Hva er underliggende omsetning? Forklaring med eksempler

Hva er underliggende omsetning?

Underliggende omsetning er et justert mål på et selskaps salgsinntekter som fjerner effekten av ekstraordinære hendelser, valutasvingninger, oppkjøp og salg av virksomheter. Mens rapportert omsetning viser alle inntekter i regnskapsperioden, prøver underliggende omsetning å isolere inntektene fra den ordinære, gjentagende driften. Dette gir investorer et renere bilde av om selskapet faktisk vokser organisk.

For eksempel kan et norsk industriselskap ha solgt en fabrikk i løpet av året. Salget gir en engangsinntekt som blåser opp den rapporterte omsetningen, men som ikke gjentar seg. Underliggende omsetning trekker fra denne posten for å vise hva selskapet tjener på sin fortsatte drift.

Begrepet bruges ofte i kvartalsrapporter og årsrapporter, særlig av selskaper med komplekse inntektsstrømmer. I Norge er det vanlig å se underliggende omsetning i rapporter fra banker (som SpareBank 1 SMN), oljeselskaper (Equinor) og oppkjøpsaktive selskaper (som Atea).

Forstå underliggende omsetning

For å forstå underliggende omsetning må du først skjønne hvilke justeringer som gjøres. De vanligste justeringene er: (1) effekter av oppkjøp og salg – hvis et selskap kjøper en annen bedrift midt i året, vil den rapporterte omsetningen inkludere hele perioden for det oppkjøpte selskapet, mens underliggende omsetning ofte justeres til å vise bare perioden der begge var eid (proforma) eller fjerner oppkjøpseffekten helt for å måle organisk vekst. (2) Valutaeffekter – norske selskaper som selger i utlandet, påvirkes av kronekursen. Underliggende omsetning kan omregnes til faste valutakurser for å vise den underliggende volum- og prisveksten. (3) Engangsposter som salg av eiendom, opphør av virksomhet eller store kontraktsavslutninger.

Hvorfor er dette viktig? Tenk deg at du vurderer å investere i et norsk selskap. Rapportert omsetning øker med 20 % fra år til år. Hvis veksten skyldes et stort oppkjøp, er det ikke sikkert at selskapet egentlig driver bedre – det har bare blitt større. Underliggende omsetning avslører om den underliggende driften faktisk vokser.

En tabell kan illustrere forskjellen:

Hvordan fungerer underliggende omsetning?

Underliggende omsetning beregnes ved å starte med rapportert omsetning og deretter trekke fra eller legge til poster som ikke anses som en del av den ordinære driften. Prosessen er ikke standardisert – hvert selskap definerer sine egne justeringskriterier, men de fleste følger retningslinjer fra IFRS eller norsk regnskapsstandard. Justeringene presenteres ofte i en egen note i kvartalsrapporten.

Vanlige justeringsposter inkluderer:

• Inntekter fra solgte virksomheter (fjernes for å vise fortsatt drift)
• Inntekter fra nylig oppkjøpte virksomheter (kan inkluderes proforma eller fjernes)
• Valutaeffekter (omregning til faste kurser)
• Engangsinntekter som salg av eiendom, patenter eller store erstatningsutbetalinger
• Effekter av endringer i regnskapsprinsipper

For å gjøre det mer håndfast: Se for deg et norsk rederi som selger et skip i 2024 for 200 millioner kroner. Skipet ga tidligere leieinntekter på 30 millioner per år. I rapportert omsetning vil 2024 inkludere salgsinntekten på 200 mill. pluss leieinntekter fra resterende skip. Underliggende omsetning vil fjerne salgsinntekten og også justere for at leieinntektene fra det solgte skipet faller bort. Slik får man et sammenlignbart tall for den gjenværende flåten.

Det er viktig å merke seg at underliggende omsetning ikke er et regnskapsmessig krav, men en frivillig opplysning. Derfor bør investorer alltid sjekke hvordan selskapet har definert begrepet. Noen selskaper kan utelate negative poster for å få veksten til å se bedre ut.

Historisk bakgrunn

Begrepet underliggende omsetning vokste frem i løpet av 1990- og 2000-tallet, parallelt med økt fokus på organisk vekst og sammenlignbarhet på tvers av selskaper. Før dette var det vanlig å bare se på rapportert omsetning, men etter hvert som selskaper ble mer komplekse – med hyppige oppkjøp, avhendelser og internasjonal eksponering – ble behovet for et justert mål tydelig.

I Norge ble begrepet særlig utbredt i banksektoren og blant oljeservice-selskaper. For eksempel begynte SpareBank 1 SMN å rapportere underliggende resultater på 2000-tallet for å skille mellom engangseffekter fra tapsavsetninger og den ordinære rentenettoen. I dag er det standard praksis for de fleste børsnoterte selskaper i Norge å presentere en eller annen form for underliggende omsetning eller justert EBITDA.

