Underliggende bruttofortjeneste – forklaring og eksempler

Hva er underliggende bruttofortjeneste?

Underliggende bruttofortjeneste er et justert mål på bruttofortjeneste som forsøker å vise den underliggende, løpende lønnsomheten i et selskaps kjernevirksomhet. Bruttofortjeneste i seg selv er inntekter minus varekostnad (eller direkte kostnader knyttet til produksjonen). Men rapportert bruttofortjeneste kan påvirkes av engangsposter som salg av eiendeler, nedskrivninger, omstruktureringskostnader eller andre ikke-gjentakende hendelser. Underliggende bruttofortjeneste korrigerer for slike poster for å gi et mer stabilt og sammenlignbart bilde av driften.

For eksempel kan et norsk fiskeriselskap selge en fiskebåt og bokføre en engangsgevinst på 50 millioner kroner. Denne gevinsten vil øke den rapporterte bruttofortjenesten, men den sier ingenting om hvor lønnsom selskapets daglige fangstvirksomhet er. Ved å fjerne gevinsten får man frem den underliggende bruttofortjenesten, som bedre gjenspeiler den ordinære driften.

Begrepet er spesielt vanlig i aksjeanalyse og kvartalsrapporter. Mange børsnoterte selskaper i Norge, som Equinor, Norsk Hydro og Telenor, presenterer underliggende resultatmål i tillegg til de rapporterte tallene. Dette hjelper analytikere og investorer å se forbi støyen fra engangsposter og fokusere på den underliggende trenden.

Forstå underliggende bruttofortjeneste

For å forstå underliggende bruttofortjeneste må man først forstå at rapporterte regnskapstall følger regnskapsstandarder som IFRS (International Financial Reporting Standards). Disse standardene krever at alle transaksjoner bokføres, også de som er ekstraordinære. Men for investorer som ønsker å vurdere selskapets fremtidige inntjeningsevne, kan engangsposter skape et forvrengt bilde. Underliggende bruttofortjeneste er derfor et verktøy for å normalisere resultatene.

Tenk deg et norsk industriselskap som gjennomfører en stor omstrukturering. Kostnadene ved å legge ned en fabrikk vil redusere bruttofortjenesten kraftig det året. Men denne kostnaden er ikke en del av den løpende driften – den er et resultat av en strategisk beslutning. Ved å justere for omstruktureringskostnader får man frem hva selskapet tjener på sine gjenværende fabrikker i normal drift.

Det er viktig å merke seg at underliggende bruttofortjeneste ikke er et standardisert begrep. Hvert selskap definerer selv hvilke poster som anses som underliggende. Derfor må investorer alltid lese fotnotene i regnskapet for å forstå hva som er justert. To selskaper i samme bransje kan ha ulike definisjoner, noe som gjør sammenligning på tvers vanskelig.

Hvordan fungerer underliggende bruttofortjeneste?

Underliggende bruttofortjeneste beregnes ved å ta rapportert bruttofortjeneste og deretter legge til eller trekke fra identifiserte engangsposter. Vanlige justeringer inkluderer:

• Gevinst eller tap ved salg av anleggsmidler (som eiendom, fabrikker eller skip)
• Nedskrivninger av varelager eller anleggsmidler
• Omstruktureringskostnader (nedbemanning, flytting av produksjon)
• Kostnader knyttet til oppkjøp eller fusjoner
• Store valutaeffekter som ikke er knyttet til den løpende driften
• Erstatningsutbetalinger eller bøter

Prosessen starter med at selskapets ledelse identifiserer poster som er ekstraordinære, ikke-gjentakende eller ikke knyttet til kjernevirksomheten. Deretter justeres bruttofortjenesten. Justeringene kan være både positive og negative. Hvis selskapet har hatt en stor engangsinntekt, vil underliggende bruttofortjeneste være lavere enn rapportert. Hvis det har vært en engangskostnad, vil underliggende være høyere.

Det finnes ingen fast formel, men en enkel fremstilling er:

Underliggende bruttofortjeneste = Rapportert bruttofortjeneste – Positive engangsposter + Negative engangsposter

Her betyr positive engangsposter inntekter som ikke forventes å gjenta seg, og negative engangsposter er kostnader som ikke forventes å gjenta seg. Legg merke til at fortegnene kan forvirre; det viktigste er å forstå at man fjerner effekten av alle ekstraordinære hendelser.

Historisk bakgrunn

Bruken av underliggende resultatmål ble særlig utbredt etter regnskapsskandalene på begynnelsen av 2000-tallet, som Enron og WorldCom. Investorer og analytikere ble mer skeptiske til rapporterte tall alene og etterspurte mer transparente og justerte resultater. I Norge fikk begrepet fotfeste utover 2000-tallet, spesielt blant større børsnoterte selskaper som ønsket å kommunisere sin underliggende drift bedre.

I 2008 publiserte Norsk Regnskapsstiftelse en veiledning om bruk av alternative resultatmål, inkludert underliggende resultater. Veiledningen understreket at slike mål må være tydelig definert og forklart, slik at investorer ikke blir villedet. Likevel er det fortsatt rom for skjønn, og debatten om hvorvidt underliggende tall kan misbrukes pågår.

