Hva er underliggende billings?

Underliggende billings er et finansielt nøkkeltall som justerer de rapporterte fakturerte inntektene (billings) for å fjerne effekter som ikke gjenspeiler den underliggende driftsveksten. Dette kan inkludere engangsfaktureringer, oppsigelsesgebyrer, store kontraktsendringer og valutaeffekter. Målet er å gi investorer og analytikere et mer sammenlignbart bilde av hvordan selskapets gjentakende inntektsstrøm utvikler seg fra periode til periode.

Begrepet er mest utbredt i selskaper med høye andeler gjentakende inntekter, som programvare som tjeneste (SaaS), strømmetjenester, telekommunikasjon og andre abonnementsbaserte forretningsmodeller. I Norge ser vi det ofte i rapporter fra selskaper som Schibsted (abonnement på medieinnhold), Kahoot! (lisensiering) og Otovo (solcelleabonnement).

For en investor som vurderer aksjer i slike selskaper, er underliggende billings en av de viktigste indikatorene på om kundebasen vokser, om kundene fornyer avtalene sine, og om selskapet klarer å øke gjennomsnittlig inntekt per kunde. Uten denne justeringen kan et enkeltkvartal med store engangskontrakter gi et misvisende bilde av den langsiktige trenden.

Forstå underliggende billings

For å forstå underliggende billings må man først forstå hva billings er. Billings er den totale fakturerte verdien i en periode, uavhengig av når inntekten blir regnskapsført. I et abonnementsselskap vil en kunde som tegner et 12-måneders abonnement og betaler forskuddsvis, føre til en høy billing i starten, men inntekten blir først regnskapsført over 12 måneder.

Underliggende billings går et skritt videre. Det korrigerer for elementer som kan forstyrre sammenlignbarheten mellom kvartaler. Typiske justeringer er:

  • Engangskontrakter: Store avtaler som ikke forventes gjentatt (f.eks. en konsulentoppdrag eller en engangslisens).
  • Valutaeffekter: Endringer i valutakurser kan kunstig blåse opp eller redusere fakturering i utenlandsk valuta.
  • Kontraktsendringer: Oppsigelser, oppgraderinger eller nedgraderinger som endrer faktureringsbeløpet fra en periode til en annen.
  • Oppsigelsesgebyrer: Gebyrer ved tidlig avslutning av kontrakter er ikke gjentakende og fjernes vanligvis.

    • Ved å justere for disse postene får man et tall som bedre reflekterer den organiske veksten i kundebasen og prisutviklingen. For eksempel: Hvis et selskap rapporterer 10 % vekst i billings, men underliggende billings kun vokser 4 %, kan forskjellen skyldes en stor engangskontrakt. Da bør investoren grave dypere i om den organiske veksten er sunn nok.

    Hvordan fungerer underliggende billings?

    Underliggende billings beregnes ved å ta de rapporterte billings og trekke fra eller legge til justeringer for engangsposter, valutaeffekter og kontraktsendringer. Det finnes ingen universell formel, men en typisk tilnærming er:

    Underliggende billings = Rapporterte billings – Engangsfaktureringer – Valutaeffekter ± Kontraktsendringer

    Selskaper som rapporterer dette nøkkeltallet oppgir vanligvis en avstemming i kvartalsrapporten. For eksempel kan Schibsted i sin delårsrapport vise en tabell der de justerer rapportert fakturering for oppkjøp, salg og valutaeffekter for å komme frem til organisk vekst i abonnementsinntekter.

    Det er viktig å merke seg at underliggende billings ikke er et regnskapsmessig begrep under IFRS eller NGAAP, men et ikke-GAAP (eller «justert») mål. Derfor må investorer være oppmerksomme på at selskaper kan definere justeringene forskjellig. Noen selskaper kan ekskludere for mye, mens andre inkluderer for lite. Sammenlignbarhet på tvers av selskaper krever at man forstår hva som er justert.

    For å få et mer robust bilde bør man se på underliggende billings over flere kvartaler, gjerne som en glidende sum over 12 måneder (trailing twelve months, TTM). Dette jevner ut sesongvariasjoner og gir et bedre inntrykk av trenden.

    Historisk bakgrunn

    Begrepet underliggende billings oppsto i kjølvannet av fremveksten av SaaS-selskaper på 2000-tallet. Tradisjonelle regnskapsprinsipper som periodisering og inntektsføring over tid var dårlig egnet til å formidle den underliggende helsen i abonnementsvirksomheter. Investorer og analytikere begynte derfor å utvikle egne nøkkeltall som billings, book-to-bill ratio og justerte billings.

    I Norge ble begrepet mer utbredt etter 2015, da flere norske teknologiselskaper som Kahoot!, Visma og Schibsted begynte å rapportere justerte veksttall. Finansdepartementet og Oslo Børs har ikke egne regler for slike ikke-GAAP-tall, men Norsk Regnskapsstiftelse har gitt veiledning om at selskaper bør forklare justeringene tydelig.

