US GAAP – forstå amerikanske regnskapsstandarder

Hva er US GAAP?

US GAAP står for Generally Accepted Accounting Principles og er de regnskapsprinsippene som styrer hvordan amerikanske selskaper fører regnskap. Disse prinsippene er utviklet for å sikre at finansielle rapporter er sammenlignbare, pålitelige og transparente. For investorer som vurderer å kjøpe aksjer i amerikanske selskaper, er det avgjørende å forstå US GAAP fordi det påvirker hvordan inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld rapporteres. Uten denne kunnskapen kan man lett misforstå et selskaps økonomiske helse.

US GAAP er ikke en enkelt lov, men en samling av standarder, tolkninger og bransjepraksis som har utviklet seg over tid. De mest sentrale organisasjonene er FASB (Financial Accounting Standards Board) som lager standardene, og SEC (Securities and Exchange Commission) som håndhever dem. Alle selskaper som er registrert hos SEC må følge US GAAP i sine årsrapporter og kvartalsrapporter. Per 2023 var det over 6000 børsnoterte selskaper i USA som rapporterte etter US GAAP.

For norske investorer er det viktig å merke seg at US GAAP skiller seg fra IFRS (International Financial Reporting Standards), som er standarden i Norge og EU. Forskjellene kan føre til at samme underliggende økonomiske hendelse rapporteres forskjellig, noe som kan påvirke nøkkeltall som resultat per aksje og egenkapitalandel.

Forstå US GAAP

For å forstå US GAAP må man kjenne til de underliggende prinsippene. Periodiseringsprinsippet (accrual basis) er sentralt: inntekter skal føres når de er opptjent, ikke når pengene kommer inn. Tilsvarende skal kostnader føres når de påløper, ikke når de betales. Dette gir et mer rettvisende bilde av lønnsomheten over tid. Et annet viktig prinsipp er matching-prinsippet: kostnader skal matches med tilhørende inntekter. For eksempel skal kostnadene ved å produsere en vare føres i samme periode som salgsinntekten.

US GAAP har også detaljerte regler for inntektsføring (ASC 606), som krever at selskaper følger en femtrinnsmodell for å bestemme når inntekt kan bokføres. Denne modellen identifiserer kontrakten, forpliktelsene, transaksjonsprisen, allokering av prisen og tidspunkt for inntektsføring. Dette er spesielt viktig for selskaper med langvarige kontrakter eller abonnementsmodeller.

Sammenlignet med IFRS er US GAAP mer regelbasert og detaljert. Mens IFRS gir mer rom for skjønn og prinsippbaserte vurderinger, har US GAAP ofte spesifikke regler for ulike situasjoner. For eksempel har US GAAP egne regler for leasing (ASC 842) som krever at de fleste leieavtaler balanseføres, mens IFRS 16 har en lignende tilnærming men med noen forskjeller i unntak. US GAAP tillater også bruk av LIFO (sist inn, først ut) for varelager, noe IFRS ikke gjør.

Hvordan fungerer US GAAP?

US GAAP fungerer som et rammeverk som selskaper må forholde seg til når de utarbeider finansielle rapporter. Prosessen starter med at FASB utvikler og oppdaterer standarder gjennom en åpen høringsprosess. Når en ny standard er vedtatt, blir den en del av Accounting Standards Codification (ASC), som er den offisielle kilden til US GAAP. ASC er organisert i omtrent 90 emner, fra generelle prinsipper til spesifikke bransjer.

Selskaper må anvende standardene konsistent fra periode til periode. Revisorer kontrollerer at regnskapet er i samsvar med US GAAP, og SEC kan kreve endringer hvis de finner avvik. For investorer betyr dette at regnskapene har en høy grad av pålitelighet, men det betyr også at selskaper kan bruke såkalte non-GAAP measures (som justert EBITDA) for å gi et alternativt bilde av resultatene. SEC har regler for hvordan non-GAAP-tall skal presenteres for å unngå villedende informasjon.

Et praktisk eksempel: Hvis et norsk selskap som Norsk Hydro vurderer å notere seg på New York Stock Exchange, må de utarbeide et eget regnskap etter US GAAP. Dette kan medføre betydelige justeringer. For eksempel kan avskrivningsmetoder, nedskrivningstester og behandling av pensjonsforpliktelser være forskjellige. Selskapet må da presentere en avstemming mellom IFRS- og US GAAP-resultatet, ofte i form av et reconciliationskjema.

Historisk bakgrunn

US GAAP har røtter tilbake til børskrakket i 1929 og den påfølgende depresjonen. Før den tid var regnskapspraksis svært varierende, og investorer hadde liten beskyttelse. Mange selskaper rapporterte kun det de selv ønsket, og det var ingen krav til uavhengig revisjon. I 1933 og 1934 ble Securities Act og Securities Exchange Act vedtatt, som etablerte SEC og krevde standardisert rapportering for børsnoterte selskaper.

I 1973 ble FASB opprettet som en uavhengig organisasjon for å utvikle regnskapsstandarder. Før det var det American Institute of Certified Public Accountants (AICPA) som sto for standardene. FASB har siden utgitt hundrevis av standarder, og i 2009 ble de samlet i ASC for å gjøre det lettere å navigere. Dette var en stor forenkling for både revisorer og investorer.

