Hva er underwriting result?

Underwriting result, også kalt forsikringsteknisk resultat, er et nøkkeltall som måler lønnsomheten i et forsikringsselskaps kjernevirksomhet. Kort fortalt viser det hvor mye penger selskapet tjener (eller taper) på å tegne forsikringer – altså på å ta imot premier og betale erstatninger – før man tar hensyn til avkastning på investeringer.

I praksis er underwriting result differansen mellom innbetalte forsikringspremier og summen av utbetalte erstatninger samt driftskostnader knyttet til å administrere forsikringene. Dette tallet er avgjørende for å vurdere om et forsikringsselskap priser risikoen riktig og driver effektivt.

For en investor er underwriting result en av de viktigste indikatorene på et forsikringsselskaps helse. Et selskap som jevnlig oppnår positive underwriting result viser at det har god risikostyring og konkurransedyktige premier. Motsatt kan gjentatte negative resultater være et faresignal om at selskapet tar for lav pris i forhold til risikoen det påtar seg.

Forstå underwriting result

For å forstå underwriting result må man først kjenne til forsikringsselskapets forretningsmodell. Selskapet samler inn premier fra mange kunder og lover å betale erstatning når en forsikringshendelse inntreffer. Premiene skal dekke forventede erstatninger, administrative kostnader og gi en fortjeneste.

Underwriting result isolerer nettopp denne delen av virksomheten. Det er viktig fordi forsikringsselskaper også tjener penger på å investere premiene før de utbetales som erstatning. Investeringsinntektene kan skjule et dårlig underwriting result. Derfor ser profesjonelle analytikere alltid på underwriting result for å få et rent bilde av forsikringsvirksomheten.

Et nært beslektet begrep er combined ratio, som uttrykkes i prosent. Combined ratio = (erstatninger + driftskostnader) / premier. Når combined ratio er under 100 %, betyr det at premiene er høyere enn kostnadene – altså positivt underwriting result. Over 100 % betyr teknisk tap. For eksempel: Hvis combined ratio er 95 %, er underwriting result 5 % av premiene.

Hvordan fungerer underwriting result?

Beregningen av underwriting result er i utgangspunktet enkel, men den kan være komplisert i praksis på grunn av regnskapsregler og periodisering. Formelen er:

Underwriting result = Innbetalte premier – Utbetalte erstatninger – Driftskostnader

Men forsikringsselskaper bruker ofte periodiserte premier og påløpte erstatninger i stedet for faktisk betalte beløp. Det betyr at premiene regnskapsføres over forsikringsperioden, og erstatninger avsettes når hendelsen inntreffer, ikke når de utbetales.

La oss ta et norsk eksempel: Et skadeforsikringsselskap som Gjensidige Forsikring skriver i 2024 inn 10 milliarder kroner i premie for bilforsikring. I løpet av året utbetales 6 milliarder i erstatninger, og selskapet har 2,5 milliarder i driftskostnader knyttet til denne porteføljen. Underwriting result blir da 10 – 6 – 2,5 = 1,5 milliarder kroner. Combined ratio blir (6 + 2,5) / 10 = 85 %, noe som er et sterkt resultat.

Underwriting result kan variere mye fra år til år avhengig av store skader som stormer eller flom. Derfor ser investorer gjerne på resultatet over flere år for å vurdere om selskapet har en bærekraftig forretningsmodell.

Historisk bakgrunn

Begrepet underwriting stammer fra sjøforsikringens tidlige dager på 1600-tallet. Ved Lloyd's of London samlet kjøpmenn seg for å tegne forsikring for skip og last. Den som påtok seg risikoen, skrev navnet sitt under (to underwrite) forsikringspolisen. Dette var opprinnelsen til både yrkestittelen underwriter og begrepet underwriting.

I Norge har forsikringsbransjen røtter tilbake til 1700-tallet, med etableringen av Det Norske Veritas (nå DNV) og flere gjensidige forsikringsselskaper. Moderne regnskapsstandarder for forsikring har utviklet seg gradvis, og underwriting result ble et standardisert nøkkeltall utover 1900-tallet.

