Hva er underliggende RPO? – Forklaring for investorer

Hva er underliggende RPO?

Underliggende RPO står for «remaining performance obligations», på norsk gjenstående oppfyllelsesforpliktelser. Det er et regnskapsbegrep som ble innført med IFRS 15, den internasjonale standarden for inntektsføring som trådte i kraft i 2018. Kort fortalt viser underliggende RPO verdien av kontraktsforpliktelser som selskapet har påtatt seg, men som ennå ikke er levert eller inntektsført. For investorer er dette en viktig indikator på fremtidige inntekter, spesielt for selskaper som har abonnementsbaserte eller langsiktige kontrakter. Tenk på det som en ordrebok for tjenester – den viser hvor mye inntekter som allerede er sikret, men som først vil vises i resultatregnskapet etter hvert som arbeidet utføres.

I praksis rapporterer børsnoterte selskaper underliggende RPO i årsrapportene, ofte i notene til regnskapet. Tallet kan være svært betydelig for selskaper med store kontraktsporteføljer, som IT-tjenester, telekom, media og oljeservice. For eksempel oppgir Telenor en RPO på titalls milliarder kroner, noe som gir investorer en pekepinn på hvor mye inntekter som allerede er i boks for de kommende årene. Underliggende RPO skiller seg fra ordrereserve ved at det kun omfatter kontraktsfestede forpliktelser i henhold til IFRS 15, og er dermed mer standardisert og sammenlignbart.

Forstå underliggende RPO

For å forstå underliggende RPO må man vite hvordan inntektsføring fungerer etter IFRS 15. Standarden krever at inntekter først føres når kontraktsforpliktelsen er oppfylt, for eksempel når en tjeneste er levert eller et produkt er overlevert. Inntil da står forpliktelsen som en gjeldspost i balansen under «kontraktsforpliktelser». Underliggende RPO er summen av disse forpliktelsene, justert for eventuelle forventede kanselleringer eller endringer. Tallet gir et bilde av selskapets fremtidige inntektsstrøm, og en økende RPO tyder på at selskapet inngår nye kontrakter raskere enn det oppfyller eksisterende.

For eksempel kan et IT-konsern som inngår en treårskontrakt på 10 millioner kroner, bokføre hele beløpet som RPO ved kontraktsinngåelse, og deretter redusere RPO i takt med at tjenestene leveres. Dermed blir RPO en dynamisk størrelse som endrer seg både med nye kontrakter og med oppfyllelse av eksisterende. Investorer bør derfor se på endringen i RPO over tid – en jevn økning indikerer at selskapet vokser kontraktsporteføljen raskere enn det leverer, noe som kan være et positivt signal for fremtidig inntektsvekst. Samtidig må man vurdere om veksten drives av volum eller pris, og om marginene er tilfredsstillende.

Hvordan fungerer underliggende RPO?

Underliggende RPO fungerer som en bro mellom kontraktsinngåelse og inntektsføring. Når et selskap inngår en kontrakt med en kunde, identifiseres alle løfter om å levere varer eller tjenester. Disse løftene kalles oppfyllelsesforpliktelser. Selskapet må deretter anslå når forpliktelsene vil bli oppfylt, og fordele transaksjonsprisen på hver forpliktelse. RPO er den delen av transaksjonsprisen som ennå ikke er inntektsført. Selskapet rapporterer ofte RPO oppdelt i kortsiktig (forventet inntektsført innen ett år) og langsiktig del. Dette gir investorer innsikt i både kortsiktig og langsiktig inntektssynlighet.

For eksempel vil et telekomselskap som selger toårskontrakter ha en betydelig andel langsiktig RPO. Ved utgangen av året vil kortsiktig RPO tilsvare de neste tolv månedenes abonnementsinntekter, mens langsiktig RPO dekker det påfølgende året. Oppdelingen gjør det mulig å modellere fremtidig kontantstrøm mer presist. I tillegg kan selskaper oppgi RPO ekskludert forventede kanselleringer (underliggende RPO) eller brutto. Det er viktig å lese noteopplysningene nøye for å forstå hva som inngår. En graf over utviklingen i RPO over flere kvartaler kan avsløre trender i kontraktsinngåelse og kundelojalitet.

Historisk bakgrunn

Før IFRS 15 ble innført, hadde selskaper ulike metoder for å rapportere fremtidige inntekter. Noen brukte ordrereserver, andre brukte abonnementsinntekter på forskudd, og enkelte oppga ingen informasjon i det hele tatt. Dette gjorde det vanskelig å sammenligne selskaper på tvers av bransjer og land. IFRS 15, som trådte i kraft 1. januar 2018, standardiserte inntektsføringen og krevde at selskaper opplyser om gjenstående oppfyllelsesforpliktelser (RPO). I Norge er alle børsnoterte selskaper pålagt å følge IFRS, så underliggende RPO er nå et standard nøkkeltall i årsrapporter.

