Hva er underliggende skattesats? – Forklart for investorer

Hva er underliggende skattesats?

Underliggende skattesats er et nøkkeltall i finansiell analyse som viser hvor stor andel av et selskaps justerte overskudd som går til skatt. Mens den nominelle selskapsskatten i Norge er 22 prosent, vil de fleste selskaper ha en effektiv skattesats som avviker fra dette tallet. Årsakene kan være midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat, skattefradrag for investeringer, utbytte fra datterselskaper eller engangsposter som nedskrivninger.

Underliggende skattesats renser bort disse engangseffektene og gir et normalisert bilde av selskapets skattebyrde. Dette gjør det lettere for investorer å sammenligne skattenivået over tid og på tvers av selskaper. For eksempel kan et selskap som har hatt et stort skattefradrag ett år, vise en effektiv skattesats på 15 prosent, mens den underliggende skattesatsen kan være 22 prosent når man fjerner fradraget.

Begrepet brukes ofte i kvartalsrapporter og årsrapporter, spesielt når analytikere justerer resultatet for å finne frem til «underliggende» eller «justert» resultat. Underliggende skattesats er dermed et verktøy for å forstå hvor mye skatt selskapet normalt betaler per krone tjent, før uvanlige hendelser trekkes inn.

Forstå underliggende skattesats

For å forstå underliggende skattesats må man først skille mellom tre begreper: nominell skattesats, effektiv skattesats og underliggende skattesats. Nominell skattesats er den lovbestemte satsen, i Norge 22 prosent for 2025. Effektiv skattesats er faktisk betalt skatt delt på regnskapsmessig resultat før skatt. Underliggende skattesats er en justert versjon av den effektive, der man tar hensyn til engangsposter og skattemessige særegenheter.

Den underliggende skattesatsen beregnes gjerne slik: justert skattekostnad delt på justert resultat før skatt. Justeringene kan omfatte fjerning av ikke-gjentakende skatteeffekter, som for eksempel skatteeffekten av nedskrivninger av goodwill, skattefradrag fra tidligere underskudd eller skatteeffekter av salg av virksomheter. Målet er å få frem den normale skattebyrden knyttet til den løpende driften.

For en investor er underliggende skattesats nyttig for å vurdere selskapets fremtidige kontantstrøm. Hvis et selskap har en underliggende skattesats på 20 prosent over flere år, kan man forvente at fremtidig skatt vil ligge rundt dette nivået, med mindre skattereglene endres. Dette er spesielt viktig når man verdsetter selskaper med DCF-modeller (diskontert kontantstrøm), der skatt er en sentral forutsetning.

Hvordan fungerer underliggende skattesats?

Underliggende skattesats fungerer som et analyseverktøy for å normalisere skattekostnaden. I praksis starter man med selskapets rapporterte skattekostnad og resultat før skatt. Deretter identifiserer man poster som ikke er representative for den løpende driften. Typiske justeringer inkluderer:

• Skatteeffekten av nedskrivninger av immaterielle eiendeler (som goodwill) som ikke er fradragsberettiget.
• Skattefradrag knyttet til tidligere års underskudd (fremførbart underskudd).
• Skatteeffekter fra salg av aksjer eller virksomheter.
• Endringer i utsatt skatt som følge av endrede skattesatser.

Etter at disse postene er fjernet, får man en justert skattekostnad og et justert resultat før skatt. Den underliggende skattesatsen er da justert skattekostnad / justert resultat før skatt. Resultatet viser hva selskapet ville betalt i skatt dersom alle inntekter og kostnader var skattepliktige/fradragsberettigede på samme måte som den normale driften.

Det er viktig å merke seg at underliggende skattesats ikke nødvendigvis er et mål på hvor mye skatt selskapet faktisk betaler kontant i et gitt år. Den normaliserer bare for å gjøre sammenligninger mer meningsfulle. Derfor brukes den ofte i forbindelse med justert resultat (underlying profit) som presenteres i kvartalsrapporter.

Historisk bakgrunn

Begrepet underliggende skattesats har vokst frem i takt med økt fokus på justerte resultatmål i finansrapportering. På 1990-tallet og tidlig 2000-tall begynte mange børsnoterte selskaper å presentere «underliggende» eller «justerte» resultater for å gi et bedre bilde av den underliggende driften. Dette ble spesielt vanlig etter innføringen av IFRS (International Financial Reporting Standards) i 2005, som ga rom for mange regnskapsmessige skjønnsvurderinger.

I Norge har Skatteetaten fastsatt selskapsskatten til 22 prosent siden 2019 (etter en gradvis nedgang fra 28 prosent i 2013). Men selskapers effektive skattesats har ofte vært lavere på grunn av fradragsmuligheter. Underliggende skattesats ble derfor et nyttig verktøy for analytikere som ønsket å skille mellom strukturelle skattefordeler og engangseffekter.

