Underliggende same-store sales – forklart for investorer

Hva er underliggende same-store sales?

Underliggende same-store sales (også kalt justert same-store sales eller underliggende sammenlignbare salg) er et nøkkeltall som brukes av detaljhandelsselskaper for å måle den organiske salgsveksten i butikker som har vært åpne i minst ett år. Forskjellen fra vanlig same-store sales er at underliggende tall justeres for engangsposter, valutaeffekter, endringer i butikkareal, oppkjøp, avhendelser og andre uregelmessige forhold. Målet er å gi et så rent bilde som mulig av hvordan den underliggende driften utvikler seg.

For eksempel kan et selskap rapportere en same-store sales-vekst på 3 %, men etter justering for en gunstig valutaeffekt på 1 % og en ekstraordinær salgsdag grunnet en nasjonal høytid, kan underliggende vekst være bare 1,5 %. Det er denne justerte veksten som ofte er mest relevant for investorer fordi den viser den underliggende trenden i kundeadferd og prisingskraft.

I Norge er begrepet mest brukt blant børsnoterte detaljister som Europris, XXL, NorgesGruppen (via Reitan) og internasjonale kjeder som Starbucks og McDonald’s. Selv om mange selskaper rapporterer same-store sales i kvartalsrapportene, er det ikke alltid de oppgir underliggende justeringer. Da må investorer selv grave i fotnotene eller lytte til analytikernes kommentarer.

Forstå underliggende same-store sales

For å forstå hvorfor underliggende same-store sales er viktig, må vi først se på hva vanlig same-store sales fanger opp. Vanlig same-store sales sammenligner omsetningen i butikker som har vært åpne i minst tolv måneder, med samme periode året før. Det utelukker nye butikker og nedlagte butikker, men det tar ikke hensyn til andre forhold som kan forvrenge bildet.

Underliggende same-store sales går ett skritt videre. Det justerer for:

• Valutaeffekter: Hvis et selskap har butikker i utlandet, kan svingninger i valutakurser påvirke omsetningen målt i norske kroner. Underliggende tall bruker faste valutakurser.
• Engangshendelser: Ekstraordinære salgsdager (som Black Friday i år med avvikende dato), naturkatastrofer, pandemirelaterte stenginger eller store engangskontrakter.
• Strukturelle endringer: Butikkutvidelser, nedskaleringer, relokaliseringer eller endringer i produktmiks som ikke gjenspeiler normal drift.
• Regnskapsmessige justeringer: Endringer i inntektsføringsprinsipper eller momssatser.

Ved å fjerne disse elementene får investorer et mer pålitelig mål på om selskapet faktisk selger mer til flere kunder, eller om veksten skyldes ytre faktorer som selskapet ikke kan kontrollere. Dette er spesielt nyttig når man sammenligner selskaper på tvers av land eller over tid.

Hvordan fungerer underliggende same-store sales?

Beregningen av underliggende same-store sales følger samme grunnstruktur som vanlig same-store sales, men med flere justeringstrinn. Grunnformelen er:

Underliggende same-store sales (%) = ((Justert omsetning inneværende periode – Justert omsetning samme periode i fjor) / Justert omsetning samme periode i fjor) × 100

Der «justert omsetning» er den rapporterte omsetningen i butikker som har vært åpne i minst ett år, korrigert for følgende:

1. Valutajustering: Omsetning i utenlandsk valuta omregnes til samme valutakurs som i basisperioden (faste kurser). 2. Engangsposter: Trekk fra inntekter som ikke forventes å gjenta seg, for eksempel salg av inventar, forsikringsoppgjør eller ekstraordinære kampanjer. 3. Strukturelle justeringer: Hvis en butikk har endret areal (utvidet eller redusert), beregnes omsetningen som om arealet var uendret. Dette gjøres ofte ved å skalere omsetningen per kvadratmeter. 4. Kalendereffekter: Justering for at enkelte år har flere eller færre handledager (f.eks. påske eller romjul).

Etter disse justeringene får man et tall som i større grad reflekterer den underliggende kunde- og prisdynamikken. Selskaper oppgir sjelden alle detaljer om justeringene offentlig, men de kan kommentere dem i kvartalspresentasjoner.

Justeringstype	Eksempel	Effekt på rapportert same-store sales
Valuta	Sterkere krone reduserer utenlandsk omsetning i NOK	Kan gi lavere vekst enn reell utvikling
Engangshendelse	Ekstra salgsdag grunnet skuddår	Øker veksten med ca. 0,3 %
Butikkareal	Butikk utvidet med 20 % areal	Øker omsetning uten at kundebesøk per kvadratmeter øker
Kalender	Påske faller i mars i år, april i fjor	Forskyver salg mellom måneder

Tabellen viser hvordan ulike justeringer kan påvirke tallet. Underliggende same-store sales forsøker å nulle ut disse effektene.

Historisk bakgrunn

Begrepet same-store sales oppsto i amerikansk detaljhandel på 1990-tallet, da kjeder som Walmart og Target begynte å rapportere «comparable store sales» for å skille vekst fra eksisterende butikker fra vekst gjennom nye åpninger. Investorer ønsket et mål som ikke ble fortynnet av rask ekspansjon. Etter hvert som selskaper ble mer globale og regnskapsstandarder mer komplekse, ble det klart at selv same-store sales kunne være misvisende på grunn av valuta og engangsposter.

