Hva er Treasury shares?

Treasury shares, på norsk kalt egne aksjer, er aksjer som et selskap har kjøpt tilbake fra sine aksjonærer. Når selskapet gjennomfører et tilbakekjøpsprogram, blir aksjene overført til selskapets egen beholdning. Disse aksjene regnes ikke som utestående aksjer, og de gir derfor ikke rett til stemme på generalforsamlingen eller til utbetaling av utbytte.

Formålet med å holde egne aksjer kan variere. Noen selskaper kjøper tilbake aksjer for å signalisere at de mener aksjen er underpriset, eller for å øke aksjonærverdien ved å redusere antall aksjer som overskuddet skal fordeles på. Andre ganger brukes egne aksjer i forbindelse med ansatteopsjonsprogrammer eller som betaling ved oppkjøp.

I Norge reguleres adgangen til å erverve egne aksjer av aksjeloven. Lovverket setter begrensninger for å hindre at selskaper misbruker ordningen, for eksempel ved å manipulere aksjekursen eller svekke kreditorenes stilling.

Forstå Treasury shares

For å forstå egne aksjer må man først kjenne til begrepet utestående aksjer. Utestående aksjer er de aksjene som er i hendene på investorer utenfor selskapet. Når et selskap kjøper tilbake egne aksjer, reduseres antall utestående aksjer. Dette får direkte konsekvenser for regnskapstall som resultat per aksje (EPS).

La oss ta et enkelt eksempel: Et selskap har et årsresultat på 10 millioner kroner og 1 million utestående aksjer. EPS blir da 10 kroner. Hvis selskapet kjøper tilbake 100 000 aksjer, synker antall utestående aksjer til 900 000. EPS stiger til omtrent 11,11 kroner, selv om resultatet er uendret. Økningen i EPS kan gjøre aksjen mer attraktiv for investorer.

Egne aksjer føres som en reduksjon av egenkapitalen i balansen, under posten egne aksjer. De har ingen verdi for selskapet i seg selv, men de representerer en mulighet til å påvirke kapitalstrukturen. Selskapet kan senere selge aksjene på nytt, bruke dem i bytteavtaler eller kansellere dem for å redusere aksjekapitalen permanent.

Hvordan fungerer Treasury shares?

Prosessen starter med at styret fremmer et forslag om tilbakekjøp for generalforsamlingen. I Norge må generalforsamlingen godkjenne en fullmakt til styret om å erverve egne aksjer, og fullmakten kan gis for inntil to år. Kjøpet kan skje på børs til gjeldende markedskurs, eller gjennom en tilbakekjøpsauksjon.

Når aksjene er kjøpt, blir de registrert i verdipapirregisteret som egne aksjer. Selskapet mister stemmeretten for disse aksjene, og de gir ikke rett til utbytte. I balansen reduseres egenkapitalen med kjøpsbeløpet, og posten egne aksjer vises som en negativ post under egenkapital.

Selskapet har flere handlingsalternativer: Det kan holde aksjene i påvente av fremtidig bruk, for eksempel til ansatteprogrammer. Det kan selge dem på børs når det er hensiktsmessig. Eller det kan beslutte å kansellere aksjene, noe som reduserer aksjekapitalen permanent. Kansellering krever også godkjenning fra generalforsamlingen.

Historisk bakgrunn

Praksisen med tilbakekjøp av egne aksjer har lange tradisjoner i amerikansk og britisk selskapsrett, men i Norge var det lenge forbudt. Før aksjeloven av 1997 var det kun unntaksvis adgang til å erverve egne aksjer, og da bare i forbindelse med fusjoner eller fisjoner.

Etter lovendringen i 1997 ble det åpnet for at norske selskaper kunne kjøpe tilbake egne aksjer, men med strenge begrensninger. Formålet var å gi selskaper større fleksibilitet i kapitalforvaltningen, samtidig som man ønsket å beskytte kreditorer og minoritetsaksjonærer.

I dag er tilbakekjøp av egne aksjer en vanlig foreteelse på Oslo Børs. Flere av de største selskapene, som Equinor, Telenor og DNB, har gjennomført regelmessige tilbakekjøpsprogrammer. Utviklingen viser at ordningen har blitt et viktig verktøy for å optimalisere kapitalstrukturen og returnere overskuddskapital til aksjonærene.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk selskap, Norsk Industri AS. Selskapet har 10 millioner utestående aksjer, og aksjekursen er 100 kroner. Styret får fullmakt til å kjøpe tilbake inntil 5 % av aksjene, altså 500 000 aksjer.

