Trade receivables ABS recovery rate – forklaring for norske investorer

Hva er trade receivables ABS recovery rate?

Trade receivables ABS recovery rate er et sentralt begrep innen strukturert finansiering. Det beskriver hvor stor andel av en misligholdt kundefordring som forventes å bli inndrevet. Når en portefølje av kundefordringer blir verdipapirisert (omgjort til et omsettelig verdipapir, en ABS), må investorene vite hvor mye de kan regne med å få tilbake dersom debitorer ikke betaler. Dette tallet påvirker direkte risikoen og avkastningen til ABS-en.

I praksis beregnes recovery rate som forholdet mellom beløpet som faktisk inndrives og det totale misligholdte beløpet. For eksempel, hvis en ABS-portefølje har 10 millioner kroner i misligholdte fordringer og 6 millioner kroner blir inndrevet, er recovery raten 60 %. Resten på 4 millioner kroner er et endelig tap.

Recovery rate brukes ofte sammen med misligholdsraten (default rate) for å beregne forventet tap i en ABS-struktur. Forventet tap = misligholdsrate × (1 – recovery rate). Dermed er recovery rate avgjørende for å sette riktig kredittforbedring, som overpantsettelse eller reservefond.

Forstå trade receivables ABS recovery rate

For å forstå recovery rate må man først vite hvordan en trade receivables ABS fungerer. Selskaper som selger varer eller tjenester på kreditt, har ofte store mengder kundefordringer. Disse kan samles i en portefølje og selges til et spesialforetak (SPV) som utsteder verdipapirer med porteføljen som sikkerhet. Investorene får betalt fra innbetalingene fra kundene.

Når en kunde ikke betaler (mislighold), starter en inndrivingsprosess. Recovery rate er et mål på hvor effektiv denne prosessen er. Den avhenger av flere faktorer: debitors betalingsevne, eventuelle sikkerheter, bransje, og hvor raskt innkrevingen starter. I Norge er det vanlig å bruke inkassobyrå eller rettslige skritt, noe som påvirker kostnadene og tiden det tar.

Investorer i ABS må derfor analysere historiske recovery rates for lignende porteføljer. For eksempel har en portefølje med fordringer mot store, solide bedrifter typisk høyere recovery rate enn en med mange små enkeltmannsforetak. I tillegg spiller konjunkturene inn – i en økonomisk nedtur kan recovery rate falle fordi flere debitorer går konkurs.

Hvordan fungerer trade receivables ABS recovery rate?

Beregningen av recovery rate er enkel i teorien: Recovery rate = (inndrevet beløp) / (misligholdt beløp). Men i praksis må man ta hensyn til tid og kostnader. Inndrivingsprosessen kan ta måneder eller år, og kostnadene (inkasso, rettsgebyr) reduserer netto inndrevet beløp. Derfor opererer man ofte med netto recovery rate, fratrukket kostnader.

I en ABS-struktur brukes recovery rate til å estimere kredittap i ulike scenarioer. Ratingbyråer som Moody’s og S&P har egne modeller som inkluderer recovery rate for å fastsette rating. Jo høyere recovery rate, desto mindre risiko for investorene, og desto bedre rating kan ABS-en oppnå. Dette påvirker renten som utsteder må betale.

Et konkret norsk eksempel: La oss si at et norsk byggvarehus, Byggmax Norsk AS, har en ABS-portefølje på 200 millioner kroner. Historisk misligholdsrate er 3 %, og recovery rate er 45 %. Forventet tap blir da 3 % × (1 – 0,45) = 1,65 % av porteføljen, eller 3,3 millioner kroner. Utsteder må sette av et reservefond eller overpantsette for å dekke dette tapet.

Historisk bakgrunn

Trade receivables ABS ble populært i USA og Europa på 1990-tallet, da selskaper så fordelen med å frigjøre kapital bundet i kundefordringer. Recovery rate ble raskt en nøkkelparameter for investorer. Under finanskrisen i 2008 viste det seg at mange ABS-er hadde langt lavere recovery rate enn antatt, spesielt for fordringer knyttet til forbrukere og småbedrifter.