Internasjonalt har utviklingen vært drevet av investorer og analytikere som ønsker et mer sammenlignbart bilde. Organisasjoner som CFA Institute har oppfordret til standardisering, men det er fortsatt rom for skjønn. I 2023 publiserte IFRS Foundation en ny veiledning om ikke-GAAP-tall (justerte mål), som også påvirker norske selskaper.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, Norsk Mat AS, som produserer frossen fisk. I 2024 rapporterer de en omsetning på 800 millioner kroner. Men i løpet av året har de solgt en mindre fabrikk i Bergen for 50 millioner kroner, og de har også kjøpt en konkurrent i Ålesund som bidro med 120 millioner i omsetning fra kjøpsdatoen (1. mai). I tillegg svekket norske kronen seg, noe som økte den rapporterte omsetningen med 15 millioner sammenlignet med faste kurser.

Slik beregner vi underliggende omsetning:

Post	Beløp (mill. NOK)
Rapportert omsetning	800
- Salg av fabrikk (engangspost)	-50
- Effekt av oppkjøp (inntekter etter kjøp)	-120
+ Valutaeffekt (tilbake til faste kurser)	+15
= Underliggende omsetning	645

Den underliggende omsetningen blir 645 millioner kroner. Hvis fjorårets underliggende omsetning var 600 millioner, er den organiske veksten 7,5 % (45/600). Uten justeringen ville rapportert vekst vært 33 % (200/600), noe som gir et misvisende bilde.

Eksemplet viser hvorfor investorer bør se på underliggende omsetning når de vurderer selskapets prestasjoner. Det hjelper også til å sammenligne Norsk Mat AS med konkurrenter som ikke har gjort oppkjøp eller salg.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Underliggende omsetning gir et renere bilde av den organiske veksten, noe som er avgjørende for å vurdere selskapets konkurransekraft.
• Det gjør det lettere å sammenligne prestasjoner over tid, spesielt for selskaper med mange engangshendelser.
• Investorer kan bruke tallet til å lage mer presise verdsettelsesmodeller, for eksempel i DCF-analyse.
• Selskaper som rapporterer underliggende omsetning viser ofte større åpenhet om sine justeringer, noe som styrker tilliten.

Ulemper:

• Det er ingen universell standard for hva som skal justeres. To selskaper i samme bransje kan definere underliggende omsetning forskjellig, noe som svekker sammenlignbarheten.
• Ledelsen kan ha insentiver til å justere på en måte som fremstiller selskapet i best mulig lys. For eksempel kan de klassifisere gjentagende kostnader som engangsposter.
• Underliggende omsetning er ikke et offisielt regnskapstall og revideres ikke alltid like grundig som rapportert omsetning.
• For nybegynnere kan det være forvirrende å forholde seg til to ulike omsetningstall. Det krever at man setter seg inn i justeringsmetodikken.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Underliggende omsetning er alltid lavere enn rapportert omsetning. Ikke nødvendigvis. Hvis selskapet har negative engangsposter (som store tilbakeføringer eller avtaler som utløper), kan underliggende omsetning være høyere. Justeringene går begge veier.

Misforståelse 2: Underliggende omsetning er det samme som kontantstrøm. Nei. Underliggende omsetning handler om inntekter, ikke kontantstrøm. Et selskap kan ha høy underliggende omsetning, men likevel slite med likviditeten hvis kundene ikke betaler.

Misforståelse 3: Alle selskaper justerer på samme måte. Det stemmer ikke. Hvert selskap bestemmer selv hvilke poster som justeres. Derfor bør du alltid lese noteinformasjonen for å forstå hva som er gjort.

Misforståelse 4: Underliggende omsetning er et offisielt regnskapskrav. Det er frivillig. IFRS og norsk regnskapsstandard krever kun rapportert omsetning. Underliggende omsetning er et tilleggstall som selskapet selv velger å oppgi.

Oppsummering

Underliggende omsetning er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å se den reelle veksten i et selskaps kjernevirksomhet. Ved å justere for engangsposter, valutaeffekter og strukturelle endringer, gir det et mer sammenlignbart bilde over tid og på tvers av selskaper. Samtidig må du være kritisk – sjekk alltid hvilke justeringer som er gjort, og vurder om de er rimelige.

For norske investorer er underliggende omsetning spesielt relevant i bransjer med store engangsposter, som bank, olje og shipping. Bruk tallet sammen med andre nøkkeltall som underliggende resultat og kontantstrøm for å få et helhetlig bilde.

Husk: Underliggende omsetning er et supplement, ikke en erstatning, for rapportert omsetning. Begge tallene har sin plass i analysen.