Tørrbulk gjeldsgrad – hva er det og hvordan brukes det?

Hva er tørrbulk gjeldsgrad?

Tørrbulk gjeldsgrad er en finansiell indikator som brukes spesifikt for rederier som frakter tørrbulk – det vil si varer som korn, kull, jernmalm og gjødsel. I motsetning til olje- eller gasstankskip har tørrbulkrederier ofte store verdier bundet i skipene, samtidig som inntektene svinger kraftig med globale fraktrater. Gjeldsgraden viser hvor stor andel av selskapets finansiering som kommer fra gjeld fremfor egenkapital, eller alternativt hvor mange år det tar å betale ned netto gjeld med dagens inntjening.

For investorer i aksjer som Golden Ocean Group (OSE: GOGL) eller Torvald Klaveness er dette nøkkeltallet avgjørende for å vurdere hvor sårbart selskapet er ved en nedgang i fraktmarkedet. En tørrbulk gjeldsgrad kan beregnes på flere måter, men de vanligste er total gjeld delt på totale eiendeler (gjeldskvote) og netto gjeld delt på EBITDA (gjeld/EBITDA). Sistnevnte er mest populær i shipping fordi den tar hensyn til selskapets evne til å generere kontantstrøm.

I praksis vil et tørrbulkrederi med lav gjeldsgrad ha større handlefrihet og tåle lavere fraktrater over lengre tid, mens et selskap med høy gjeldsgrad kan bli tvunget til å selge skip eller hente ny egenkapital i en nedtur. Derfor følger analytikere og investorer denne graden nøye, spesielt i perioder med usikre markedsutsikter.

Forstå tørrbulk gjeldsgrad

For å forstå tørrbulk gjeldsgrad må man først sette seg inn i shippingbransjens særtrekk. Tørrbulkrederier opererer i et globalt marked med svært volatile fraktrater. Når etterspørselen etter råvarer er høy, stiger ratene og rederiene tjener godt. I slike perioder kan en høy gjeldsgrad være fordelaktig fordi selskapet kan lånefinansiere flere skip og dermed øke avkastningen på egenkapitalen. Men når ratene faller, blir rentekostnadene en tung byrde.

Gjeldsgraden måler altså forholdet mellom gjeld og egenkapital eller inntjening. En vanlig tommelfingerregel i shipping er at en netto gjeld/EBITDA under 3,0 anses som trygg, mens over 5,0 kan være risikabelt. For gjeldskvote (total gjeld / totale eiendeler) ligger et typisk norsk tørrbulkrederi på 0,4–0,7, avhengig av hvor mye det har investert i nybygg.

Det er også viktig å skille mellom bokført gjeld og markedsbasert gjeld. Skipene kan være verdsatt til historisk kost, mens markedsverdien kan være høyere eller lavere. Derfor justerer mange analytikere gjeldsgraden med estimert markedsverdi på flåten. En tørrbulk gjeldsgrad som ser høy ut i regnskapet kan derfor være moderat hvis skipene har steget i verdi.

Hvordan fungerer tørrbulk gjeldsgrad?

Tørrbulk gjeldsgrad fungerer som et risikobarometer. Den beregnes på to hovedmåter:

1. Gjeldskvote = Total gjeld / Totale eiendeler. Denne viser hvor stor andel av eiendelene som er finansiert med gjeld. En verdi på 0,5 betyr at halvparten er lånefinansiert.

2. Netto gjeld / EBITDA = (Total gjeld – kontanter) / EBITDA. Dette måler hvor mange års driftsresultat som trengs for å betale ned netto gjelden. Jo lavere tall, jo raskere kan gjelden betales tilbake.

Begge målene gir et bilde av finansiell styrke, men netto gjeld/EBITDA er mest brukt i shipping fordi den fanger opp kontantstrømmen. For eksempel: Hvis Golden Ocean har netto gjeld på 10 milliarder NOK og EBITDA på 4 milliarder NOK, blir gjeldsgraden 2,5. Det betyr at selskapet kan betale ned all gjeld på 2,5 år med dagens inntjening.