I dag er underliggende skattesats standard i mange analyseverktøy og rapporter, særlig innen investeringsbanker og fondsforvaltning. Den er også relevant for private investorer som ønsker å forstå om et selskaps lave skattesats skyldes varige fordeler (som skattefradrag for FoU) eller midlertidige forhold.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk selskap, fiktivt kalt Norsk Industri AS. Selskapet har et regnskapsmessig resultat før skatt på 100 millioner kroner i 2025. Betalt skatt (inkludert utsatt skatt) er 18 millioner kroner, noe som gir en effektiv skattesats på 18 prosent.

Ved nærmere analyse finner man at selskapet har hatt følgende engangsposter:

• En nedskrivning av goodwill på 10 millioner kroner som ikke er fradragsberettiget (ingen skatteeffekt).
• Et skattefradrag på 2 millioner kroner knyttet til fremførbart underskudd fra tidligere år.
• En skatteeffekt på 1 million kroner fra salg av en eiendom.

For å finne underliggende skattesats justerer vi:

• Justert resultat før skatt: 100 millioner + 10 millioner (nedskrivning) = 110 millioner (nedskrivningen er ikke fradragsberettiget, så den øker resultatet før skatt i justert analyse).
• Justert skattekostnad: 18 millioner - 2 millioner (fradrag for underskudd) - 1 million (engangsskatteeffekt) = 15 millioner.
• Underliggende skattesats: 15 / 110 = 13,6 prosent.

Dette er lavere enn nominell sats på 22 prosent, noe som kan skyldes at selskapet har varige skattefordeler (for eksempel fradrag for investeringer). Tabellen under oppsummerer forskjellene:

Post	Beløp (mill. NOK)	Kommentar
Regnskapsresultat før skatt	100
Effektiv skattekostnad	18	Effektiv sats 18 %
Justeringer: nedskrivning goodwill	+10	Ikke fradragsberettiget, legger til resultat
Justeringer: underskuddsfradrag	-2	Reduserer skatt
Justeringer: salg eiendom	-1	Engangsskatteeffekt
Justert resultat før skatt	110
Justert skattekostnad	15
Underliggende skattesats	13,6 %

Eksemplet viser at underliggende skattesats kan avvike betydelig fra både nominell og effektiv sats, og gir et mer konsistent bilde for fremtidige analyser.

Fordeler og ulemper

Fordeler

• Gir et normalisert mål som fjerner støy fra engangsposter, slik at investorer kan sammenligne skattebyrden over flere år.
• Hjelper til med å identifisere om et selskap har varige skattefordeler (som lav skattesats på grunn av FoU-fradrag) eller midlertidige gunstige forhold.
• Brukes i verdsettelsesmodeller for å anslå fremtidig skatt, noe som gir mer realistiske kontantstrømprognoser.

Ulemper

• Justeringene kan være subjektive; ulike analytikere kan komme frem til forskjellige underliggende skattesatser for samme selskap.
• Krever god innsikt i selskapets skatteforhold og regnskap, noe som kan være krevende for private investorer.
• Tar ikke hensyn til fremtidige endringer i skatteregler, som kan gjøre historiske satser mindre relevante.
• Kan bli misbrukt til å «pynte» på resultatet dersom selskapet systematisk utelater visse kostnader fra justeringene.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at underliggende skattesats er det samme som effektiv skattesats. Det stemmer ikke – effektiv skattesats inkluderer alle skatteposter, mens underliggende skattesats renser for engangseffekter.

En annen misforståelse er at underliggende skattesats alltid bør være nær den nominelle satsen på 22 prosent. I realiteten kan mange selskaper ha en underliggende skattesats som er lavere på grunn av skattefradrag for investeringer, utbyttefritaksmetoden eller geografisk spredning til lavskatteland. For eksempel har norske oppdrettsselskaper ofte lavere underliggende skattesats på grunn av skattemessige avskrivninger på merder og utstyr.

Noen tror også at underliggende skattesats er et mål på kontant skatt betalt. Det er feil – den normaliserer kun regnskapsmessig skattekostnad. Kontant skatt kan avvike på grunn av betalingsplaner og forskuddsbetalinger.

Til slutt er det en misforståelse at underliggende skattesats er standardisert på tvers av selskaper. Faktisk er justeringene ofte selskapsspesifikke, og investorer bør derfor lese fotnotene i regnskapet for å forstå hva som er justert.

Oppsummering

Underliggende skattesats er et viktig begrep for investorer som ønsker å forstå et selskaps normale skattebyrde. Ved å rense bort engangseffekter og skattemessige særegenheter gir den et mer konsistent bilde over tid og mellom selskaper. Selv om den ikke er perfekt – justeringene kan være subjektive – er den et nyttig verktøy i verdsettelse og analyse.

For norske investorer er det spesielt relevant å kjenne til forskjellen mellom nominell selskapsskatt (22 prosent) og underliggende skattesats, siden mange norske selskaper har skattefordeler som trekker satsen ned. Ved å studere selskapets rapporter og justeringer kan man bedre vurdere fremtidig kontantstrøm og risiko.

Husk at underliggende skattesats ikke gir fasitsvar, men et bedre grunnlag for sammenligning. Kombiner den med andre nøkkeltall som driftsmargin og avkastning på sysselsatt kapital for en helhetlig analyse.