Selskapet gjennomfører kjøp over børs i løpet av tre måneder til en gjennomsnittskurs på 102 kroner. Totalt bruker de 51 millioner kroner. Etter kjøpet har selskapet 500 000 egne aksjer, og antall utestående aksjer synker til 9,5 millioner.

Resultatet for året er 95 millioner kroner. Tabellen under viser effekten på EPS:

PeriodeUtestående aksjerResultat (NOK)EPS
Før tilbakekjøp10 000 00095 000 0009,50
Etter tilbakekjøp9 500 00095 000 00010,00
EPS øker med omtrent 5,3 %. Dette kan gjøre aksjen mer attraktiv, men investorer bør også vurdere om selskapet har bedre bruk for kapitalen, for eksempel til investeringer.

Selskapet kan senere velge å selge de egne aksjene hvis kursen stiger, eller kansellere dem for å redusere aksjekapitalen. I balansen vil egenkapitalen være redusert med 51 millioner kroner, og posten egne aksjer vises som en negativ post.

Fordeler og ulemper

Tilbakekjøp av egne aksjer gir flere fordeler for selskapet. Det kan øke resultat per aksje (EPS) fordi overskuddet fordeles på færre aksjer, noe som ofte støtter aksjekursen. Selskapet får også fleksibilitet til å bruke aksjene i forbindelse med oppkjøp eller ansatteopsjonsprogrammer. I tillegg signaliserer tilbakekjøp at ledelsen har tillit til selskapets fremtid, noe som kan styrke investorenes oppfatning.

Samtidig har ordningen ulemper. Kjøpet reduserer kontantbeholdningen, noe som kan svekke selskapets evne til å møte uforutsette hendelser eller investere i vekstmuligheter. Dersom markedet tolker tilbakekjøpet som et tegn på at ledelsen mangler gode prosjekter, kan aksjekursen faktisk falle. Det er også en risiko for at selskapet kjøper tilbake aksjer til en overpris.

For aksjonærene kan tilbakekjøp være gunstig fordi de som ikke selger får en større eierandel uten å betale mer. Samtidig mister selskapet kontanter som kunne vært brukt til utbytte eller investeringer. Skattemessig kan tilbakekjøp være mer fordelaktig enn utbytte i enkelte tilfeller, men dette varierer. Det er derfor viktig å vurdere hvert tilfelle individuelt.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at egne aksjer gir selskapet stemmerett. Det stemmer ikke. Selskapet kan ikke stemme med egne aksjer på generalforsamlingen. De er fullstendig uten stemmerett så lenge de er i selskapets eie.

En annen misforståelse er at tilbakekjøp alltid er bedre enn utbytte. Dette avhenger av skatteregler, selskapets situasjon og aksjonærenes preferanser. I Norge er utbytte skattepliktig for aksjonærene, mens gevinst ved salg av aksjer også er skattepliktig, men tidspunktet for beskatning kan utsettes. Det finnes ingen fasitsvar.

Noen tror også at egne aksjer kan brukes til å manipulere aksjekursen. Selv om tilbakekjøp kan påvirke kursen, er det strenge regler for å hindre markedsmanipulasjon. Selskaper må følge reglene for innsidehandel og rapportering. Tilbakekjøp skal skje på en måte som ikke gir urimelige fordeler.

Oppsummering

Egne aksjer (treasury shares) er et nyttig verktøy for børsnoterte selskaper som ønsker å returnere kapital til aksjonærene eller justere kapitalstrukturen. Ved å kjøpe tilbake egne aksjer reduseres antall utestående aksjer, noe som kan øke resultat per aksje og signalisere tillit fra ledelsen.

I Norge er ordningen regulert av aksjeloven, med begrensninger på hvor stor andel selskapet kan eie (normalt inntil 10 %). Selskapet må ha fullmakt fra generalforsamlingen, og aksjene må føres som en reduksjon av egenkapitalen.

For investorer er det viktig å forstå at tilbakekjøp ikke er ensbetydende med verdiskaping. Man bør vurdere selskapets motivasjon, kapitalsituasjon og alternative bruk av midlene. Egne aksjer kan være et positivt signal, men de kan også skjule manglende vekstmuligheter.

Til syvende og sist er egne aksjer et av flere verktøy i selskapets finansielle verktøykasse. En velinformert investor ser på helheten i selskapets kapitalallokeringsstrategi.