Hva er underliggende lifting cost? – Forklaring for investorer

Hva er underliggende lifting cost?

Underliggende lifting cost er et sentralt nøkkeltall for olje- og gasselskaper. Det angir den gjennomsnittlige kostnaden per fat oljeekvivalent (boe) som selskapet har for å hente opp råolje og gass fra undergrunnen. Ordet «underliggende» betyr at tallet er justert for engangsposter som nedskrivninger, avsetninger, omstruktureringskostnader eller valutaeffekter. Målet er å vise den underliggende, driftsmessige kostnaden – altså hva det faktisk koster å produsere én enhet olje eller gass i en normal driftsperiode.

For en aksjeinvestor er dette tallet gull verdt. Hvis du eier aksjer i Equinor eller Aker BP, vil du vite hvor mye av salgsprisen som går med til produksjon. Jo lavere underliggende lifting cost, desto større del av oljeprisen blir igjen som fortjeneste. I en periode med oljepris på 80 dollar per fat, vil et selskap med lifting cost på 10 dollar per fat ha en margin på 70 dollar per fat, mens et selskap med 30 dollar per fat sitter igjen med bare 50 dollar.

Begrepet brukes ofte i kvartals- og årsrapporter. Selskapene presenterer gjerne både rapportert lifting cost (inkludert alle kostnader) og underliggende lifting cost. Forskjellen ligger i de justeringene som gjøres. For eksempel kan en stor nedskrivning av et felt gi et midlertidig høyere tall, men underliggende viser den mer stabile kostnaden.

Det er viktig å merke seg at underliggende lifting cost bare dekker selve produksjonsfasen – det vil si kostnader til arbeid, vedlikehold, energi, kjemikalier og lignende. Transport til land, royalties, skatter og investeringer i nye brønner er ikke inkludert. Likevel er det en av de beste indikatorene på driftsmessig effektivitet i oljeindustrien.

Forstå underliggende lifting cost

For å forstå verdien av underliggende lifting cost må du først vite hva «lifting» betyr i oljesammenheng. Lifting er prosessen med å føre olje og gass fra reservoaret opp til overflaten og klargjøre det for transport. Kostnadene inkluderer lønn til offshorepersonell, vedlikehold av plattformer, strøm til pumper, kjemikalier for å opprettholde trykk, og avhending av produsert vann.

Når selskapet rapporterer lifting cost, summerer de alle disse driftskostnadene og deler på antall produserte fat. Men regnskapet kan inneholde engangsposter som forstyrrer bildet. For eksempel kan et selskap ha kostnader knyttet til nedstengning av et felt eller en stor oppgradering. Slike poster trekkes ut når man beregner underliggende lifting cost.

Tenk deg at Equinor i et kvartal rapporterer en lifting cost på 8,5 dollar per fat. Samtidig opplyser de at underliggende lifting cost er 7,2 dollar. Differansen på 1,3 dollar skyldes en engangsavsetning for forurensning. For deg som investor er det underliggende tallet mest nyttig for å vurdere om selskapet klarer å holde kostnadene nede over tid.

Nøkkeltallet er også viktig i analyser av break-even-prisen. Hvis et selskap har en underliggende lifting cost på 6 dollar per fat, og i tillegg har transportkostnader på 2 dollar og skatter på 30 dollar, vil break-even-prisen være omtrent 38 dollar. Jo lavere lifting cost, desto lavere må oljeprisen være før selskapet går med underskudd. Dette er avgjørende i perioder med lav oljepris.

For norske forhold er underliggende lifting cost spesielt relevant fordi norsk sokkel har relativt høye kostnader sammenlignet med Midtøsten. Likevel har norske selskaper over tid klart å redusere kostnadene gjennom teknologi og effektivisering. Investorer bør følge med på utviklingen kvartal for kvartal.

Hvordan fungerer underliggende lifting cost?