Over tid har investorer lært å bruke RPO som en ledende indikator for inntektsvekst, spesielt i teknologi- og tjenestesektoren. Før 2018 var det vanlig å se på «ordrereserve» eller «backlog», men disse begrepene var ikke like strengt definert. Innføringen av IFRS 15 ga økt transparens og sammenlignbarhet. For norske investorer betyr dette at man nå kan sammenligne RPO-tallene til Telenor, Schibsted og DNB på en mer ensartet måte. Likevel er det viktig å være klar over at selskaper kan ha ulike policyer for hva som inngår i RPO, for eksempel om opsjoner og variable vederlag er inkludert.

Praktisk eksempel

La oss ta Telenor som eksempel. I Telenors årsrapport for 2023 oppgis en underliggende RPO på omtrent 45 milliarder kroner, en økning fra 41 milliarder i 2022. Av dette utgjør kortsiktig RPO omtrent 25 milliarder, mens langsiktig RPO er 20 milliarder. Økningen skyldes nye kontrakter innen mobilabonnement og bedriftstjenester. For en investor betyr dette at Telenor har sikret seg betydelige fremtidige inntekter, og at selskapet har god synlighet på inntektsutviklingen de neste årene. Samtidig må man være oppmerksom på at RPO ikke er garantert – kontrakter kan kanselleres, og valutaeffekter kan påvirke verdien.

Tabellen under viser et fiktivt, men realistisk bilde av RPO for noen norske selskaper:

Fordeler og ulemper

Fordeler: Underliggende RPO gir investorer en tidlig indikasjon på fremtidige inntekter, noe som er spesielt verdifullt i abonnementsbaserte forretningsmodeller. Det hjelper også med å vurdere selskapets evne til å opprettholde inntektsvekst og reduserer usikkerheten i fremtidige resultater. For analytikere er RPO et viktig verktøy i verdsettelse, for eksempel ved bruk av DCF-modeller. Siden RPO er standardisert etter IFRS 15, kan man sammenligne på tvers av selskaper og bransjer på en mer pålitelig måte enn før.

Ulemper: RPO er ikke det samme som kontantstrøm – inntektene kommer først når forpliktelsene oppfylles, og betaling kan ha skjedd på forskudd eller etter fakturering. Tallet kan også påvirkes av regnskapsmessige estimater, som forventet kansellering og valutaomregning. I tillegg kan RPO være mindre relevant for selskaper med korte kontrakter eller engangssalg. For eksempel vil en vareprodusent ha liten RPO, mens et IT-konsern kan ha stor RPO. Overfokus på RPO kan føre til at investorer overser andre viktige forhold som marginutvikling, konkurranse og makroforhold.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at RPO er det samme som ordrereserve. Ordrereserve omfatter ofte også bestillinger som ikke er kontraktsfestet, mens RPO kun gjelder inngåtte kontrakter i henhold til IFRS 15. En annen misforståelse er at høy RPO alltid er bra. Hvis RPO øker fordi selskapet inngår lange kontrakter med lav margin eller høy kanselleringsrisiko, kan det være mindre positivt. For eksempel kan et IT-selskap inngå en stor kontrakt med en oppstart som senere går konkurs – da forsvinner RPO uten at inntektene realiseres.

I tillegg tror noen at RPO er en garanti for fremtidige inntekter, men kontrakter kan kanselleres, spesielt i B2B-markedet. Selskaper oppgir ofte en forventet kanselleringsrate, men denne er basert på estimater. Investorer bør derfor se på historisk kanselleringsrate og kontraktskvalitet. En tredje misforståelse er at RPO er et mål på kontantstrøm. RPO påvirker riktignok fremtidig kontantstrøm, men tidspunktet for innbetalinger kan variere. Noen kontrakter faktureres på forskudd, andre etterskuddsvis.

Oppsummering

Underliggende RPO er et nyttig nøkkeltall for investorer som ønsker å vurdere fremtidige inntekter og kontraktsporteføljen til selskaper med langsiktige eller abonnementsbaserte kontrakter. Det gir innsikt i hvor mye inntekter som allerede er sikret, og kan brukes til å sammenligne selskaper over tid og på tvers av bransjer. Men tallet må tolkes i sammenheng med andre faktorer som margin, kontraktslengde og kanselleringsrisiko. Ved å følge utviklingen i RPO kan investorer få et fortrinn i å forutsi inntektsvekst, men det bør aldri være det eneste grunnlaget for en investeringsbeslutning.

For norske investorer er RPO spesielt relevant i sektorer som telekom, media, IT-tjenester og oljeservice. Selskaper som Telenor, Schibsted og DNB rapporterer regelmessig RPO, og tallene er lett tilgjengelige i kvartals- og årsrapporter. Ved å kombinere RPO med andre nøkkeltall som ordreinngang, churn rate og driftsmargin, kan man danne seg et mer helhetlig bilde av selskapets fremtidsutsikter. Husk at RPO er et regnskapsmessig mål, ikke en kontantstrømsstørrelse, og at estimater kan avvike fra faktisk utfall.