Hva er underliggende like-for-like salg? – En komplett guide for inves

Hva er underliggende like-for-like salg?

Underliggende like-for-like salg er et nøkkeltall som brukes av investorer og analytikere for å måle den organiske salgsveksten i en virksomhet. Konseptet stammer fra detaljhandelen, men brukes i dag også i hotell-, restaurant- og andre bransjer med fysiske eller digitale enheter. Tanken er enkel: du sammenligner salget i de butikkene eller enhetene som har vært åpne i minst ett år, og ser på endringen fra samme periode året før.

Ved å fokusere på «like-for-like»-enheter (samme butikker) fjerner man vekst som kommer fra nyåpninger, oppkjøp eller butikknedleggelser. Dermed blir tallet et bedre mål på underliggende etterspørsel og ledelsens operasjonelle prestasjoner. I Norge bruker børsnoterte selskaper som XXL, Europris og REMA 1000 ofte dette begrepet i sine kvartalspresentasjoner.

Ordet «underliggende» signaliserer at det er justert for ekstraordinære forhold som valutaendringer, engangseffekter eller kalenderforskjeller (for eksempel at påsken faller i ulike måneder). Målet er å få frem den reelle, driftsmessige utviklingen. For investorer er dette gull verdt når de skal vurdere om en aksje er riktig priset.

Forstå underliggende like-for-like salg

For å forstå hvorfor dette tallet er så viktig, må man se på forskjellen mellom total salgsvekst og underliggende vekst. Total salgsvekst kan være misvisende. Hvis en kjede åpner 50 nye butikker på ett år, vil totalomsetningen ofte stige kraftig – men det sier ingenting om hvorvidt de eksisterende butikkene faktisk selger mer.

Tenk deg et norsk selskap som driver med sportsutstyr. De har 100 butikker i 2024 og åpner 20 nye i 2025. Samtidig stenger de 5 gamle. Totalomsetningen øker med 15 %. Men like-for-like-salget (de 95 butikkene som var åpne begge år) viser en nedgang på 2 %. Da vet investoren at den underliggende kundetrafikken eller kjøpsatferden er svak – veksten skyldes kun nye butikker.

Underliggende like-for-like salg kan også justeres for inflasjon. Hvis prisene stiger 3 %, men like-for-like-salget øker 1 % i verdi, har man reell volumnedgang. Derfor er det vanlig å oppgi både nominell og reell (volum) like-for-like-vekst. I Norge publiserer Statistisk sentralbyrå (SSB) ofte detaljomsetningsindeksen, som er et makroøkonomisk motstykke.

Hvordan fungerer underliggende like-for-like salg?

Beregningen er konseptuelt enkel, men praktisk detaljert. Selskapet definerer først hvilke enheter som skal inkluderes. Vanligvis er kravet at enheten har vært åpen i minst 12 måneder. Butikker som har vært stengt i mer enn en kort periode (for eksempel på grunn av oppussing) kan ekskluderes. Deretter sammenlignes salget i den aktuelle perioden med samme periode året før.

Deretter justeres for valutaeffekter (for selskaper med internasjonal virksomhet), kalenderforskjeller (ulikt antall helgedager) og eventuelle engangshendelser som streik eller ekstremvær. Resultatet er en prosentvis endring. Formelen er:

(Like-for-like salg i år – Like-for-like salg i fjor) / Like-for-like salg i fjor × 100 %

Eksempel: En norsk dagligvarekjede har 500 butikker. 480 av dem har vært åpne i mer enn ett år. Salget i disse butikkene var 2,4 milliarder kroner i Q1 2025, mot 2,3 milliarder i Q1 2024. Like-for-like-veksten blir (2,4 – 2,3) / 2,3 × 100 = 4,35 %. Hvis inflasjonen i matvarer var 3 %, er realveksten bare 1,35 %.

Det er viktig å merke seg at definisjonen kan variere. Noen selskaper inkluderer også e-handelssalg fra samme digitale plattform, mens andre holder det rent fysisk. Les alltid fotnotene i regnskapet.

Historisk bakgrunn

Konseptet like-for-like salg oppsto i USA på 1980-tallet, da store detaljhandelskjeder som Walmart og McDonald’s begynte å rapportere «same-store sales» for å skille organisk vekst fra ekspansjon. Investorene trengte et mål som kunne sammenlignes på tvers av selskaper uavhengig av butikkvekst. I Norge ble begrepet vanlig på 2000-tallet i takt med at flere detaljhandelsaksjer ble børsnotert.