Beregningen av underliggende lifting cost starter med de totale driftskostnadene for produksjon i en periode. Deretter identifiserer selskapet engangsposter som ikke gjenspeiler den normale driften. Vanlige justeringer inkluderer:

• Nedskrivninger av verdien på olje- og gassfelt
• Kostnader knyttet til nedstengning eller oppstart av felt
• Omstruktureringskostnader (nedbemanning, flytting av personell)
• Valutaeffekter (hvis kostnader i utenlandsk valuta)
• Gevinster eller tap ved salg av eiendeler

Etter justering divideres summen med total produksjon i fat oljeekvivalenter. Resultatet er underliggende lifting cost per fat. Formelen er:

(Sum driftskostnader – justeringer) / antall produserte fat = underliggende lifting cost

For eksempel: Hvis et selskap har driftskostnader på 2 milliarder kroner, justeringer på 200 millioner, og produserer 100 millioner fat, blir underliggende lifting cost = (2 000 – 200) / 100 = 18 kroner per fat. Hvis oljeprisen er 500 kroner per fat, er marginen 482 kroner.

Selskapene rapporterer ofte tallet i dollar per fat for å lette sammenligning internasjonalt. For norske investorer er det likevel nyttig å konvertere til norske kroner for å forstå marginene i et norsk regnskap.

Underliggende lifting cost varierer mye mellom felt og selskaper. Eldre felt med høy vannproduksjon har gjerne høyere kostnader enn nye felt med moderne teknologi. Derfor ser man at selskaper med en portefølje av unge felt ofte har lavere underliggende lifting cost.

Historisk bakgrunn

Begrepet lifting cost har vært brukt i oljeindustrien i flere tiår, men fokuset på «underliggende» ble forsterket etter finanskrisen i 2008 og oljeprisfallet i 2014–2016. I perioder med lav oljepris ble investorer mer opptatt av kostnadssiden. Selskaper som tidligere hadde rapportert høye kostnader, måtte forklare hvor mye som skyldtes engangshendelser og hvor mye som var strukturelt.

I Norge ble begrepet særlig aktuelt etter at Equinor (den gang Statoil) begynte å publisere underliggende driftskostnader i sine kvartalsrapporter rundt 2010. Aker BP og Vår Energi fulgte etter. Oljedirektoratet har også bidratt til å standardisere rapporteringen.

Før 2010 var det vanlig å bare oppgi totale driftskostnader per fat, uten justeringer. Investorer måtte selv gjette hva som var engangsposter. Dette gjorde det vanskelig å sammenligne selskaper og vurdere trender. Innføringen av underliggende lifting cost ga et mer transparent bilde.

I dag er tallet en standard del av rapporteringen for børsnoterte oljeselskaper i Norge. Det brukes av analytikere for å beregne kontantstrøm per fat og for å verdivurdere selskaper. For eksempel bruker meglerhus som DNB Markets og Pareto Securities underliggende lifting cost som en nøkkelvariabel i sine modeller.

Historisk har norsk sokkel hatt en underliggende lifting cost på rundt 10–15 dollar per fat, men dette har falt betydelig de siste ti årene. Ifølge tall fra Rystad Energy var gjennomsnittet for norske felt i 2023 omtrent 7 dollar per fat, ned fra 12 dollar i 2014. Dette skyldes effektivisering, digitalisering og lavere riggkostnader.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt, men realistisk eksempel med det norske selskapet Norsk Olje AS. Selskapet produserer 200 000 fat oljeekvivalenter per dag. I andre kvartal 2024 rapporterer de følgende:

• Totale driftskostnader: 4,2 milliarder kroner
• Engangsposter: 0,5 milliarder kroner (nedskrivning av et felt)
• Justerte driftskostnader: 3,7 milliarder kroner
• Produksjon i kvartalet: 18 millioner fat (200 000 fat/dag × 90 dager)

Underliggende lifting cost = 3 700 000 000 / 18 000 000 = 205,6 kroner per fat.

Hvis oljeprisen i samme periode var 600 kroner per fat, blir marginen 394,4 kroner per fat. Til sammenligning: Hvis vi ikke justerte for engangsposten, ville lifting cost vært 233,3 kroner per fat, noe som ville gitt et for dårlig bilde av driften.

Nå kan vi sammenligne med konkurrenten Norsk Gass AS, som har underliggende lifting cost på 180 kroner per fat. Norsk Gass er mer effektiv, men kanskje de har nyere felt. Som investor kan du bruke dette til å vurdere hvorfor Norsk Olje har høyere kostnader og om de har planer om å redusere dem.

