Hva er underliggende nettoresultat? – En komplett guide for investorer

Hva er underliggende nettoresultat?

Underliggende nettoresultat er et justert resultatmål som selskaper og analytikere bruker for å vise den løpende, normale inntjeningen fra kjernevirksomheten. Det skiller seg fra det rapporterte nettoresultatet ved å ekskludere engangsposter, ekstraordinære hendelser og andre uregelmessige inntekter eller kostnader. Målet er å gi et mer realistisk bilde av hvor mye selskapet tjener på sin daglige drift, uavhengig av midlertidige svingninger.

I praksis kan underliggende nettoresultat beregnes ved å starte med rapportert nettoresultat og deretter legge til eller trekke fra poster som ledelsen vurderer som ikke-gjentakende. Eksempler på slike poster er nedskrivninger av goodwill, omstillingskostnader ved nedbemanning, gevinster eller tap ved salg av eiendeler, samt store avsetninger til rettssaker. Justeringene skal ideelt sett gjøre det enklere å sammenligne inntjeningen fra år til år.

For norske investorer er underliggende nettoresultat et kjent begrep, særlig i rapporter fra børsnoterte selskaper som Equinor, Norsk Hydro og DNB. Disse selskapene presenterer ofte både rapporterte og underliggende tall i sine kvartals- og årsrapporter, slik at markedet kan få et bedre grunnlag for analyse.

Forstå underliggende nettoresultat

For å forstå underliggende nettoresultat må man først skille mellom driftsrelaterte poster og engangsposter. Driftsrelaterte poster er inntekter og kostnader som oppstår regelmessig i selskapets ordinære virksomhet, for eksempel salgsinntekter, varekostnader og lønn. Engangsposter er derimot hendelser som ikke forventes å gjenta seg, som nedskrivninger, restruktureringskostnader eller store erstatningsutbetalinger.

Underliggende nettoresultat er ikke et offisielt regnskapsmessig begrep i henhold til IFRS eller norsk regnskapsstandard (NRS). Det er et såkalt alternativt resultatmål (APM – Alternative Performance Measure) som selskaper frivillig rapporterer. ESMA (European Securities and Markets Authority) har gitt retningslinjer for hvordan slike mål skal presenteres, blant annet at justeringene må forklares tydelig.

Fordelen med underliggende nettoresultat er at det kan gi et mer stabilt og sammenlignbart bilde av inntjeningen. Ulempen er at ledelsen har stor frihet til å definere hva som er «underliggende», noe som kan misbrukes til å framstille resultatet som bedre enn det faktisk er. Derfor bør investorer alltid lese fotnotene i regnskapet for å forstå hvilke justeringer som er gjort.

Hvordan fungerer underliggende nettoresultat?

Beregningen av underliggende nettoresultat starter med selskapets rapporterte nettoresultat. Deretter identifiserer ledelsen poster som anses som ekstraordinære eller ikke-gjentakende. Disse postene justeres for, slik at man får fram et resultat som reflekterer den underliggende driften. Justeringene kan være både positive og negative, avhengig av om engangsposten økte eller reduserte det rapporterte resultatet.

En vanlig tilnærming er å gruppere justeringene i kategorier som nedskrivninger, omstrukturering, gevinster/tap ved salg av virksomhet, og skatteeffekter av disse. For eksempel, hvis et selskap har solgt en eiendom og bokført en gevinst på 100 millioner kroner, vil denne gevinsten bli trukket ut av det underliggende resultatet fordi den ikke gjenspeiler den løpende driften.

Det finnes ingen fastsatt formel for underliggende nettoresultat, men en enkel fremstilling kan være:

Underliggende nettoresultat = Rapportert nettoresultat ± Justeringer for engangsposter (etter skatt)

Selskaper publiserer ofte en avstemmingstabell i sine rapporter som viser overgangen fra rapportert til underliggende resultat. Denne tabellen er nyttig for investorer som ønsker å kontrollere hvilke poster som er justert.

Historisk bakgrunn

Bruken av underliggende resultatmål vokste fram på 1990- og 2000-tallet, da investorer og analytikere ønsket et renere bilde av selskapers inntjening. Før dette var det vanlig å se på rapportert nettoresultat alene, men dette kunne være sterkt påvirket av store engangsposter som gjorde det vanskelig å sammenligne resultater over tid.

I Norge ble begrepet særlig utbredt etter finanskrisen i 2008, da mange selskaper hadde store nedskrivninger og omstillingskostnader. Analytikere begynte da å justere for disse postene for å vurdere den underliggende driften. I dag er det standard praksis at de fleste større norske børsnoterte selskaper rapporterer underliggende resultatmål.