I dag er underwriting result en sentral del av rapporteringen til alle børsnoterte forsikringsselskaper. Norske selskaper som Gjensidige, Storebrand og Tryg (dansk, men notert i København) rapporterer dette kvartalsvis. Regnskapsreglene IFRS 17, som trådte i kraft i 2023, har gjort beregningen mer transparent ved å kreve tydeligere periodisering av premier og erstatninger.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk skadeforsikringsselskap, Norsk Trygghet AS. Selskapet har tre forretningsområder: bilforsikring, husforsikring og reiseforsikring. Under er en forenklet oppstilling for 2024:

ForretningsområdeInnbetalte premier (mill. NOK)Utbetalte erstatninger (mill. NOK)Driftskostnader (mill. NOK)Underwriting result (mill. NOK)Combined ratio
Bilforsikring5003201206088 %
Husforsikring300200802093 %
Reiseforsikring1007040-10110 %
Totalt9005902407092 %
Tabellen viser at reiseforsikring gir negativt underwriting result i 2024, trolig på grunn av mange reiseavbestillinger. Totalt sett er combined ratio 92 %, noe som betyr at selskapet tjener 8 % av premiene på forsikringsdriften. Hadde combined ratio vært 105 %, ville underwriting result vært negativt med 45 millioner kroner.

For investorer er det viktig å analysere hvilke segmenter som driver lønnsomheten. Hvis reiseforsikring konsekvent gir tap, kan selskapet vurdere å øke premiene eller redusere dekningen.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

  • Gir et rent bilde av forsikringsvirksomhetens lønnsomhet, uavhengig av finansmarkedene.
  • Hjelper investorer med å vurdere ledelsens evne til å prise risiko og kontrollere kostnader.
  • Sammenlignbart på tvers av selskaper og over tid (justert for inflasjon og vekst).
  • Avslører raskt om et selskap underpriser risiko, noe som kan være et faresignal.
  • Ulemper:

  • Kan være volatilt på grunn av store enkeltskader. Et enkelt kvartal med orkan eller flom kan gi kraftig negativt resultat, selv om selskapet er sunt.
  • Tar ikke hensyn til investeringsinntekter, som ofte utgjør en stor del av forsikringsselskapers totale resultat.
  • Regnskapsmessige periodiseringer kan gjøre det vanskelig å sammenligne resultater mellom selskaper hvis de bruker ulike metoder (selv om IFRS 17 har redusert dette).
  • Fokuserer kun på kjernevirksomheten; et selskap kan ha godt underwriting result, men likevel gå med tap totalt på grunn av dårlige investeringer.

Vanlige misforståelser

1. Underwriting result er det samme som netto resultat. Dette er feil. Netto resultat inkluderer investeringsinntekter, skatt, avskrivninger og andre poster. Underwriting result er kun en del av nettoresultatet. Et selskap kan ha negativt underwriting result, men positivt netto resultat hvis investeringsinntektene er høye nok.

2. Et combined ratio over 100 % betyr at selskapet taper penger totalt. Ikke nødvendigvis. Selv om forsikringsdriften går med tap, kan investeringsinntektene dekke underskuddet. Mange forsikringsselskaper aksepterer et combined ratio over 100 % i perioder med lave renter, fordi de forventer å tjene inn pengene gjennom investeringsavkastning.

3. Underwriting result er lett å beregne selv for et helt selskap. Det er mer komplisert enn det ser ut. Selskaper har mange forsikringstyper og må periodisere premier over tid. I tillegg må erstatninger estimeres før de er endelig oppgjort. Derfor er det best å stole på selskapets offisielle rapportering.

Oppsummering

Underwriting result er et uunnværlig verktøy for investorer som analyserer forsikringsselskaper. Det viser om selskapet tjener penger på selve forsikringsvirksomheten, uavhengig av finansmarkedene. Sammen med combined ratio gir det et klart bilde av risikostyring og prising.

For å bruke nøkkeltallet effektivt bør du se på utviklingen over flere år, sammenligne med konkurrenter, og være oppmerksom på store engangshendelser. Husk at et positivt underwriting result er et kvalitetsstempel, men ikke det eneste du bør vurdere.

I en tid med økende klimaendringer og hyppigere ekstremvær blir underwriting result enda viktigere. Selskaper som klarer å opprettholde lønnsomhet på tross av større skadeutbetalinger, viser sterk risikostyring – noe som ofte belønnes av markedet.