I Norge har markedet for ABS med kundefordringer vært mindre enn i USA, men flere norske banker og finansieringsselskaper har utstedt slike verdipapirer. For eksempel utstedte Sparebanken Sør en ABS med kundefordringer i 2019. Historiske data fra norske inkassobyråer viser at recovery rate for bedriftsfordringer i gjennomsnitt ligger rundt 50–65 %, men med store variasjoner.

En tabell over typiske recovery rates i norske bransjer kan være nyttig:

Grafisk kan man tenke seg et søylediagram som viser forskjellene. For bygg og anlegg er recovery rate lavest fordi mange entreprenører går konkurs og det er få sikkerheter. Varehandel har høyere rate fordi varene ofte kan selges videre.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, Norsk Handel AS, som driver dagligvaregrossistvirksomhet. De har en portefølje av kundefordringer på 100 millioner kroner, fordelt på 500 kunder. Selskapet ønsker å verdipapirisere porteføljen for å få inn kapital. Et rådgivningsfirma beregner en forventet misligholdsrate på 2 % og en recovery rate på 65 % basert på historikk.

Forventet tap = 2 % × (1 – 0,65) = 0,7 % av porteføljen, eller 700 000 kroner. For å beskytte investorene oppretter SPV-et et reservefond på 1 million kroner (1 % av porteføljen). Dermed er kredittforbedringen tilstrekkelig.

Hvis recovery rate i stedet var 40 % (for eksempel i en nedgangskonjunktur), ville forventet tap vært 2 % × 0,6 = 1,2 %, eller 1,2 millioner kroner. Da måtte reservefondet økes til 1,5 millioner kroner, noe som reduserer avkastningen for utsteder.

Dette eksemplet viser hvor sensitiv ABS-strukturen er for recovery rate. Investorer bør derfor alltid be om detaljerte historiske data og stresstester for recovery rate i ulike scenarier.

Fordeler og ulemper

Fordeler med å fokusere på recovery rate i ABS-investeringer:

• Gir et mer nyansert risikobilde enn misligholdsrate alene.
• Hjelper med å prissette kredittforbedring riktig.
• Gjør det mulig å sammenligne ulike ABS-er med samme misligholdsrate, men ulik recovery rate.
• Kan identifisere porteføljer med god innkrevingspraksis.

Ulemper:

• Recovery rate er historisk og kan endre seg raskt i krisetider.
• Det er ofte stor usikkerhet knyttet til estimatet, spesielt for nye porteføljer uten lang historikk.
• Kostnader ved inndriving kan variere mye og spise av det inndrevne beløpet.
• I Norge er det begrenset med offentlig tilgjengelige data, noe som gjør det vanskelig for små investorer å verifisere tallene.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at recovery rate er det samme som tilbakebetalingsgrad. Recovery rate gjelder kun fordringer som allerede er misligholdt, ikke hele porteføljen. En annen misforståelse er at en høy recovery rate alltid betyr lav risiko. Hvis misligholdsraten samtidig er svært høy, kan totaltapet likevel være stort.

Noen investorer tror også at recovery rate er konstant over tid. I virkeligheten varierer den med økonomiske sykluser og endringer i lovverk. For eksempel kan en endring i konkurslovgivningen i Norge påvirke hvor mye som kan inndrives.

Endelig er det en myte at recovery rate for ABS med kundefordringer er like høy som for pantelån. Kundefordringer har ofte lavere prioritet og mindre sikkerhet, så recovery rate er typisk lavere.

Oppsummering

Trade receivables ABS recovery rate er et avgjørende mål for investorer i strukturerte kredittprodukter. Det forteller hvor mye av en misligholdt fordring som forventes inndrevet, og påvirker både kredittforbedring, rating og prising. I Norge er recovery rate spesielt viktig fordi mange bedrifter har kundefordringer som sikkerhet, og en god forståelse av dette begrepet kan hjelpe investorer å unngå uventede tap.

Husk at recovery rate må sees i sammenheng med misligholdsrate, kostnader og konjunkturer. Ved å analysere historiske data og bransjetrender kan man gjøre bedre vurderinger. For norske investorer er det lurt å følge med på rapporter fra Finanstilsynet og Norske Inkassobyråers Forening for å få innsikt i faktiske recovery rates.

Til slutt: recovery rate er ikke en garanti, men en forventning. Jo mer transparent og datadrevet estimatet er, desto tryggere kan investorene føle seg.