Regulatorisk har ESMA og norske myndigheter (Finanstilsynet) satt krav til åpenhet rundt alternative resultatmål. Selskaper må forklare hvordan de beregner underliggende resultat og hvorfor justeringene er relevante. Dette har bidratt til å standardisere praksisen, men det er fortsatt rom for skjønn.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, «Norsk Industri AS», som i 2023 rapporterte et nettoresultat på 500 millioner kroner. I løpet av året hadde selskapet følgende engangsposter:

• Nedskrivning av goodwill: 150 millioner kroner (kostnad)
• Gevinst ved salg av datterselskap: 80 millioner kroner (inntekt)
• Omstillingskostnader: 50 millioner kroner (kostnad)

Skatteeffekten av disse postene utgjør til sammen 60 millioner kroner (spart skatt på kostnader minus skatt på gevinst).

Underliggende nettoresultat beregnes da slik: Rapportert nettoresultat: 500 mill. NOK + Nedskrivning (etter skatt): 150 mill. – skatteeffekt 45 mill. = 105 mill.

• Gevinst (etter skatt): 80 mill. – skatteeffekt 24 mill. = 56 mill.

Her ser vi at underliggende resultat (584 mill.) er høyere enn rapportert resultat (500 mill.) fordi engangskostnadene (nedskrivning og omstilling) var større enn engangsinntekten (gevinst). Hadde gevinsten vært større, kunne underliggende resultat vært lavere.

Tabell: Avstemming fra rapportert til underliggende nettoresultat

Fordeler og ulemper

Fordelene med underliggende nettoresultat er flere. For det første gir det et mer stabilt bilde av inntjeningen, fri for støy fra engangsposter. Dette gjør det lettere å sammenligne resultater over tid og mellom selskaper. For det andre kan det hjelpe investorer med å vurdere ledelsens evne til å generere løpende overskudd fra kjernevirksomheten. Mange analytikere baserer sine verdsettelsesmodeller på underliggende resultat.

Ulempene er knyttet til subjektivitet og mangel på standardisering. Ledelsen kan ha insentiv til å definere engangsposter på en måte som gjør underliggende resultat mer positivt enn det som er realistisk. For eksempel kan vanlige driftskostnader bli klassifisert som omstillingskostnader for å pynte på resultatet. I tillegg kan selskaper endre hvilke poster de justerer for fra år til år, noe som svekker sammenlignbarheten.

En annen ulempe er at underliggende resultat ikke er revidert på samme måte som rapportert resultat. Selv om revisor kan kommentere på konsistensen, er det ingen garanti for at justeringene er korrekte. Investorer bør derfor alltid være kritiske og lese noteopplysningene nøye.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at underliggende nettoresultat alltid er et bedre mål enn rapportert resultat. Dette er ikke nødvendigvis sant. Underliggende resultat kan være manipulert for å fremstille selskapet i et bedre lys, og det kan skjule reelle problemer som nedskrivninger eller tap. Derfor bør investorer se på begge målene og forstå forskjellene.

En annen misforståelse er at underliggende resultat er det samme som kontantstrøm. Selv om justeringene kan bringe resultatet nærmere kontantstrømmen, er det fortsatt periodiseringsbasert og påvirket av avskrivninger og andre ikke-kontante poster. Kontantstrømmen gir et annet bilde av selskapets likviditet.

Noen tror også at underliggende resultat er et offisielt regnskapskrav. Det er det ikke – det er et frivillig tilleggsmål. Selskaper kan velge å ikke rapportere det, men de fleste store selskaper gjør det for å imøtekomme analytikernes etterspørsel.

Oppsummering

Underliggende nettoresultat er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å forstå selskapets løpende inntjening, men det må brukes med forsiktighet. Det gir et justert bilde som fjerner støy fra engangsposter, men det er avhengig av ledelsens skjønn og kan variere mellom selskaper.

For å bruke underliggende resultat effektivt bør du alltid lese avstemmingen i selskapets rapporter, sammenligne med rapportert resultat, og vurdere om justeringene virker rimelige. Se også på utviklingen over flere år for å avdekke eventuelle mønstre i justeringene.

Husk at underliggende resultat ikke er en erstatning for rapportert resultat, men et supplement. Kombiner det med andre nøkkeltall som EBITDA, fri kontantstrøm og resultat per aksje for å få et helhetlig bilde av selskapets økonomiske helse.