Underliggende lånevekst – Hva er det og hvordan brukes det?

Hva er underliggende lånevekst?

Underliggende lånevekst er et nøkkeltall som brukes til å måle den organiske veksten i en banks utlånsportefølje. Mens rapportert lånevekst viser den totale endringen i utlån fra en periode til en annen, justerer underliggende lånevekst for forhold som kan gi et skjevt bilde av den underliggende forretningsutviklingen. Dette inkluderer effekter av oppkjøp og salg av porteføljer, endringer i valutakurser (for utlån i utenlandsk valuta) og andre engangsposter.

For en investor gir underliggende lånevekst et bedre grunnlag for å vurdere om banken klarer å tiltrekke seg nye kunder og øke utlånene gjennom egen drift. For eksempel kan en bank vise en rapportert lånevekst på 10 prosent, men dersom 6 prosentpoeng skyldes oppkjøp av en konkurrent, er den underliggende veksten bare 4 prosent. Uten justeringen ville man overvurdert bankens evne til å vokse organisk.

Nøkkeltallet er særlig relevant i en tid med konsolidering i banksektoren, der flere norske sparebanker og forretningsbanker slår seg sammen eller kjøper opp mindre aktører. Underliggende lånevekst bidrar til å skille mellom vekst skapt gjennom oppkjøp og vekst som kommer fra økt kundetilstrømming og høyere utlånsvolum til eksisterende kunder.

Forstå underliggende lånevekst

For å forstå underliggende lånevekst må man først se på hvilke justeringer som gjøres. Den vanligste justeringen er for oppkjøp og salg. Når en bank kjøper en annen bank eller en portefølje av lån, øker utlånene umiddelbart uten at banken nødvendigvis har vunnet nye kunder gjennom egen innsats. Tilsvarende reduserer salg av porteføljer utlånene, selv om den underliggende kundebasen kan være stabil.

Valutaeffekter er en annen viktig justering. Norske banker har ofte utlån i svenske kroner, danske kroner eller andre valutaer. Når den norske kronen svekker seg, øker verdien av disse utlånene målt i norske kroner, selv om det underliggende lånevolumet i lokal valuta er uendret. Underliggende lånevekst fjerner denne valutaeffekten for å vise den reelle volumveksten.

Engangsposter kan også påvirke rapportert lånevekst. Dette kan være store nedskrivninger som reduserer utlånsbalansen, eller reklassifiseringer av lån mellom ulike kategorier. Ved å justere for slike poster får man et mer sammenlignbart mål over tid. Underliggende lånevekst er dermed et verktøy for å se gjennom den regnskapsmessige støyen og fokusere på den underliggende trenden i bankens utlånsaktivitet.

Hvordan fungerer underliggende lånevekst?

Beregningen av underliggende lånevekst følger en enkel formel, men krever detaljert informasjon om hvilke justeringer som er gjort. En vanlig tilnærming er:

Underliggende lånevekst = (Utlån ved periodens slutt – Utlån ved periodens start – Effekt av oppkjøp – Effekt av salg – Valutaeffekt – Andre engangsposter) / Utlån ved periodens start × 100 %

Her er utlån ved periodens start og slutt de bokførte verdiene. Effekt av oppkjøp er økningen i utlån som følge av oppkjøpte porteføljer i perioden. Effekt av salg er reduksjonen fra solgte porteføljer. Valutaeffekt er endringen i verdi som skyldes svingninger i valutakurser, og andre engangsposter kan være nedskrivninger eller reklassifiseringer.

I praksis oppgir de fleste norske banker underliggende lånevekst i sine kvartalsrapporter, ofte med en forklaring på hvilke justeringer som er gjort. For eksempel kan DNB rapportere en underliggende lånevekst på 3,5 prosent i et kvartal, mens rapportert vekst er 5,2 prosent, med henvisning til oppkjøp av en mindre bank og en gunstig valutaeffekt. Investorer bør lese noteinformasjonen for å forstå hva som er justert, siden praksis kan variere mellom banker.

Historisk bakgrunn

Underliggende lånevekst ble et vanlig nøkkeltall i kjølvannet av finanskrisen i 2008. Før krisen var fokus ofte på topplinjevekst, og mange banker vokste raskt gjennom oppkjøp og aggressive utlån. Etter krisen ble investorer og analytikere mer opptatt av kvaliteten på veksten og hvorvidt den var bærekraftig. Behovet for å skille mellom organisk vekst og vekst fra oppkjøp førte til at flere banker begynte å rapportere underliggende eller justerte veksttall.

