Underliggende ordreinngang – forklaring og praktiske eksempler

Hva er underliggende ordreinngang?

Ordreinngang er et sentralt nøkkeltall for mange selskaper, særlig innen industri, oljeservice og teknologi. Det viser den totale verdien av nye kontrakter og ordrer som er mottatt i løpet av en periode, for eksempel et kvartal eller et år. For investorer er ordreinngang en tidlig indikator på fremtidige inntekter, fordi ordrene over tid blir til fakturert omsetning.

Underliggende ordreinngang går et skritt videre. Mens den rapporterte ordreinngangen inkluderer alle nye ordrer, justerer den underliggende for spesielle og ikke-gjentakende poster. De vanligste justeringene gjelder oppkjøp og salg av virksomheter, valutaeffekter, samt store engangskontrakter som ikke gjenspeiler den normale etterspørselen.

Formålet er å gi et mer sammenlignbart bilde av den underliggende organiske veksten. Hvis et selskap kjøper opp en konkurrent, vil ordreinngangen umiddelbart øke med verdien av den oppkjøpte porteføljen. Men denne veksten er ikke organisk – den kommer fra oppkjøpet, ikke fra selskapets egen evne til å vinne nye kunder. Underliggende ordreinngang fjerner denne effekten, slik at investorer kan se den reelle utviklingen i etterspørselen.

Forstå underliggende ordreinngang

For å forstå hvorfor underliggende ordreinngang er viktig, må vi se på hvordan selskaper rapporterer og hvordan investorer tolker tallene. Rapportert ordreinngang kan svinge kraftig fra kvartal til kvartal på grunn av faktorer som ledelsen ikke har kontroll over. Valutakursendringer er et typisk eksempel: et norsk selskap som har kontrakter i dollar, vil oppleve at ordreinngangen i norske kroner endrer seg selv om antall dollar-kontrakter er uendret.

Ved å justere for valutaeffekter – ofte ved å omregne til faste kurser – får man et bilde av volumveksten i ordrer. Det samme gjelder oppkjøp: når et selskap kjøper en annen virksomhet, legges ordrene fra den virksomheten til i rapportert ordreinngang. Men denne økningen sier ingenting om hvor godt det opprinnelige selskapet presterer i markedet.

Investorer som sammenligner ordreinngang over flere perioder, bør derfor alltid se på den underliggende utviklingen. En økning i rapportert ordreinngang kan skjule en svak organisk vekst, mens en nedgang kan skyldes salg av en divisjon eller ugunstige valutabevegelser. Underliggende ordreinngang gir et mer rettferdig bilde av selskapets kommersielle styrke.

Hvordan fungerer underliggende ordreinngang?

Beregningen av underliggende ordreinngang er ikke standardisert, men følger en logisk fremgangsmåte. Selskapet starter med den rapporterte ordreinngangen for perioden. Deretter trekkes eller legges justeringer til for å isolere den organiske veksten.

De vanligste justeringspostene er:

• Ordrer fra oppkjøpte selskaper i perioden før oppkjøpsdatoen (eller hele ordrevolumet hvis oppkjøpet anses som vesentlig og ikke-gjentakende).
• Valutaeffekter: differansen mellom ordreinngang omregnet til faktisk kurs og omregnet til en fast referansekurs (for eksempel gjennomsnittskursen i fjor).
• Store engangskontrakter som ikke er representative for den normale virksomheten, for eksempel en megaordre som forvrenger sammenligningen.
• Salg av virksomheter: ordrer som tidligere ble rapportert, men som nå ikke lenger er en del av konsernet.

Underliggende ordreinngang = Rapportert ordreinngang – Ordrer fra oppkjøp – Valutaeffekter – Andre engangsposter

La oss ta et konkret tall-eksempel: Et norsk industriselskap rapporterer ordreinngang på 500 millioner kroner i tredje kvartal. I samme kvartal ble et mindre selskap kjøpt opp, og det bidro med 80 millioner i ordrer. Valutaeffekten var negativ med 20 millioner (kronen styrket seg, så kontrakter i euro ble verdt mindre i NOK). Det var ingen andre engangsposter. Da blir underliggende ordreinngang: 500 – 80 – (-20) = 500 – 80 + 20 = 440 millioner kroner. Dette tallet viser at den organiske ordreinngangen faktisk var 440 millioner, ikke 500.

Historisk bakgrunn

Begrepet underliggende ordreinngang har blitt mer utbredt i årene etter finanskrisen i 2008. Før krisen var det vanlig å fokusere på rapportert ordreinngang, men etter hvert som selskaper gjennomførte flere oppkjøp og fusjoner, ble det vanskeligere å sammenligne tall over tid. Investorer og analytikere begynte å etterspørre justerte tall som viste den underliggende trenden.

