Utsatt skatt måleusikkerhet – Hva det er og hvordan det påvirker regns

Hva er utsatt skatt måleusikkerhet?

Utsatt skatt måleusikkerhet er et regnskapsbegrep som beskriver usikkerheten knyttet til estimater for utsatt skatt. Utsatt skatt oppstår på grunn av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Når et selskap balansefører utsatt skatt, må det gjøre antakelser om fremtidige skattekonsekvenser. Disse antakelsene kan være beheftet med usikkerhet, for eksempel om fremtidig inntjening eller skattesatser.

Måleusikkerhet er særlig relevant for utsatte skattefordeler, som fremførbare underskudd eller midlertidige forskjeller som forventes å gi skattereduksjon. Hvis det er usikkert om selskapet vil generere nok skattepliktig inntekt til å utnytte fordelen, må nedskrivning vurderes.

I Norge reguleres regnskapsføring av utsatt skatt av norsk regnskapsstandard (NRS) og IFRS. Begge standardene krever at selskaper vurderer sannsynligheten for fremtidig skattepliktig inntekt. Måleusikkerhet skal opplyses om i noter dersom den er vesentlig.

Forstå utsatt skatt måleusikkerhet

For å forstå måleusikkerhet må man først forstå hvordan utsatt skatt beregnes. En midlertidig forskjell oppstår når en eiendel eller gjeld har ulik verdi i regnskapet og i skatteregnskapet. For eksempel kan en maskin avskrives raskere skattemessig enn regnskapsmessig, noe som gir en utsatt skatteforpliktelse.

Måleusikkerhet oppstår når det er usikkerhet om størrelsen på den midlertidige forskjellen eller om fremtidig skattesats. For eksempel kan en endring i skattelovgivningen eller i selskapets skattestatus føre til usikkerhet.

Investorer bør være oppmerksomme på selskaper med store utsatte skattefordeler, spesielt i bransjer med syklisk inntjening. En nedskrivning av utsatt skattefordel kan redusere resultatet betydelig. Måleusikkerhet kan også påvirke selskapets egenkapitalandel og gjeldsgrad.

Hvordan fungerer utsatt skatt måleusikkerhet?

Når et selskap utarbeider regnskap, må det estimere utsatt skatt basert på forventede fremtidige skattekonsekvenser. Hvis det er vesentlig usikkerhet, må selskapet vurdere om det er sannsynlig at skattefordelen vil bli realisert. Dette gjøres ved å analysere fremtidig inntjening, skatteplanlegging og andre forhold.

Dersom sannsynligheten er lav, må den utsatte skattefordelen nedskrives helt eller delvis. Nedskrivningen føres som en kostnad i resultatregnskapet. Motsatt kan en tidligere nedskrevet fordel reverseres dersom usikkerheten reduseres.

Eksempel: Et norsk selskap har en utsatt skattefordel på 30 MNOK knyttet til fremførbare underskudd. På grunn av usikre markedsutsikter vurderer ledelsen at bare 50 % av fordelen sannsynligvis vil bli utnyttet. Da nedskrives fordelen med 15 MNOK, og resultatet reduseres tilsvarende.

Historisk bakgrunn

Regnskapsstandarder for utsatt skatt har utviklet seg over tid. I Norge ble NRS (norsk regnskapsstandard) for inntektsskatt innført på 1990-tallet, og senere ble IFRS tatt i bruk for børsnoterte selskaper. IFRS krever at utsatt skatt balanseføres for alle midlertidige forskjeller, med mindre de unntas.

Måleusikkerhet har fått økt oppmerksomhet etter finanskrisen og flere regnskapsskandaler. Standardene har blitt tydeligere på at selskaper må opplyse om vesentlige estimatusikkerheter. I dag er måleusikkerhet et sentralt tema i revisjon og regnskapsanalyse.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Tekno AS, som utvikler programvare. Selskapet har i 2023 en utsatt skattefordel på 40 MNOK knyttet til opsjonsprogrammer for ansatte. Fordelen er basert på antatt fremtidig aksjekurs.

I 2024 faller aksjekursen betydelig, og ledelsen anslår at bare 60 % av opsjonene vil bli utøvd. Måleusikkerheten øker, og selskapet må nedskrive fordelen med 16 MNOK (40 MNOK * 40 %). Resultatet før skatt reduseres tilsvarende.

Tabellen under viser balansepostene før og etter justering:

Fordeler og ulemper

Fordeler: Måleusikkerhet tvinger ledelsen til å være realistisk om fremtidige skattefordeler, noe som gir et mer rettvisende bilde. Det øker åpenheten for investorer.

Ulemper: Estimater er subjektive og kan manipuleres. Store nedskrivninger kan skape unødvendig volatilitet i resultatet. For små selskaper kan kostnadene ved å vurdere måleusikkerhet være høye.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at utsatt skatt alltid er en sikker fremtidig forpliktelse eller fordel. I virkeligheten er den avhengig av fremtidige hendelser.

En annen misforståelse er at måleusikkerhet bare gjelder for store, internasjonale selskaper. Også norske småbedrifter kan ha betydelig måleusikkerhet, for eksempel knyttet til fremførbare underskudd.

Noen tror at måleusikkerhet er det samme som skattegjeld. Det er feil: utsatt skatt er en regnskapspost, mens betalbar skatt er årets skattekostnad.

Oppsummering

Utsatt skatt måleusikkerhet er en viktig faktor i regnskapsanalyse. Den reflekterer usikkerheten i estimater for fremtidige skattekonsekvenser. Investorer bør være oppmerksomme på store utsatte skatteposter og vurdere selskapets opplysninger om måleusikkerhet. Ved å forstå dette begrepet kan man bedre vurdere kvaliteten på et selskaps regnskap og risikoen for fremtidige justeringer.