Hva er underliggende reserver?

For råvareselskaper som Equinor eller Norsk Hydro utgjør reservene av olje, gass eller mineraler selve kjernen i virksomheten. Underliggende reserver refererer til de mengdene som med høy grad av sikkerhet kan utvinnes kommersielt fra kjente forekomster. Disse tallene er basert på geologiske data, boring og produksjonshistorikk, og blir ofte revidert av uavhengige eksperter.

Forskjellen fra rapporterte reserver er viktig. Rapporterte reserver kan være basert på selskapets egne vurderinger og ulike standarder som SEC (USA) eller SPE (internasjonal). Underliggende reserver er et mer konservativt estimat, ofte tilsvarende påviste reserver (proved reserves). For eksempel kan et selskap rapportere 1 milliard fat, mens underliggende reserver er 800 millioner fat. Differansen skyldes usikkerhet og ulike klassifiseringsregler.

For investorer er underliggende reserver en nøkkelindikator. De gir grunnlag for å beregne selskapets verdi uavhengig av kortsiktige svingninger i aksjekursen. Analytikere bruker dem til å estimere fremtidig kontantstrøm og levetid på reservene.

Forstå underliggende reserver

For å forstå underliggende reserver må man kjenne til klassifiseringen av reserver. Den vanligste inndelingen er påviste, sannsynlige og mulige reserver. Underliggende reserver omfatter normalt kun påviste reserver, som har 90 % sannsynlighet for kommersiell utvinning.

Tabellen nedenfor viser forskjellene mellom kategoriene:

KategoriSannsynlighetBeskrivelse
Påviste (P1)90 %Kan utvinnes med dagens teknologi og priser
Sannsynlige (P2)50 %Forventet utvinnbare, men krever mer data
Mulige (P3)10 %Mulig, men høy usikkerhet
I Norge publiserer Oljedirektoratet årlig et ressursregnskap for norsk sokkel. Dette gir et uavhengig bilde av de underliggende reservene. For eksempel viste ressursregnskapet for 2023 at påviste reserver på norsk sokkel var omtrent 6,8 milliarder fat oljeekvivalenter.

Hvordan fungerer underliggende reserver?

Prosessen starter med at selskapet engasjerer uavhengige reserveingeniører for å revidere reservene. Disse konsulentene bruker standardiserte metoder og publiserer en rapport. Resultatet inngår i selskapets årsrapport eller i egne reserveoppdateringer.

Investorer kan bruke underliggende reserver til å beregne R/P-ratioen (reserves-to-production ratio). Dette tallet viser hvor mange år reservene vil vare ved dagens produksjonstakt. For eksempel: Hvis Equinor har underliggende reserver på 2,1 milliarder fat og produserer 200 millioner fat per år, blir R/P = 10,5 år.

En annen viktig bruk er i verdsettelsesmodellen NAV (net asset value). Her diskonteres fremtidig kontantstrøm fra reservene tilbake til nåverdi. Underliggende reserver er input til denne beregningen, og selv små endringer kan ha stor innvirkning på aksjekursen.

Historisk bakgrunn

På 1990- og 2000-tallet ble flere store oljeselskaper kritisert for å overdrive reservene. Den mest kjente saken er Shell i 2004, som måtte nedskrive reservene med 20 % etter at uavhengige revisjoner avdekket overestimering. Dette førte til strengere reguleringer, blant annet fra SEC i USA.

I Norge har Oljedirektoratet siden 1970-tallet hatt ansvar for å føre tilsyn med ressursforvaltningen. Deres uavhengige rapportering gir investorer et pålitelig bilde av de underliggende reservene på norsk sokkel. Dette har bidratt til høy tillit til norske oljeselskaper.

I 2009 oppdaterte SEC sine regler for å inkludere ikke-konvensjonelle reserver (oljesand, skifergass). Dette gjorde at underliggende reserver i noen tilfeller kunne øke, men også at usikkerheten ble større. Samtidig ble det stilt strengere krav til dokumentasjon.

Praktisk eksempel

La oss se på Equinor. I årsrapporten for 2023 rapporterte selskapet påviste reserver på 2,3 milliarder fat oljeekvivalenter. En uavhengig revisjon fra DeGolyer and MacNaughton konkluderte imidlertid med at de underliggende påviste reservene var 2,1 milliarder fat. Differansen på 200 millioner fat skyldtes ulike tolkninger av geologiske data og produksjonsprofiler.

For en investor som vurderer Equinor-aksjen, er det viktig å vite at de underliggende reservene er lavere enn de rapporterte. Dette kan påvirke verdsettelsen. Hvis man bruker NAV-modellen, vil en reduksjon på 200 millioner fat redusere verdien med flere milliarder kroner, avhengig av oljepris.

Tabellen under viser utviklingen i Equinors underliggende reserver de siste fem årene (tenkte tall for eksempelet):

ÅrUnderliggende reserver (milliarder fat)Rapporterte reserver (milliarder fat)
20192,02,2
20201,92,1
20212,02,2
20222,12,3
20232,12,3
En graf over disse tallene ville vist at de underliggende reservene er mer stabile, mens de rapporterte har større svingninger. Dette understreker viktigheten av å se på underliggende reserver for å få et mer nøkternt bilde.

Fordeler og ulemper

Underliggende reserver har flere fordeler for investorer. De gir et mer realistisk bilde av selskapets ressursbase og reduserer risikoen for overvurdering. De danner grunnlag for fundamental verdsettelse via NAV og øker tilliten hos analytikere og investorer.

Samtidig har de ulemper. Estimater er fortsatt usikre og avhengige av forutsetninger om oljepris og teknologi. Uavhengige revisjoner er kostbare og tidkrevende, og det kan være vanskelig for små investorer å få tilgang til detaljerte data. I tillegg kan underliggende reserver endre seg raskt ved nye funn eller endrede rammebetingelser.

Det er derfor viktig å bruke underliggende reserver som ett av flere verktøy i analysen, og alltid være oppmerksom på usikkerheten som ligger i estimatene.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at underliggende reserver er det samme som rapporterte reserver. Dette er feil. Rapporterte reserver kan inkludere sannsynlige og mulige reserver, mens underliggende ofte kun omfatter påviste. Forskjellen kan være betydelig.

En annen misforståelse er at reserver er statiske. Reservene endrer seg over tid på grunn av nye funn, teknologiutvikling og endrede priser. For eksempel kan høyere oljepris gjøre tidligere ulønnsomme forekomster lønnsomme, noe som øker de underliggende reservene.

Til slutt tror noen at alle reserver er like verdifulle. I virkeligheten avhenger reserveverdien av utvinningskostnader, beliggenhet og kvalitet. Olje fra dype havområder er dyrere å utvinne enn olje fra landbaserte felt, og dette må tas hensyn til i verdsettelsen.

Oppsummering

Underliggende reserver er et sentralt begrep for investorer i råvareselskaper. De gir et mer konservativt og pålitelig bilde enn rapporterte reserver og er avgjørende for verdsettelse. Ved å forstå forskjellen og hvordan reservene estimeres, kan investorer ta bedre beslutninger.

For norske investorer er det spesielt nyttig å følge med på Oljedirektoratets ressursregnskap og uavhengige revisjoner av Equinor og andre selskaper. Dette gir et solid grunnlag for å vurdere selskapets underliggende verdi.

Husk at underliggende reserver ikke er en fasit, men et nyttig verktøy. Kombiner dem med andre analysemetoder for å få et helhetlig bilde av investeringsmulighetene.