Hva er turnaround? – Definisjon og eksempler

Hva er Turnaround?

En turnaround er en betydelig og varig forbedring av et selskaps økonomiske resultater etter en periode med nedgang eller krise. Det handler om å snu en negativ utvikling til positiv vekst og lønnsomhet. Begrepet brukes også om enkeltpersoner eller hele økonomier, men i finansverdenen er det mest vanlig å snakke om turnaround i forbindelse med børsnoterte selskaper.

En turnaround er ikke det samme som en midlertidig oppgang. Den kjennetegnes av strukturelle endringer som endrer selskapets grunnleggende konkurranseevne. Det kan være alt fra ny administrerende direktør og nedbemanning til salg av ulønnsomme avdelinger eller inngåelse av nye partnerskap.

For investorer er turnaround et spennende, men risikabelt tema. Aksjer i selskaper som er i ferd med å snu en negativ trend, kan gi svært høy avkastning hvis snuoperasjonen lykkes. Samtidig er det stor sjanse for at tiltakene ikke virker, og at selskapet går konkurs eller fortsetter å tape penger.

Forstå Turnaround

For å forstå en turnaround må man først forstå hva som førte til krisen. Typiske årsaker er høy gjeld, fall i etterspørselen, teknologisk foreldelse, dårlig ledelse eller eksterne sjokk som finanskriser eller pandemier. I slike situasjoner faller aksjekursen kraftig, og selskapet kan få problemer med å betale regningene sine.

En turnaround starter ofte med en kriseerkjennelse. Ledelsen må innse at dagens strategi ikke fungerer, og at det må drastiske grep til. Deretter følger en stabiliseringsfase der selskapet sikrer likviditet, reforhandler gjeld og kutter kostnader. Først etter dette kan man begynne å bygge for vekst.

Det er viktig å skille mellom en turnaround og en restrukturering. Restrukturering er en del av turnaround-prosessen og handler ofte om å endre gjeldsstruktur eller organisasjon. Turnaround er det bredere begrepet som omfatter hele snuoperasjonen fra krise til bærekraftig lønnsomhet.

Hvordan fungerer Turnaround?

Prosessen i en turnaround kan deles inn i flere faser. Første fase er diagnose: ledelsen må identifisere de underliggende problemene, enten det er for høy kostnadsbase, feil produktmiks eller ineffektiv drift. Deretter kommer krisehåndtering, der selskapet sikrer nok kontanter til å overleve på kort sikt. Dette kan innebære nye lån, emisjoner eller salg av eiendeler.

Når selskapet er stabilisert, går man over til restrukturering. Gjeld reforhandles, avdelinger legges ned eller selges, og organisasjonen slankes. Ofte blir hele ledelsen skiftet ut. En ny administrerende direktør med erfaring fra turnarounds blir ansatt for å lede arbeidet.

Siste fase er vekst. Selskapet fokuserer på kjernevirksomheten, lanserer nye produkter, forbedrer kundeservice og øker markedsandeler. Først når driftsresultatet og kontantstrømmen er positiv over tid, kan man si at turnarounden er vellykket. Hele prosessen kan ta alt fra ett til fem år, avhengig av krisens alvorlighetsgrad.

Historisk bakgrunn

Begrepet turnaround har vært brukt i finans siden 1900-tallet, men ble særlig kjent på 1980- og 1990-tallet da flere store amerikanske selskaper gjennomgikk spektakulære snuoperasjoner. Et klassisk eksempel er Apple, som var nær konkurs i 1997, men ble reddet av Steve Jobs' tilbakekomst og lanseringen av iMac, iPod og senere iPhone. Et annet er Ford Motor Company, som unngikk konkurs under finanskrisen i 2008–2009 ved å satse på nye modeller og restrukturere gjelden.

I Norge har vi flere kjente turnarounds. Norsk Hydro var i dyp krise på begynnelsen av 2000-tallet etter store tap i olje- og aluminiumsdivisjonen. Gjennom salg av ikke-kjernevirksomhet og fokus på lønnsomhet klarte selskapet å snu utviklingen. Et mer ferskt eksempel er Norwegian Air Shuttle, som etter pandemien og høy gjeld gjennomgikk en omfattende restrukturering og kom ut som et mindre, men mer lønnsomt selskap.

