Aksjekursen er et resultat av mange faktorer, inkludert sentiment og makroøkonomi, mens value driver handler om underliggende verdiskapning. En aksje kan stige uten at driverne blir bedre, og falle selv om driverne er sterke.

En annen misforståelse er at alle drivere er like viktige. For et modent selskap som Telenor er utbytte og kontantstrøm ofte viktigere enn vekst, mens for et vekstselskap som Kahoot! (før oppkjøpet) var brukervekst og ARPU avgjørende. Å bruke feil drivere kan gi helt feil konklusjon.

Noen tror også at value drivers er statiske. I virkeligheten må du oppdatere analysen jevnlig. Et selskap som endrer strategi eller møter ny konkurranse, får nye drivere. For eksempel gikk Norsk Hydro fra å fokusere på aluminiumspris til å vektlegge resirkulering og grønn energi som drivere for fremtidig verdi.

Til slutt: Mange nybegynnere tror at de må bygge avanserte Excel-modeller for å bruke value drivers. Det holder lenge å lage en enkel tabell som den vi viste tidligere, og følge med på utviklingen over tid. Enkelhet er ofte bedre enn kompleksitet.

Oppsummering

Value drivers er nøkkelen til å forstå hva som skaper verdi i et selskap. Ved å identifisere de få, men kritiske faktorene – som inntektsvekst, margin, kapitalavkastning og kontantstrøm – kan du ta mer informerte investeringsbeslutninger. Du slipper å la deg påvirke av kortsiktige kurssvingninger og kan heller fokusere på det som betyr noe på lang sikt.

Husk at value drivers varierer mellom bransjer og over tid. Det lønner seg å starte med enkle sammenligninger, for eksempel ved å lage en tabell for to konkurrenter. Øv deg på å finne driverne i selskaper du allerede kjenner, som matbutikken på hjørnet eller et børsnotert selskap du følger.

Til slutt: Value drivers er ikke en fasit, men et verktøy. Kombiner dem med andre analysemetoder, og vær alltid kritisk til egne antakelser. Jo mer du øver, desto bedre blir du til å se verdien – og dermed også mulighetene – før andre oppdager dem.