Hva er underliggende EBIT? - Forklaring og eksempler

Hva er underliggende EBIT?

EBIT står for «Earnings Before Interest and Taxes», altså resultat før renter og skatt. Det er et sentralt mål på et selskaps lønnsomhet fra den ordinære driften, før finansielle kostnader og skatt påvirker bunnlinjen. Men rapportert EBIT kan være preget av engangsposter som nedskrivninger, salg av eiendeler eller restruktureringskostnader. Disse postene gjør det vanskelig å sammenligne resultater fra år til år eller mellom selskaper.

Underliggende EBIT, også kalt justert EBIT, er en bearbeidet versjon der slike ikke-gjentakende poster er fjernet eller lagt tilbake. Målet er å vise hva driften ville ha gitt under normale omstendigheter. For eksempel kan et selskap ha solgt en fabrikk og fått en engangsgevinst på 50 millioner kroner. Rapportert EBIT vil da være kunstig høy, mens underliggende EBIT ekskluderer gevinsten for å gi et mer realistisk bilde.

For investorer er underliggende EBIT et viktig verktøy for å vurdere selskapets underliggende driftstrend. Det brukes ofte i verdsettelsesmodeller og til å beregne rentedekningsgrad, som er avgjørende når man analyserer obligasjoner og gjeldsfinansiering. Kategorien «Renter og obligasjoner» er relevant fordi underliggende EBIT direkte påvirker et selskaps evne til å betjene rentekostnader.

Det er verdt å merke seg at underliggende EBIT ikke er et standardisert begrep i regnskapsreglene (IFRS eller NGAAP). Hvert selskap definerer selv hvilke justeringer som gjøres. Derfor må du alltid lese notene i årsrapporten for å forstå hva som ligger bak tallet.

Forstå underliggende EBIT

Ordet «underliggende» signaliserer at vi prøver å se bort fra støy og fokusere på den normale, gjentakende driften. Tenk deg et norsk industriselskap som i 2023 hadde en engangskostnad på 200 millioner kroner knyttet til nedbemanning. Rapportert EBIT ble 800 millioner, men underliggende EBIT var 1 milliard fordi nedbemanningskostnaden ble lagt tilbake. Dette gir et bedre bilde av hvor mye selskapet egentlig tjener på sin kjernevirksomhet.

Typiske justeringer i underliggende EBIT inkluderer:

• Nedskrivninger av goodwill eller anleggsmidler
• Gevinster eller tap ved salg av eiendeler
• Restruktureringskostnader (omstilling, nedbemanning)
• Avsetninger til rettssaker eller miljøopprydding
• Integrasjonskostnader etter oppkjøp

Det er viktig å skille mellom underliggende EBIT og EBITDA. EBITDA legger også til avskrivninger, mens underliggende EBIT beholder avskrivningene. Underliggende EBIT er derfor et mer konservativt mål på kontantstrøm fra drift, fordi avskrivninger er en reell kostnad over tid.

Når du leser en kvartalsrapport fra et norsk børsnotert selskap, vil du ofte se en tabell som viser avstemming fra rapportert til underliggende EBIT. For eksempel kan Equinor eller Norsk Hydro presentere «justert driftsresultat» i tillegg til IFRS-resultatet. Å forstå denne avstemmingen er nøkkelen til å tolke selskapets prestasjoner riktig.

Hvordan fungerer underliggende EBIT?

Prosessen med å beregne underliggende EBIT starter med rapportert EBIT. Deretter identifiseres og justeres engangsposter. En enkel formel er:

Underliggende EBIT = Rapportert EBIT + Justeringer (med fortegn)

Justeringer kan være både positive og negative. Hvis selskapet har hatt en engangsinntekt, trekkes den fra (negativ justering). Hvis det har vært en engangskostnad, legges den til (positiv justering).

La oss illustrere med en tabell for et fiktivt norsk selskap, «Nordic Maritime AS», for regnskapsåret 2024:

Post (millioner NOK)	Beløp
Rapportert EBIT	500
+ Nedskrivning av skip	80
+ Omstillingskostnader	40
- Gevinst ved salg av terminal	-30
= Underliggende EBIT	590

Her ser vi at rapportert EBIT på 500 millioner er lavere enn underliggende EBIT på 590 millioner, fordi engangskostnadene (nedskrivning og omstilling) er lagt tilbake, mens engangsgevinsten er trukket fra. Underliggende EBIT viser dermed et mer stabilt og sammenlignbart driftsresultat.

For obligasjonsinvestorer er underliggende EBIT spesielt nyttig for å beregne rentedekningsgrad (EBIT / rentekostnader). En rentedekningsgrad på over 2-3x anses ofte som trygg. Hvis rapportert EBIT er kunstig lav på grunn av engangsposter, kan underliggende EBIT gi et mer rettferdig bilde av selskapets evne til å betjene gjelden.

Historisk bakgrunn

Bruken av underliggende resultatmål vokste frem på 1990- og 2000-tallet, spesielt etter regnskapsskandaler som Enron og WorldCom. Investorer og analytikere ble mer opptatt av å se gjennom engangsposter for å forstå den virkelige driften. I Norge ble begrepet vanlig i børsnoterte selskapers rapportering utover 2000-tallet, delvis påvirket av internasjonale trender og IFRS-standardene.