I dag er det vanlig at selskaper i olje-, shipping- og oppdrettsnæringen i Norge presenterer underliggende bruttofortjeneste. For eksempel har oppdrettsselskaper som Mowi og SalMar store svingninger i rapportert bruttofortjeneste på grunn av endringer i laksepris og biologiske faktorer. Underliggende justeringer kan fjerne effekten av engangstap knyttet til algeoppblomstring eller sykdomsutbrudd.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Norsk Fisk AS, som driver med fangst og salg av fisk. Selskapet har rapportert følgende tall for årene 2021–2023:

År	Rapportert bruttofortjeneste (mill. NOK)	Engangsposter (mill. NOK)	Underliggende bruttofortjeneste (mill. NOK)
2021	400	-20 (nedskrivning av båt)	420
2022	450	+30 (gevinst ved salg av kvote)	420
2023	500	+50 (gevinst ved salg av båt)	450

I 2021 hadde selskapet en nedskrivning av en båt på 20 millioner kroner. Dette er en engangskostnad som ikke gjenspeiler den ordinære driften. Ved å legge tilbake denne kostnaden får man en underliggende bruttofortjeneste på 420 millioner kroner. I 2022 solgte selskapet en fiskekvote og bokførte en gevinst på 30 millioner kroner. Denne gevinsten trekkes fra i underliggende beregning, slik at underliggende bruttofortjeneste igjen blir 420 millioner kroner. I 2023 solgte selskapet en båt med gevinst på 50 millioner kroner, noe som gir en underliggende bruttofortjeneste på 450 millioner kroner.

Merk at underliggende bruttofortjeneste er mer stabil over tid (420–450 mill.) sammenlignet med rapportert bruttofortjeneste som varierer fra 400 til 500 millioner kroner. En graf som viser de to linjene ville tydelig illustrert at underliggende gir et jevnere bilde av den underliggende driften, uten støy fra engangshendelser.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et renere bilde av den løpende driften, noe som gjør det lettere å vurdere selskapets underliggende lønnsomhet.
• Gjør sammenligning mellom perioder mer meningsfull, siden engangsposter fjernes.
• Hjelper investorer å fokusere på kjernevirksomheten og se forbi kortsiktige svingninger.
• Mange selskaper oppgir underliggende tall frivillig, noe som øker transparensen.

Ulemper:

• Definisjonen av hva som er underliggende er subjektiv og kan variere mellom selskaper. To selskaper i samme bransje kan justere ulikt, noe som vanskeliggjør sammenligning.
• Ledelsen kan misbruke underliggende tall ved å klassifisere vanlige driftskostnader som engangsposter, og dermed fremstille selskapet som mer lønnsomt enn det egentlig er.
• Underliggende bruttofortjeneste er ikke et regulert regnskapsmål, og det er ingen revisjonsplikt for justeringene. Investorer må stole på ledelsens vurderinger.
• Overdreven fokus på underliggende tall kan føre til at man overser reelle problemer som skjules i engangspostene.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Underliggende bruttofortjeneste er det samme som kontantstrøm. Sannheten er at underliggende bruttofortjeneste er et regnskapsmessig justert resultatmål, ikke et kontantstrømmål. Det tar ikke hensyn til endringer i arbeidskapital, investeringer eller finansiering. Kontantstrømmen kan være helt annerledes.

Misforståelse 2: Underliggende bruttofortjeneste er alltid lavere enn rapportert. Det er ikke nødvendigvis sant. Hvis selskapet har hatt store engangskostnader (som nedskrivninger eller omstrukturering), vil underliggende bruttofortjeneste være høyere enn rapportert. Det avhenger av om engangspostene er positive eller negative.

Misforståelse 3: Underliggende bruttofortjeneste er et objektivt mål. Som nevnt er justeringene basert på ledelsens skjønn. To analytikere kan komme frem til forskjellige underliggende tall for samme selskap. Derfor bør man alltid undersøke hvilke poster som er justert.

Misforståelse 4: Underliggende bruttofortjeneste er det samme som justert EBITDA. EBITDA (resultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger) er et annet mål. Underliggende bruttofortjeneste justerer kun bruttofortjenesten, mens EBITDA justerer driftsresultatet. De to målene kan være relaterte, men er ikke identiske.

Oppsummering

Underliggende bruttofortjeneste er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å se forbi engangsposter og vurdere selskapets løpende driftslønnsomhet. Det gir et mer stabilt bilde av inntjeningen og gjør det lettere å sammenligne resultater over tid. Samtidig er det viktig å være kritisk til hvilke justeringer som er gjort, siden definisjonen er subjektiv og kan brukes til å pynte på resultatene.

For å bruke underliggende bruttofortjeneste effektivt bør du alltid lese selskapets forklaringer i kvartalsrapporter og årsrapporter. Sammenlign med rapporterte tall og vurder om justeringene virker rimelige. Husk at underliggende tall er et supplement, ikke en erstatning for de offisielle regnskapstallene. Kombiner med andre nøkkeltall som EBITDA, kontantstrøm og resultat per aksje for å få et helhetlig bilde.

I en verden hvor engangsposter kan skjule den sanne underliggende trenden, er dette begrepet en viktig del av verktøykassen for enhver fundamental analytiker.