I nyere tid har det vært en bevegelse mot global harmonisering. FASB og IASB (International Accounting Standards Board) har samarbeidet om å redusere forskjellene mellom US GAAP og IFRS, men full konvergens har ikke blitt oppnådd. Per 2024 er det fortsatt betydelige forskjeller, spesielt innen finansielle instrumenter, forsikring og inntektsføring. SEC har foreløpig ikke signalisert at USA vil gå over til IFRS.

Praktisk eksempel

La oss ta et tenkt norsk selskap, Nordic Tech AS, som har utviklet en populær programvareplattform. Selskapet ønsker å børsnoteres i USA for å få tilgang til større kapitalmarkeder. De har tidligere rapportert etter IFRS. Nå må de utarbeide et proforma-regnskap etter US GAAP.

En av de største forskjellene gjelder inntektsføring. Under IFRS 15 (som ligner US GAAP ASC 606) kan inntekt føres over tid for programvare som en tjeneste (SaaS). Men US GAAP har strengere krav til å skille mellom lisens- og tjenesteelementer. Nordic Tech må derfor revurdere sin inntektsføringsmodell. Dette kan føre til at inntekten i første kvartal blir lavere under US GAAP enn under IFRS, fordi en større del av betalingen må utsettes.

Videre har US GAAP andre regler for aktivering av utviklingskostnader. Under IFRS kan kostnader til utvikling aktiveres når visse kriterier er oppfylt. Under US GAAP må alle utviklingskostnader normalt kostnadsføres løpende, med mindre de gjelder programvare som skal selges. Nordic Tech kan derfor få et høyere resultat under IFRS enn under US GAAP i utviklingsfasen.

Tabell: Sammenligning av nøkkeltall for Nordic Tech (IFRS vs US GAAP, fiktive tall i millioner NOK)

Fordeler og ulemper

US GAAP har flere fordeler. Det gir et detaljert og konsistent rammeverk som gjør det lettere å sammenligne selskaper innenfor USA. Reglene er godt dokumentert, og det finnes omfattende veiledning. Dette reduserer rom for manipulasjon og øker tilliten til regnskapene. SECs håndheving sikrer at selskaper følger reglene, noe som beskytter investorer.

Ulemper inkluderer kompleksitet og høye kostnader for etterlevelse. Spesielt for mindre selskaper kan det være byrdefullt å implementere alle kravene. Videre kan de detaljerte reglene føre til at regnskapet ikke alltid gjenspeiler den underliggende økonomiske realiteten. For internasjonale investorer skaper forskjellene mellom US GAAP og IFRS ekstra arbeid med å sammenligne selskaper på tvers av land.

Tabell: Fordeler og ulemper med US GAAP

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at US GAAP og IFRS er i ferd med å bli helt like. Til tross for mange års konvergensarbeid er det fortsatt betydelige forskjeller. For eksempel har US GAAP egne regler for LIFO (sist inn, først ut) ved varelager, noe IFRS ikke tillater. Dette kan påvirke rapportert varelagerverdi og kostnad for solgte varer.

En annen misforståelse er at US GAAP bare gjelder for store, børsnoterte selskaper. I realiteten må også private selskaper som er registrert hos SEC følge US GAAP. Mange private selskaper velger imidlertid å følge andre standarder, som Other Comprehensive Basis of Accounting (OCBOA), men dette er mindre vanlig for selskaper som søker ekstern finansiering.

Noen tror også at US GAAP er statisk, men standardene oppdateres jevnlig. FASB utgir nye standarder og oppdateringer, og selskaper må holde seg oppdatert. For investorer kan endringer i US GAAP ha direkte innvirkning på rapportert resultat, som da kan påvirke aksjekursen. Et eksempel er innføringen av ASC 842 for leasing, som førte til at mange selskaper måtte balanseføre store leieforpliktelser, noe som økte gjeldsgraden.

Oppsummering

US GAAP er en hjørnestein i det amerikanske finansmarkedet. For norske investorer er det viktig å forstå grunnleggende prinsipper og forskjeller fra IFRS for å kunne analysere amerikanske aksjer riktig. Selv om standardene kan virke kompliserte, gir de en nødvendig standardisering som bidrar til tillit og åpenhet.

Ved å sette seg inn i de viktigste forskjellene, kan man unngå å bli lurt av tilsynelatende gunstige eller ugunstige regnskapstall. Husk at regnskapsstandarder er verktøy, ikke sannheter. De beste investorene bruker kunnskapen om US GAAP til å stille de riktige spørsmålene og se bak tallene.

En graf over global utvikling viser at andelen selskaper som rapporterer etter US GAAP har vært stabil på rundt 25% av verdens børsnoterte selskaper de siste årene, mens IFRS har vokst til omtrent 40%. Resten følger lokale standarder. For norske investorer betyr dette at man ofte møter begge regelverkene, og kunnskap om US GAAP blir stadig viktigere i en globalisert økonomi.