Videre kan du se på utviklingen over tid. Hvis Norsk Olje for ett år siden hadde underliggende lifting cost på 220 kroner, har de forbedret seg med 14,4 kroner per fat. Det er et positivt signal.

Tabell: Sammenligning av underliggende lifting cost for norske selskaper (fiktive tall 2023)

Selskap	Underliggende lifting cost (USD/boe)	Produksjon (mill. boe/år)	Margin ved 80 USD/boe
Equinor	6,5	1 200	73,5
Aker BP	7,8	400	72,2
Vår Energi	8,2	250	71,8
Norsk Olje	9,0	150	71,0

Tabellen viser at Equinor har lavest kostnad og dermed høyest margin per fat. Dette er en av grunnene til at Equinor ofte har høyere lønnsomhet enn mindre selskaper.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer rettvisende bilde av driftskostnadene enn rapportert lifting cost, fordi engangsposter fjernes.
• Gjør det lettere å sammenligne selskaper over tid og på tvers av felt.
• Hjelper investorer å vurdere hvor robust et selskap er ved lave oljepriser.
• Brukes ofte i verdsettelsesmodeller og av analytikere.
• Øker transparensen i rapporteringen.

Ulemper:

• Justeringene er subjektive. To selskaper kan definere «underliggende» forskjellig, noe som svekker sammenlignbarheten.
• Tallet fanger ikke opp alle kostnader; transport, skatter og investeringer er utelatt.
• Kan manipuleres for å fremstille et bedre bilde (f.eks. ved å klassifisere vanlige kostnader som engangsposter).
• Krever at investoren setter seg inn i selskapets rapporteringsprinsipper.
• Historiske tall kan revideres i ettertid, noe som skaper usikkerhet.

Vanlige misforståelser

Mange tror at underliggende lifting cost er det samme som totale produksjonskostnader. Det er feil – det er kun en del av kostnadsbildet. Skatter, royalties, transport og investeringer kommer i tillegg.

En annen misforståelse er at lavere underliggende lifting cost alltid betyr et bedre selskap. Det stemmer ikke nødvendigvis. Et selskap kan ha lave kostnader fordi de produserer fra gamle felt med lav avkastning, mens et annet selskap investerer i nye felt med høyere kostnader, men også høyere potensiell avkastning.

Noen investorer tror også at underliggende lifting cost er konstant over tid. I virkeligheten påvirkes det av mange faktorer: vedlikeholdsstanser, vannproduksjon, energipriser og valutakurser. Det er normalt at tallet svinger fra kvartal til kvartal.

En tredje misforståelse er at tallet er direkte sammenlignbart på tvers av land. Det er ikke tilfelle, fordi definisjonen av «lifting cost» kan variere. I Norge inkluderer det ofte flere kostnader enn i for eksempel Saudi-Arabia. Derfor bør man sammenligne selskaper innenfor samme geografiske region.

Til slutt: Underliggende lifting cost er ikke det samme som break-even-prisen. Break-even inkluderer også investeringer, skatter og finansieringskostnader. Mange investorer blander disse begrepene.

Oppsummering

Underliggende lifting cost er et uunnværlig verktøy for investorer som ønsker å forstå kostnadssiden i olje- og gasselskaper. Ved å fjerne engangsposter gir tallet et mer stabilt og sammenlignbart bilde av driftskostnadene per fat. For norske aksjonærer i Equinor, Aker BP og Vår Energi er det en nøkkelindikator på lønnsomhet og konkurransekraft.

Husk at tallet må ses i sammenheng med andre faktorer som produksjonsvolum, oljepris, skatteregime og investeringsbehov. Lav underliggende lifting cost er positivt, men det er ikke den eneste faktoren som bestemmer aksjekursen. En grundig analyse bør også inkludere kontantstrøm, gjeldsgrad og utsiktene for oljeprisen.

For å bruke tallet i praksis: Følg med på kvartalsrapportene, noter deg underliggende lifting cost, og sammenlign med tidligere perioder og konkurrenter. Bruk gjerne en tabell som den i eksemplet over for å visualisere forskjeller. Da vil du raskt se hvilke selskaper som har best kostnadskontroll.

Til syvende og sist handler det om å forstå hvor mye av oljeprisen som blir igjen til eierne. Underliggende lifting cost gir deg det svaret – på en enkel og transparent måte.