    En milepæl var da Schibsted i 2018 begynte å rapportere «underliggende vekst i abonnementsinntekter» som et eget nøkkeltall i sine kvartalspresentasjoner. Dette ble raskt adoptert av andre medie- og teknologiselskaper. I dag er underliggende billings en standard del av analyseverktøyet for aksjeanalytikere som følger norske vekstselskaper.

    Praktisk eksempel

    La oss ta et fiktivt norsk SaaS-selskap, «NorskSky AS», som leverer skylagring til bedrifter. Selskapet rapporterer følgende for Q1 2025:

  • Rapporterte billings: 50 millioner NOK
  • Engangskontrakt med en stor kunde: 8 millioner NOK
  • Valutagevinst på faktura i USD: 2 millioner NOK
  • Oppsigelsesgebyrer: 1 million NOK

    • Underliggende billings = 50 – 8 – 2 – 1 = 39 millioner NOK

    Sammenlignet med Q1 2024, da underliggende billings var 35 millioner NOK, gir dette en vekst på 11,4 %. Den rapporterte veksten ville vært (50 – 40)/40 = 25 %, men 8 millioner av denne var engangsbasert. Den organiske, gjentakende veksten er altså mer beskjeden.

    PeriodeRapporterte billingsJusteringerUnderliggende billingsVekst (underliggende)
    Q1 202440 MNOK5 MNOK35 MNOK-
    Q2 202442 MNOK4 MNOK38 MNOK8,6 %
    Q3 202445 MNOK6 MNOK39 MNOK2,6 %
    Q4 202448 MNOK7 MNOK41 MNOK5,1 %
    Q1 202550 MNOK11 MNOK39 MNOK-4,9 %
    Tabellen viser at selv om rapporterte billings øker jevnt, falt underliggende billings i Q1 2025. Dette kan være et rødt flagg for investorer: kanskje mister selskapet kunder (høy churn) eller senker prisene.

    Fordeler og ulemper

    Fordeler:

  • Gir et renere bilde av organisk vekst i gjentakende inntekter.
  • Hjelper investorer å skille mellom engangshendelser og bærekraftig utvikling.
  • Bedre egnet for verdsettelse av selskaper med abonnementsmodeller (f.eks. DCF-modeller basert på ARR).
  • Gjør det lettere å sammenligne selskaper på tvers av kvartaler og år.

    • Ulemper:

  • Ikke-standardisert; hvert selskap kan definere justeringene forskjellig, noe som reduserer sammenlignbarheten.
  • Kan manipuleres av ledelsen for å fremstille et penere bilde (f.eks. ved å ekskludere for mange kostnader).
  • Krever at investoren setter seg inn i selskapets spesifikke justeringsmetodikk.
  • Underliggende billings er et fremoverskuende mål, men det sier ingenting om lønnsomhet eller kontantstrøm.
En god tommelfingerregel er å alltid sjekke avstemmingen i selskapets rapporter og sammenligne med konkurrenter som rapporterer på samme måte.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Underliggende billings er det samme som inntekter. Nei, billings er fakturerte beløp, mens inntekter regnskapsføres over tid. Underliggende billings justerer fakturering, ikke inntekter.

Misforståelse 2: Høy underliggende billings betyr alltid god drift. Ikke nødvendigvis. Hvis veksten kommer fra prisøkninger som fører til kundeflukt, kan det være et faresignal. Man må også se på churn, kundetilfredshet og marginutvikling.

Misforståelse 3: Justeringene er alltid objektive. Selskaper kan ha insentiver til å justere «for mye» for å vise sterk vekst. Det er derfor viktig å lese fotnotene i regnskapet og eventuelt sammenligne med bransjestandarder.

Misforståelse 4: Underliggende billings er bare for teknologiselskaper. Selv om det er mest utbredt i SaaS, brukes det også i telekom, media, fornybar energi (abonnement på strøm) og andre gjentakende forretningsmodeller.

Oppsummering

Underliggende billings er et verdifullt verktøy for investorer som ønsker å forstå den sanne veksten i selskaper med gjentakende inntekter. Ved å fjerne støy fra engangsposter, valutaeffekter og kontraktsendringer, gir nøkkeltallet et klarere bilde av om kundebasen og prisene utvikler seg i riktig retning.

For norske investorer er det spesielt relevant å følge med på underliggende billings i selskaper som Schibsted, Kahoot!, og Otovo, samt i mindre vekstselskaper notert på Euronext Growth. Husk alltid å sammenligne med rapporterte tall og se på utviklingen over flere kvartaler.

Selv om underliggende billings har sine begrensninger – særlig knyttet til standardisering og potensiell manipulering – er det et av de beste målene for å vurdere momentum i en abonnementsbasert forretningsmodell. Kombiner det med andre nøkkeltall som ARR, churn rate og kundeskaffelseskostnad (CAC) for en helhetlig analyse.