I Norge har særlig oljeservice- og industriselskaper tatt i bruk underliggende ordreinngang i sine kvartalsrapporter. Aker Solutions er et godt eksempel: i 2022 rapporterte de rekordhøy ordreinngang, men i presentasjonene fremhevet de også den underliggende veksten justert for oppkjøp og valuta. Kongsberg Gruppen har også lenge rapportert justert ordreinngang for å vise den organiske utviklingen i forsvars- og maritime divisjoner.

Selv om begrepet ikke er regulert av regnskapsstandarder som IFRS, har det blitt en bransjestandard i mange kapitalintensive næringer. Selskaper som ønsker å kommunisere tydelig med aksjemarkedet, velger ofte å oppgi både rapportert og underliggende ordreinngang.

Praktisk eksempel

La oss se på et forenklet eksempel basert på Aker Solutions' situasjon i 2022. Ifølge selskapets rapportering hadde de en rekordhøy ordreinngang og en ordrereserve som sikret god aktivitet i flere år fremover. For å illustrere forskjellen mellom rapportert og underliggende ordreinngang, kan vi sette opp en tabell med fiktive, men realistiske tall.

Hadde en investor kun sett på rapportert ordreinngang, kunne de ha trodd at veksten var sterkere enn den faktisk var. Ved å bruke underliggende ordreinngang får man et bedre grunnlag for å vurdere selskapets fremtidige inntjening og verdsettelse.

Fordeler og ulemper

Fordelene med underliggende ordreinngang er flere. For det første gir det investorer et mer sammenlignbart bilde over tid, uavhengig av oppkjøp, salg og valutasvingninger. For det andre hjelper det med å identifisere den organiske veksten, som er den mest bærekraftige formen for vekst i et selskap. For det tredje kan det avdekke trender som ellers ville vært skjult av støy fra engangsposter.

Ulempene er knyttet til subjektivitet og manglende standardisering. Fordi det ikke finnes en offisiell definisjon, kan ulike selskaper justere for ulike poster, og det kan være vanskelig å sammenligne på tvers av selskaper. Noen selskaper kan også bruke justeringene for å fremstille utviklingen i et mer positivt lys enn hva som er realistisk. Det er derfor viktig at investorer leser rapporteringsnotene nøye for å forstå hva som er justert.

En annen ulempe er at underliggende ordreinngang ikke er et lovpålagt tall. Selskaper velger selv om de vil oppgi det, og i hvilken detaljgrad. Dette betyr at investorer ikke alltid har tilgang til justerte tall, og må gjøre egne beregninger.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at underliggende ordreinngang alltid er lavere enn rapportert ordreinngang. Det er ikke nødvendigvis sant. Hvis selskapet har solgt en divisjon i perioden, vil rapportert ordreinngang være lavere fordi ordrene fra den solgte divisjonen ikke lenger er med. Da kan underliggende ordreinngang, som justerer for salget, faktisk være høyere enn rapportert. Det samme kan skje hvis valutaeffekten har vært positiv (kronen svekket seg), slik at rapportert ordreinngang i NOK er høyere enn den underliggende.

En annen misforståelse er at underliggende ordreinngang er det samme som ordrereserve. Ordrereserve er summen av alle ubearbeidede ordrer på et gitt tidspunkt, mens underliggende ordreinngang er en strømningsstørrelse som måler nye ordrer i en periode. De to begrepene henger sammen, men er ikke identiske.

En tredje misforståelse er at underliggende ordreinngang er et offisielt regnskapstall. Det er det ikke. Det er et såkalt «ikke-GAAP»-tall, og selskaper kan definere det forskjellig. Investorer bør derfor alltid sjekke hvordan selskapet har beregnet tallet.

Oppsummering

Underliggende ordreinngang er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å forstå den organiske veksten i et selskap. Ved å justere for oppkjøp, salg, valutaeffekter og andre engangsposter, gir det et klarere bilde av hvor godt selskapet presterer i markedet.

Selv om begrepet ikke er standardisert, er det mye brukt i norsk næringsliv, særlig blant industriselskaper som Aker Solutions og Kongsberg. Investorer bør være oppmerksomme på at underliggende ordreinngang er en tilleggsinformasjon, og at de bør lese selskapets forklaringer for å forstå hva som er justert.

Ved å kombinere underliggende ordreinngang med andre nøkkeltall som ordrereserve og book-to-bill, kan investorer få en mer helhetlig vurdering av selskapets fremtidsutsikter.