IFRS (International Financial Reporting Standards) krever at selskaper rapporterer etter et sett med regler, men åpner for å presentere «alternative resultatmål» som underliggende EBIT, så lenge de er tydelig definert og avstemt mot IFRS-tall. Norske regnskapsstandarder (NGAAP) har lignende krav.

I dag er underliggende EBIT en standard del av analyserapporter fra meglerhus og i selskapers presentasjoner. Likevel er det ingen offisiell definisjon, noe som har ført til kritikk. Noen selskaper kan justere bort poster som egentlig er gjentakende, for eksempel årlige nedskrivninger, og dermed fremstille et for positivt bilde.

Regulatorer som Finanstilsynet i Norge har advart mot misbruk av alternative resultatmål. I 2021 kom ESMA (European Securities and Markets Authority) med retningslinjer for hvordan slike mål skal presenteres, for å øke sammenlignbarheten og redusere risikoen for villedende informasjon.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret eksempel med et norsk selskap, «Norsk Industri AS», som produserer maskiner. For 2023 rapporterte selskapet EBIT på 1,2 milliarder kroner. I notene fremgår det at resultatet inkluderer:

• En nedskrivning av en fabrikkbygning på 150 millioner
• En gevinst ved salg av et datterselskap på 200 millioner
• Restruktureringskostnader på 50 millioner

Tenk deg et annet scenario: «OljeService AS» hadde rapportert EBIT på 800 millioner, men med en nedskrivning på 300 millioner og ingen andre justeringer. Da blir underliggende EBIT 1.100 millioner. Dette gir et helt annet bilde av driften – selskapet tjener faktisk mer enn det rapporterte resultatet viser.

For en obligasjonsinvestor som vurderer å kjøpe et lån i OljeService AS, vil underliggende EBIT på 1.1 milliard gi en rentedekningsgrad på 4x (hvis rentekostnader er 275 millioner), mens rapportert EBIT ville gitt 2,9x. Forskjellen kan være utslagsgivende for investeringsbeslutningen.

Fordeler og ulemper

Fordelene med underliggende EBIT er mange. Det gir et renere bilde av den operative kjernevirksomheten, gjør det lettere å sammenligne resultater over tid og mellom selskaper, og hjelper investorer å se bort fra støy som kan skjule underliggende trender. Spesielt for selskaper med mange oppkjøp og salg, eller i bransjer med store engangsposter, er underliggende EBIT nærmest uunnværlig.

Ulempene er likevel betydelige. Fordi justeringene er subjektive, kan ledelsen bruke underliggende EBIT til å pynte på resultatene. For eksempel kan de klassifisere ordinære vedlikeholdskostnader som «omstillingskostnader» for å få et høyere underliggende resultat. Dette kalles «earnings management».

En annen ulempe er mangelen på standardisering. To selskaper i samme bransje kan definere underliggende EBIT helt forskjellig, noe som gjør sammenligning vanskelig. Derfor bør du alltid lese avstemmingen og notene kritisk.

For nybegynnere kan det være forvirrende at selskaper opererer med flere resultatmål samtidig. Det er lett å miste oversikten over hva som er «virkelig» resultat. En god tommelfingerregel er å stole mer på kontantstrømmen fra drift, som er vanskeligere å manipulere.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at underliggende EBIT alltid er et bedre mål enn rapportert EBIT. Det stemmer ikke. Hvis et selskap systematisk justerer bort kostnader som faktisk gjentar seg (for eksempel årlige nedskrivninger), kan underliggende EBIT gi et for optimistisk bilde. I slike tilfeller er rapportert EBIT mer ærlig.

En annen misforståelse er at underliggende EBIT er det samme som kontantstrøm. Selv om justeringene fjerner ikke-kontante poster som nedskrivninger, er underliggende EBIT fortsatt et periodisert resultatmål. Det tar ikke hensyn til endringer i arbeidskapital, investeringer eller betalingsbetingelser. Kontantstrømmen kan avvike betydelig.

Noen tror også at underliggende EBIT er et regulatorisk krav. Det er det ikke. Selskaper velger selv å oppgi det som et supplement. Hvis et selskap ikke oppgir underliggende EBIT, betyr ikke det at de skjuler noe – de kan ha en policy om kun å rapportere IFRS-tall.

Til slutt: En høy underliggende EBIT betyr ikke automatisk at selskapet er en god investering. Du må også vurdere gjeld, kontantstrøm, markedsposisjon og fremtidsutsikter. Underliggende EBIT er bare én brikke i puslespillet.

Oppsummering

Underliggende EBIT er et nyttig, men ikke perfekt verktøy for å analysere et selskaps driftsresultat. Det hjelper investorer å skille mellom ordinær drift og engangshendelser, og er spesielt viktig ved vurdering av rentedekning for obligasjonsinvestorer. For å bruke det riktig må du forstå hvilke justeringer som er gjort og vurdere om de er rimelige.

Husk at underliggende EBIT ikke er et standardisert mål. Sammenlign alltid med rapportert EBIT og kontantstrøm. Se etter konsistens over tid – hvis justeringene endrer seg mye fra år til år, kan det være et rødt flagg.

I praksis bør du som investor lese kvartalsrapportenes avstemmingstabeller og noter. For norske selskaper finner du ofte underliggende EBIT presentert som «justert driftsresultat» eller «underliggende driftsresultat». Bruk det som et supplement, ikke en erstatning, for tradisjonelle regnskapsmål. Med en kritisk tilnærming kan underliggende EBIT gi deg et verdifullt innblikk i selskapets virkelige driftskraft.