Hva er utsatt skatt balanseført verdi?

Utsatt skatt balanseført verdi er den regnskapsmessige verdien av utsatt skatt som et selskap fører i balansen. Denne posten kan være enten en eiendel (utsatt skattefordel) eller en forpliktelse (utsatt skatteforpliktelse). Balanseført verdi beregnes ved å multiplisere midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi med gjeldende skattesats. For norske børsnoterte selskaper er skattesatsen 22 % (2025).

Midlertidige forskjeller oppstår fordi regnskapsregler (som IFRS eller norsk GAAP) og skatteregler verdsetter eiendeler og gjeld forskjellig over tid. For eksempel kan et selskap avskrive en maskin raskere i regnskapet enn i skatteregnskapet. Da oppstår en midlertidig forskjell som vil reversere i fremtiden.

Balanseført verdi av utsatt skatt er altså ikke en kontantstrøm, men en regnskapsmessig størrelse som viser forventet fremtidig skatteeffekt av disse midlertidige forskjellene. Det er viktig å skille mellom utsatt skatt og betalbar skatt: Betalbar skatt er den skatten selskapet faktisk må betale i år, mens utsatt skatt gjelder fremtidige perioder.

Forstå utsatt skatt balanseført verdi

For å forstå balanseført verdi av utsatt skatt må man først forstå begrepet midlertidige forskjeller. En midlertidig forskjell er differansen mellom verdien av en eiendel eller gjeldspost i regnskapet og den tilsvarende skattemessige verdien. Denne differansen vil på et tidspunkt bli utlignet, og da vil skatten bli påvirket.

Utsatt skatteforpliktelse oppstår når regnskapsmessig verdi er høyere enn skattemessig verdi. Eksempel: Et selskap har en eiendel som er verdsatt til 10 millioner kroner i regnskapet, men skattemessig verdi er 8 millioner. Da er midlertidig forskjell 2 millioner, og utsatt skatteforpliktelse = 2 mill. × 22 % = 440 000 kroner. Denne forpliktelsen viser at selskapet i fremtiden må betale mer skatt når forskjellen reverseres.

Utsatt skattefordel oppstår når regnskapsmessig verdi er lavere enn skattemessig verdi, eller når det finnes fremførbare underskudd. For eksempel kan et selskap ha et skattemessig underskudd som kan fremføres mot fremtidig overskudd. Da balanseføres en utsatt skattefordel tilsvarende forventet skattebesparelse. Balanseført verdi av utsatt skattefordel må imidlertid vurderes for nedskrivning dersom det ikke er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelig skattbar inntekt i fremtiden.

Hvordan fungerer utsatt skatt balanseført verdi?

Balanseført verdi av utsatt skatt fungerer som en justeringspost i regnskapet for å sikre at skattekostnaden i resultatregnskapet samsvarer med regnskapsmessig resultat, uavhengig av når skatten faktisk betales. Dette kalles periodisering av skatt.

Hvert år beregner selskapet nye midlertidige forskjeller og justerer balanseført verdi. Dersom skattesatsen endres, må all utsatt skatt omregnes til ny sats. For eksempel: Hvis Norge skulle øke selskapsskatten fra 22 % til 25 %, ville balanseført verdi av eksisterende utsatt skatt øke tilsvarende, og det ville gi en ekstra skattekostnad i resultatet.

Balanseført verdi påvirkes også av nedskrivning av utsatt skattefordel. Hvis et selskap har hatt flere år med underskudd, kan revisor eller ledelsen konkludere med at det ikke er sannsynlig at underskuddet kan utnyttes. Da må den balanseførte verdien av utsatt skattefordel reduseres (nedskrives), noe som gir en ekstra skattekostnad. Senere, hvis lønnsomheten bedrer seg, kan nedskrivningen reverseres.

For investorer er det viktig å følge med på endringer i utsatt skatt. En plutselig økning i utsatt skatteforpliktelse kan indikere at selskapet har investert i eiendeler som avskrives raskere i regnskapet enn skattemessig, noe som ofte er et positivt signal om vekst. Omvendt kan en stor utsatt skattefordel være et faresignal hvis den ikke kan realiseres.

Historisk bakgrunn

Konseptet utsatt skatt har utviklet seg gjennom regnskapshistorien. Før 1970-tallet var det vanlig å bare føre betalbar skatt i regnskapet, men dette ga et misvisende bilde av selskapets faktiske skattebyrde. I Norge ble periodiseringsprinsippet for skatt innført i regnskapsloven av 1977, og senere tilpasset internasjonale standarder.

Med innføringen av IFRS (International Financial Reporting Standards) for børsnoterte selskaper i Norge i 2005, ble kravene til balanseføring av utsatt skatt strengere. IFRS krever at alle midlertidige forskjeller skal regnskapsføres, med mindre de gjelder goodwill eller førstegangsinnregning av eiendeler som ikke påvirker regnskapet.