Historien viser at turnarounds ofte krever modige beslutninger og tålmodighet. Mange selskaper lykkes ikke, men de som gjør det, kan bli svært lønnsomme og gi investorer gode avkastninger.

Praktisk eksempel

La oss se nærmere på Norwegian Air Shuttle. Før pandemien i 2019 var Norwegian et av Europas største lavprisselskaper, men hadde svært høy gjeld og aggressive vekstplaner. Da covid-19 traff i 2020, stoppet flytrafikken nesten helt opp, og Norwegian var i dyp krise. Selskapet måtte søke konkursbeskyttelse i Irland og Norge, og aksjekursen falt fra over 100 kroner i 2019 til under 1 krone i 2020.

Etter en omfattende restrukturering i 2020–2021, der gjeld ble konvertert til egenkapital og store deler av flåten ble solgt, kom Norwegian ut av konkursbeskyttelsen med en betydelig lavere gjeldsbyrde. Ny ledelse ble ansatt, og selskapet fokuserte på innenriks- og europeiske ruter i stedet for langdistanse. I 2022 var selskapet igjen lønnsomt, og aksjekursen steg til rundt 10–15 kroner.

Tabellen under viser noen sentrale nøkkeltall for Norwegian før, under og etter turnarounden:

Investorer som kjøpte aksjer i 2021 til rundt 1 krone og solgte i 2023 til 15 kroner, oppnådde en avkastning på 1400 %. Dette illustrerer potensialet i en vellykket turnaround, men også risikoen: hadde selskapet gått konkurs, ville aksjene vært verdiløse.

Fordeler og ulemper

Fordelene ved å investere i turnaround-aksjer er først og fremst potensialet for høy avkastning. Selskaper i krise er ofte sterkt undervurdert av markedet, og en vellykket snuoperasjon kan føre til en kraftig oppgang i aksjekursen. I tillegg kan man kjøpe aksjer til en lav pris i forhold til selskapets egenkapital eller fremtidige inntjening.

Ulempene er likevel betydelige. Risikoen for å tape hele investeringen er høy, spesielt i tidlig fase. Mange turnarounds mislykkes fordi problemene er for dype, markedet endrer seg, eller ledelsen ikke klarer å gjennomføre nødvendige endringer. Det er også vanskelig å time investeringen riktig – man kan komme inn for tidlig og oppleve ytterligere kursfall før snuoperasjonen virker.

For investorer som ikke har tid eller kompetanse til å analysere selskaper grundig, kan turnaround-aksjer være for risikable. Det kan være lurere å vente til selskapet har vist forbedring i flere kvartaler, selv om man da mister noe av oppsiden.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en turnaround er det samme som en konkurs. Det stemmer ikke. Konkurs er en juridisk prosess der selskapet opphører å eksistere eller blir solgt. En turnaround er derimot en gjenoppretting der selskapet fortsetter å leve, men med endret struktur og strategi.

En annen misforståelse er at alle turnarounds er like. I realiteten varierer de sterkt avhengig av bransje, årsak til krisen og ledelsens evne. Noen turnarounds skjer raskt, mens andre tar flere år. Noen krever store investeringer, mens andre handler om å kutte kostnader.

Mange tror også at det er lett å forutsi hvilke selskaper som vil lykkes med en turnaround. Forskning viser at selv profesjonelle investorer ofte tar feil. Derfor bør man være svært forsiktig og diversifisere hvis man investerer i denne typen aksjer.

Oppsummering

En turnaround er en omfattende snuoperasjon der et selskap går fra krise til lønnsomhet. For investorer kan det by på store muligheter, men også betydelig risiko. Nøkkelen til suksess er å forstå årsakene til krisen, vurdere ledelsens plan og følge med på fremdriften gjennom konkrete nøkkeltall.

Norske eksempler som Norwegian Air Shuttle viser at vellykkede turnarounds kan gi svært høy avkastning. Samtidig minner historien om at mange selskaper ikke klarer å snu utviklingen. Derfor bør turnaround-investeringer kun utgjøre en liten del av en ellers diversifisert portefølje.

Husk at ingen investering er garantert, og at grundig analyse er avgjørende. Les årsrapporter, følg med på nyheter og vær tålmodig. En turnaround tar tid, men belønningen kan være stor for de som har is i magen.