I 2008, under finanskrisen, ble like-for-like-tall spesielt viktig. Mange kjeder stengte butikker, men de som overlevde måtte vise at de kunne øke salget i de gjenværende enhetene. Analytikere brukte tallet for å identifisere selskaper med sterk merkevare og lojale kunder.

I dag er underliggende like-for-like salg standard i kvartalsrapporter for børsnoterte detaljhandelsselskaper over hele verden. Norske selskaper som Europris, XXL og Norwegian (for flyseter) rapporterer det. Begrepet har også spredd seg til hotellbransjen (RevPAR – revenue per available room) og restaurantbransjen (same-restaurant sales).

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, Norsk Møbler AS, som selger møbler og interiør. Selskapet har 80 butikker i Norge og 20 i Sverige. I 2024 åpnet de 10 nye butikker i Norge og stengte 2 gamle. I Q4 2024 rapporterte de følgende:

Videre kan man analysere om veksten kommer fra flere kunder (trafikk) eller høyere snittkjøp. Hvis kundetrafikken økte 2 % og snittkjøpet økte 5 %, er det en sunn blanding. Hvis trafikken falt 1 % men snittkjøpet økte 8 % på grunn av prisøkninger, kan veksten være kunstig.

Fordeler og ulemper

Underliggende like-for-like salg har flere fordeler for investorer. Det gir et rent bilde av organisk vekst, uavhengig av butikkutvidelser. Det hjelper til med å sammenligne selskaper i samme bransje, selv om de har ulik ekspansjonstakt. Det avslører også tidlig om en butikkjede mister kundegrunnlag eller markedsandeler.

Ulempene er at beregningen kan manipuleres gjennom definisjoner. For eksempel kan et selskap ekskludere butikker som har hatt oppussing eller midlertidig stengning, noe som kan pynte på tallet. Tallet tar heller ikke hensyn til at nye butikker ofte har høyere salg enn gamle, og kan dermed undervurdere vekstpotensialet i en ekspansjonsfase.

Tabellen under oppsummerer fordelene og ulempene:

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at underliggende like-for-like salg alltid er bedre enn total salgsvekst. Det stemmer ikke. For et selskap i sterk vekst kan totalveksten være 30 % mens like-for-like bare er 5 %. Det betyr ikke at selskapet gjør det dårlig – det betyr bare at veksten kommer fra nye enheter. Investoren må vurdere om ekspansjonen er lønnsom.

En annen misforståelse er at tallet er justert for inflasjon. Som vi så, er det ofte nominelt. Man må selv justere for prisvekst for å få reell volumvekst. Mange nybegynnere tror at 5 % like-for-like-vekst er bra, men hvis inflasjonen er 6 %, går volumet ned.

Noen tror også at like-for-like salg kun gjelder fysiske butikker. I dag rapporterer mange netthandelsaktører «same-store sales» for digitale plattformer, der de sammenligner salg fra eksisterende kunder eller samme nettbutikk. Det er like relevant for e-handel som for fysisk handel.

Oppsummering

Underliggende like-for-like salg er et av de viktigste nøkkeltallene for investorer i detaljhandel og lignende bransjer. Det skiller organisk vekst fra ekspansjon og gir innsikt i kundenes faktiske etterspørsel. For å bruke det riktig må du forstå hvordan selskapet definerer tallet, om det er nominelt eller reelt, og hvilke justeringer som er gjort.

Husk at tallet alene ikke forteller hele historien. Kombiner det med andre mål som bruttofortjeneste, kundetrafikk, snittkjøp og butikklønnsomhet. Da kan du danne deg et helhetlig bilde av selskapets helse. For norske investorer er det spesielt nyttig å følge like-for-like-tallene i kvartalsrapporter fra selskaper som Europris, XXL og REMA 1000 (via Reitan Retail).

Til slutt: Vær oppmerksom på at begrepet kan ha ulike navn på engelsk, som «same-store sales», «comparable store sales» eller «like-for-like sales». I norske rapporter brukes ofte «underliggende like-for-like salg» eller bare «like-for-like-vekst». Les alltid definisjonen i selskapets presentasjon.