Hva er Treasury stock method?

Treasury stock method (ofte forkortet TSM) er en regnskapsmetode som brukes for å beregne utvannet resultat per aksje (EPS) når et selskap har utestående opsjoner, warranter eller andre finansielle instrumenter som kan konverteres til aksjer. Metoden er spesielt relevant for selskaper som har ansatteopsjonsprogrammer eller utstedte warranter til investorer. Den gir et mer konservativt bilde av inntjeningen per aksje ved å ta hensyn til at disse instrumentene kan bli utøvd og dermed øke antall aksjer. I norsk regnskapspraksis følger man IFRS, som krever at utvannet EPS beregnes etter treasury stock method for opsjoner og warranter med innløsningskurs under markedspris.

Forstå Treasury stock method

For å forstå treasury stock method må man først vite hva utvannet EPS er. Grunnleggende EPS beregnes som nettoresultat delt på gjennomsnittlig antall utestående aksjer. Men hvis selskapet har utstedt opsjoner som gir rett til å kjøpe aksjer til en fastsatt kurs, vil utøvelse av disse opsjonene øke antall aksjer og dermed redusere EPS. Treasury stock method tar hensyn til at selskapet får inn kontanter når opsjonene utøves, og at disse kontantene hypotetisk brukes til å kjøpe tilbake aksjer i markedet til gjeldende kurs. Dermed blir nettoøkningen i aksjer mindre enn antall utøvde opsjoner. Metoden gir et mer realistisk bilde fordi den reflekterer at selskapet får en kapitaltilførsel som kan motvirke noe av utvanningen.

Hvordan fungerer Treasury stock method?

Beregningen skjer i flere trinn. Først identifiseres alle utestående opsjoner og warranter som er in-the-money, det vil si at innløsningskursen er lavere enn gjeldende markedspris på aksjen. Deretter antas det at alle disse opsjonene utøves på rapporteringstidspunktet. Selskapet mottar da kontanter tilsvarende innløsningskurs multiplisert med antall opsjoner. Disse kontantene brukes til å kjøpe tilbake egne aksjer i markedet til gjeldende markedspris. Antall aksjer som kan kjøpes tilbake, beregnes som kontantproveny delt på markedspris. Netto økning i antall aksjer blir da antall utøvde opsjoner minus antall tilbakekjøpte aksjer. Denne nettoøkningen legges til grunnleggende aksjer for å finne utvannet antall aksjer. Utvannet EPS = nettoresultat / (grunnleggende aksjer + netto nye aksjer). Formelen kan skrives som: Utvannet EPS = Nettoresultat / (Grunnleggende aksjer + (Opsjoner – (Opsjoner × Innløsningskurs / Markedspris)))

Historisk bakgrunn

Treasury stock method har sin opprinnelse i amerikansk regnskapspraksis (US GAAP) og ble utviklet for å gi investorer et mer fullstendig bilde av potensiell utvanning. Metoden ble senere adoptert av International Accounting Standards Board (IASB) i IFRS, og er i dag standard for beregning av utvannet EPS i de fleste land, inkludert Norge. Før innføringen av denne metoden var det vanlig å bare rapportere grunnleggende EPS, noe som kunne gi et for optimistisk bilde av inntjeningen per aksje i selskaper med store opsjonsprogrammer. I Norge reguleres dette av IFRS 5 – Resultat per aksje, som krever at børsnoterte selskaper oppgir både grunnleggende og utvannet EPS.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk selskap, for eksempel «Norsk Teknologi AS». Selskapet har 1 000 000 utestående aksjer og et nettoresultat på 10 000 000 NOK. Grunnleggende EPS blir da 10 000 000 / 1 000 000 = 10,00 NOK. Selskapet har også utstedt 100 000 opsjoner til ansatte med innløsningskurs 50 NOK per aksje. Gjeldende markedspris er 100 NOK. Alle opsjonene er in-the-money. Ved utøvelse får selskapet inn 100 000 × 50 = 5 000 000 NOK. Med disse pengene kan selskapet kjøpe tilbake 5 000 000 / 100 = 50 000 aksjer i markedet. Netto økning i aksjer blir 100 000 – 50 000 = 50 000. Utvannet antall aksjer = 1 000 000 + 50 000 = 1 050 000. Utvannet EPS = 10 000 000 / 1 050 000 = 9,52 NOK. Tabellen nedenfor oppsummerer:

Fordeler og ulemper

Fordelen med treasury stock method er at den gir et mer realistisk bilde av utvanning enn å bare legge til alle opsjoner. Den anerkjenner at selskapet får inn kontanter som kan brukes til tilbakekjøp, noe som demper utvanningen. Dette er spesielt viktig for investorer som ønsker å vurdere selskapets sanne inntjening per aksje. Ulempen er at metoden forutsetter at selskapet faktisk kjøper tilbake aksjer, noe som ikke alltid skjer i virkeligheten. Selskapet kan velge å beholde kontantene til andre formål, som investeringer eller utbytte. I tillegg tar metoden ikke hensyn til tidsaspektet – opsjoner utøves gjerne over tid, ikke på en gang. Likevel er metoden akseptert som den beste tilnærmingen i regnskapsstandarder.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at treasury stock method gjelder for alle typer konvertible instrumenter. Metoden brukes kun for opsjoner og warranter, mens for konvertible obligasjoner og preferanseaksjer brukes if-converted method. En annen misforståelse er at utvannet EPS alltid er lavere enn grunnleggende EPS. Dette er riktig så lenge det finnes in-the-money opsjoner, men hvis alle opsjoner er out-of-the-money (innløsningskurs over markedspris), blir utvannet EPS lik grunnleggende EPS. Noen tror også at metoden gir et nøyaktig bilde av fremtidig utvanning, men den er kun en forenkling basert på antakelser om samtidig utøvelse og tilbakekjøp. Investorer bør derfor alltid lese noteinformasjonen i årsrapporten for å forstå forutsetningene.

Oppsummering

Treasury stock method er en viktig regnskapsmetode for å beregne utvannet resultat per aksje i selskaper med opsjoner og warranter. Metoden gir et mer konservativt og realistisk bilde av inntjeningen per aksje ved å ta hensyn til at kontantene fra opsjonsutøvelse kan brukes til tilbakekjøp av aksjer. For norske investorer er det avgjørende å se på utvannet EPS når de vurderer selskaper med store opsjonsprogrammer, for eksempel i teknologisektoren. Selv om metoden har begrensninger, er den standard under IFRS og gir et nyttig sammenligningsgrunnlag på tvers av selskaper. Husk alltid å sjekke fotnoter i regnskapet for å se forutsetningene som er brukt.