I dag er utsatt skatt en integrert del av regnskapet for alle norske aksjeselskaper som fører regnskap etter god regnskapsskikk (NGAAP) eller IFRS. Balanseført verdi av utsatt skatt er dermed en moden og velprøvd regnskapsstørrelse, men den krever fortsatt skjønn, spesielt ved vurdering av fremtidig inntjening for å underbygge utsatte skattefordeler.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk selskap, for eksempel et fiktivt selskap kalt Norsk Industri AS. Selskapet kjøper en produksjonsmaskin for 5 millioner kroner i 2024. I regnskapet avskrives maskinen lineært over 5 år (1 million per år). Skattemessig avskrives den over 3 år (1,667 millioner per år). Etter første år:

  • Regnskapsmessig verdi: 5 - 1 = 4 millioner
  • Skattemessig verdi: 5 - 1,667 = 3,333 millioner
  • Midlertidig forskjell: 4 - 3,333 = 0,667 millioner
  • Utsatt skatteforpliktelse: 0,667 × 22 % = 146 740 kroner

    • Denne forpliktelsen balanseføres og vil gradvis reverseres i takt med at avskrivningene utlignes. Etter 3 år er maskinen skattemessig fullt avskrevet, men regnskapsmessig er den fortsatt verdsatt til 2 millioner. Da er midlertidig forskjell 2 millioner, og utsatt skatteforpliktelse = 440 000 kroner. Etter 5 år er maskinen regnskapsmessig også fullt avskrevet, og forpliktelsen er null.

    Et annet eksempel: Et selskap har et fremførbart underskudd på 10 millioner kroner. Med 22 % skatt gir dette en utsatt skattefordel på 2,2 millioner kroner. Hvis selskapet ikke forventer overskudd de neste årene, må fordelen nedskrives. Balanseført verdi reduseres da til 0 eller et lavere beløp basert på sannsynlig utnyttelse.

    Fordeler og ulemper

    Fordeler med balanseført verdi av utsatt skatt:

  • Gir et mer rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling ved å periodisere skattekostnaden.
  • Hjelper investorer å forstå fremtidige skatteeffekter av dagens investeringer.
  • Øker sammenlignbarheten mellom selskaper som bruker ulike avskrivningsmetoder.

    • Ulemper:

  • Krever betydelig skjønn, spesielt ved vurdering av utsatte skattefordeler. Dette kan misbrukes til å pynte på regnskapet.
  • Endringer i skattesatser kan gi store svingninger i resultatet uten at det påvirker kontantstrømmen.
  • Balanseført verdi kan være vanskelig å forstå for uerfarne investorer, og feiltolkning kan føre til feilaktige investeringsbeslutninger.
For investorer er det derfor viktig å lese noteopplysningene i årsrapporten, der selskapet spesifiserer sammensetningen av utsatt skatt og begrunner eventuelle nedskrivninger.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at utsatt skatt er en kontantstrømspost. Det er den ikke; den er en regnskapsmessig periodisering. Betalbar skatt er kontantstrømmen, mens utsatt skatt justerer regnskapsmessig skattekostnad.

En annen misforståelse er at utsatt skattefordel alltid er like mye verdt som balanseført verdi tilsier. I virkeligheten avhenger verdien av selskapets evne til å generere skattbar inntekt i fremtiden. Hvis et selskap går med underskudd over flere år, bør investorer være skeptiske til en stor utsatt skattefordel.

Noen tror også at utsatt skatteforpliktelse alltid er dårlig nytt. Men det kan være et tegn på at selskapet har investert i eiendeler som gir fremtidig vekst. For eksempel vil et selskap som bygger en ny fabrikk ofte få en utsatt skatteforpliktelse fordi eiendelen avskrives raskere regnskapsmessig enn skattemessig. Det er et positivt signal om investeringsaktivitet.

Oppsummering

Utsatt skatt balanseført verdi er en sentral regnskapsstørrelse som viser forventet fremtidig skatteeffekt av midlertidige forskjeller mellom regnskap og skatteregnskap. For investorer gir den innsikt i selskapets skatteposisjon og kvaliteten på inntjeningen.

Det er viktig å skille mellom utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse, og å vurdere sannsynligheten for at fordeler kan realiseres. Endringer i skattesatser og nedskrivninger kan ha stor innvirkning på regnskapet, men ikke på kontantstrømmen.

Ved å forstå balanseført verdi av utsatt skatt kan investorer gjøre bedre analyser av selskaper, spesielt i kapitalintensive bransjer som olje, shipping og industri. Les alltid noteopplysningene i årsrapporten for å få fullt bilde.