På 2000-tallet begynte analytikere å etterspørre justerte versjoner. Starbucks var tidlig ute med å rapportere «adjusted same-store sales» som ekskluderte valutaeffekter, og andre selskaper fulgte etter. I Norge ble begrepet mer vanlig etter at flere detaljister noterte seg på Oslo Børs og internasjonale investorer krevde sammenlignbare nøkkeltall. I dag er underliggende same-store sales en standard del av analysen for aksjer i forbruksvare- og detaljhandelssektoren.

Selv om det ikke finnes en offisiell standard for justeringene, har praksis utviklet seg gjennom bransjeorganisasjoner og etterlevelse av IFRS. De fleste store selskaper oppgir i dag en «reconciliation» (avstemming) mellom rapportert og underliggende same-store sales i sine kvartalsrapporter.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, «Norsk Møbelkjede AS», som har 100 butikker i Norge og 20 i Sverige. I første kvartal 2025 rapporterer de en same-store sales-vekst på 4,2 %. Men i fotnotene opplyser de om følgende:

• Valutaeffekt: Svenske butikker hadde en positiv effekt på 0,8 % fordi svenske kroner styrket seg mot norske kroner.
• Engangseffekt: En butikk i Oslo ble stengt i to uker grunnet rehabilitering, noe som reduserte omsetningen med 0,5 %.
• Kalendereffekt: Påsken falt i mars i år, mens den var i april i fjor, noe som økte salget i mars med anslagsvis 0,3 %.

Underliggende same-store sales beregnes da som: Rapportert vekst: 4,2 % Minus valutaeffekt: -0,8 % Pluss engangseffekt (fordi den var negativ, så vi legger tilbake): +0,5 % Minus kalendereffekt: -0,3 % = Underliggende vekst: 3,6 %

Investorer kan da konkludere at den underliggende driften vokser med 3,6 %, ikke 4,2 %. Dette er et mer nøkternt bilde, spesielt hvis valutaeffekten er midlertidig.

Periode	Rapportert same-store sales	Justeringer	Underliggende same-store sales
Q1 2025	4,2 %	-0,8 % (valuta) +0,5 % (stenging) -0,3 % (kalender)	3,6 %
Q2 2025	3,1 %	-0,2 % (valuta) +0,1 % (engang)	3,0 %
Q3 2025	5,0 %	-1,0 % (valuta)	4,0 %

Tabellen viser at underliggende vekst er mer stabil over tid, noe som gir et bedre grunnlag for å vurdere selskapets underliggende prestasjon.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et renere bilde av organisk vekst, noe som er avgjørende for å vurdere ledelsens strategi og kundelojalitet.
• Gjør det lettere å sammenligne selskaper på tvers av land og tid, fordi valuta- og kalendereffekter fjernes.
• Hjelper investorer å identifisere trender som ellers ville blitt skjult av engangsposter.
• Brukes ofte som input i verdsettelsesmodeller (f.eks. DCF) fordi det representerer mer bærekraftig vekst.

Ulemper:

• Justeringene er subjektive og kan variere mellom selskaper, noe som gjør sammenligninger vanskelig hvis man ikke kjenner metodikken.
• Selskaper kan ha insentiv til å justere i en retning som gir et fordelaktig bilde (f.eks. å klassifisere svakhet som en engangshendelse).
• Krever innsikt i regnskapsfotnoter og ledelsens kommentarer, noe som kan være tidkrevende for private investorer.
• Ikke alle selskaper oppgir underliggende tall, så man må ofte gjøre egne estimater.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Underliggende same-store sales er det samme som rapportert same-store sales. Sannheten er at de ofte avviker, og avviket kan være betydelig. Rapportert tall inkluderer alle effekter, mens underliggende prøver å isolere den underliggende driften.

Misforståelse 2: Jo høyere underliggende vekst, jo bedre. Høy vekst er positivt, men man må også se på lønnsomhet og kontantstrøm. Et selskap kan oppnå høy same-store sales-vekst ved å senke priser, noe som kan skade marginer. Derfor må tallet alltid sees i sammenheng med bruttofortjeneste og driftsresultat.

Misforståelse 3: Underliggende vekst eliminerer all usikkerhet. Nei, justeringene er basert på estimater og forutsetninger. For eksempel kan valutaeffekter beregnes på ulike måter (gjennomsnittskurs vs. sluttkurs). Investorer bør alltid lese selskapets beskrivelse av metodikken.

Misforståelse 4: Tallet er bare relevant for butikkjeder. Selv om det er mest brukt i detaljhandel, kan lignende justeringer gjøres for andre bransjer med gjentakende salg, som restaurantkjeder, hoteller og abonnementsbaserte tjenester.

Oppsummering

Underliggende same-store sales er et kraftfullt verktøy for investorer som ønsker å forstå den sanne veksten i en detaljhandelsvirksomhet. Ved å justere for valuta, engangsposter, strukturelle endringer og kalendereffekter, gir tallet et mer pålitelig bilde av om selskapet tiltrekker seg flere kunder, øker priser eller forbedrer butikkprestasjonen.

For norske investorer er det spesielt viktig å være oppmerksom på valutaeffekter når man analyserer selskaper med internasjonal eksponering, som XXL eller Europris (via oppkjøp). Husk også at underliggende tall ikke er standardiserte, så sammenligninger på tvers av selskaper krever at man setter seg inn i hvert selskaps justeringspraksis.

Inkluder alltid underliggende same-store sales i din analyse sammen med andre nøkkeltall som driftsmargin, fri kontantstrøm og gjeld. Da får du et helhetlig bilde av selskapets helse og vekstpotensial.