I Norge har store banker som DNB, Nordea og flere sparebanker tatt i bruk begrepet i sine kvartalspresentasjoner. Finanstilsynet og Norges Bank følger også med på kredittvekst, men deres mål er ofte basert på rapporterte tall fra offisiell statistikk. Underliggende lånevekst er først og fremst et verktøy for investorer og ledelse for å vurdere den underliggende forretningsutviklingen.

De siste årene har konsolideringen i norsk banksektor økt, med flere fusjoner og oppkjøp. Dette har gjort underliggende lånevekst enda viktigere, fordi rapporterte tall kan svinge kraftig fra kvartal til kvartal som følge av transaksjoner. Samtidig har lave renter og økt konkurranse fra fintech-selskaper gjort organisk vekst mer krevende, noe som gjør at investorer ser ekstra nøye på dette nøkkeltallet.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt eksempel med Norsk Bank ASA. Banken rapporterer følgende tall for årene 2023 og 2024:

For en investor som sammenligner Norsk Bank med en konkurrent som ikke har gjort oppkjøp, ville det være misvisende å bruke rapportert vekst alene. Underliggende lånevekst gir et bedre bilde av hvilken bank som faktisk vokser mest i kundemassen. I dette tilfellet viser 2023 at Norsk Bank hadde en organisk vekst på 4 prosent, mens konkurrenten kanskje hadde 6 prosent organisk vekst – noe som er relevant for investeringsbeslutninger.

Fordeler og ulemper

Fordelene med underliggende lånevekst er flere. For det første gir det et mer realistisk bilde av bankens evne til å vokse gjennom egen drift. Det gjør det lettere å sammenligne vekst over tid, selv om banken gjennomfører oppkjøp eller salg i enkelte perioder. For det andre hjelper det investorer med å identifisere trender i kundevekst og markedsandeler som ellers ville blitt skjult av regnskapsmessige justeringer.

Ulemper er knyttet til subjektivitet og manglende standardisering. Ulike banker kan definere underliggende lånevekst litt forskjellig, for eksempel hvilke valutaeffekter som justeres, eller om nedskrivninger skal inkluderes. Dette kan gjøre sammenligninger på tvers av banker mindre pålitelige. I tillegg krever nøkkeltallet innsikt i bankens regnskap og noter for å kunne vurdere om justeringene er rimelige.

En annen ulempe er at underliggende lånevekst ikke sier noe om lønnsomheten av veksten. En bank kan ha høy organisk vekst, men hvis marginene er lave eller kredittkvaliteten dårlig, kan veksten være verdiforringende. Derfor bør underliggende lånevekst alltid sees i sammenheng med andre nøkkeltall som rentenetto, kostnadsprosent og tap på utlån.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at underliggende lånevekst alltid er lavere enn rapportert vekst. Det stemmer ikke. Hvis en bank selger en portefølje, vil rapportert vekst være lavere (eller negativ), mens underliggende vekst kan være positiv fordi salget justeres bort. For eksempel kan en bank som selger en boliglånsportefølje vise en rapportert nedgang på 2 prosent, men en underliggende vekst på 3 prosent hvis den ellers har vokst organisk.

En annen misforståelse er at underliggende lånevekst er det samme som kjernevekst. Selv om begrepene overlapper, er kjernevekst ofte et videre begrep som også kan inkludere justeringer for inntekter eller andre driftsvariabler. Underliggende lånevekst er spesifikt for utlån og justerer kun for poster som påvirker lånevolumet.

Noen investorer tror også at høy underliggende lånevekst alltid er positivt. Men hvis veksten kommer fra svært lav marginkunder eller risikable utlån, kan det være et faresignal. Det er derfor viktig å analysere kvaliteten på veksten, for eksempel ved å se på kredittratinger og misligholdstall, før man trekker konklusjoner.

Oppsummering

Underliggende lånevekst er et verdifullt nøkkeltall for investorer som ønsker å forstå den organiske veksten i en banks utlånsportefølje. Ved å justere for oppkjøp, salg, valutaeffekter og engangsposter gir det et klarere bilde av bankens evne til å tiltrekke seg kunder og øke utlånene gjennom egen drift. Nøkkeltallet er spesielt nyttig i en tid med konsolidering og valutautsving.

For å bruke underliggende lånevekst effektivt bør investorer sette seg inn i bankens rapporteringspraksis og sammenligne tallet over flere kvartaler. Det bør også ses i sammenheng med andre nøkkeltall som rentenetto, kostnadsprosent og tap på utlån for å få et helhetlig bilde av bankens lønnsomhet og risikoprofil.

Selv om underliggende lånevekst har sine begrensninger – blant annet noe subjektivitet i justeringene – er det et godt supplement til rapportert vekst. For den som investerer i bankaksjer, er det et viktig verktøy for å skille mellom vekst av høy og lav kvalitet.