I praksis overvåker investorer endringer i gjeldsgraden over tid. En stigende gjeldsgrad kan tyde på at selskapet tar mer risiko, for eksempel ved å kjøpe skip i et høyt marked. En fallende gjeldsgrad kan bety at selskapet betaler ned gjeld eller selger eiendeler. Det er også vanlig å sammenligne gjeldsgraden med konkurrenter for å se hvem som har den mest robuste balansen.

Historisk bakgrunn

Begrepet tørrbulk gjeldsgrad har vokst frem i takt med shippinganalysens utvikling. På 1970- og 80-tallet var rederier ofte svært gjeldsbelagte, og flere gikk konkurs da fraktratene kollapset på 1980-tallet. Etter hvert ble investorer mer oppmerksomme på behovet for å måle finansiell risiko. I Norge, med en lang tradisjon for shipping, ble nøkkeltall som gjeldsgrad standard i aksjeanalyser.

I 2008, før finanskrisen, hadde mange tørrbulkrederier svært høy gjeldsgrad fordi de hadde bestilt dyre nybygg i et rekordhøyt marked. Da ratene stupte i 2009, slet flere med å betjene gjelden. Selskaper som Frontline 2012 (et tørrbulkselskap) måtte gjennomføre kriseemisjoner. Denne perioden lærte investorer at gjeldsgraden må følges nøye, spesielt i en syklisk bransje.

I dag er tørrbulk gjeldsgrad en integrert del av due diligence for investorer som vurderer aksjer som Golden Ocean, Torvald Klaveness eller Belships. Norske meglerhus som DNB Markets og ABG Sundal Collier publiserer jevnlig oppdateringer med gjeldsgradsanalyse for shippingaksjer.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt eksempel med to norske tørrbulkrederier: Norsk Bulk AS og Fjord Dry Bulk ASA. Begge har en flåte på 10 skip, men ulik finansiering.

Hvis fraktratene faller med 50 %, vil EBITDA synke til 500 millioner. Da øker Norsk Bulks netto gjeld/EBITDA til 6,0, mens Fjord Dry Bulk havner på 3,0. Norsk Bulk vil da være mye mer sårbar for mislighold av lånevilkår, mens Fjord Dry Bulk har bedre margin. Dette viser hvorfor investorer foretrekker lavere gjeldsgrad i usikre tider.

Fordeler og ulemper

Fordeler med å bruke tørrbulk gjeldsgrad:

• Gir et raskt bilde av finansiell risiko og soliditet.
• Enkel å sammenligne på tvers av selskaper i samme bransje.
• Hjelper investorer å identifisere selskaper som kan være overbelånt.
• Kan brukes til å vurdere hvor mye et selskap tåler av lavere fraktrater.

Ulemper:

• Tar ikke hensyn til markedsverdien av skipene; bokførte verdier kan være misvisende.
• EBITDA kan variere kraftig, så gjeldsgraden svinger mye over tid.
• Ignorerer gjeldens løpetid og rentebetingelser – kortsiktig gjeld er mer risikabelt enn langsiktig.
• Sammenligning på tvers av selskaper forutsetter samme regnskapsprinsipper, noe som ikke alltid er tilfelle.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at lav gjeldsgrad alltid er best. I shipping kan en svært lav gjeldsgrad bety at selskapet ikke utnytter potensialet for avkastning på egenkapitalen. En moderat gjeldsgrad kan være gunstig i oppgangsmarkeder.

En annen misforståelse er at gjeldsgraden alene avgjør om et selskap er en god investering. Mange investorer så på Golden Ocean i 2020 med relativt lav gjeldsgrad, men aksjen falt likevel da fraktratene stupte på grunn av koronapandemien. Gjeldsgraden må alltid sees i sammenheng med markedsutsiktene.

Noen tror også at tørrbulk gjeldsgrad er det samme som vanlig gjeldsgrad for andre bransjer. Men shipping har unike forhold som syklisitet, høye kapitalkostnader og avhengighet av globale råvarestrømmer. Derfor bør man bruke bransjespesifikke referanseverdier, ikke generelle tommelfingerregler.

Oppsummering

Tørrbulk gjeldsgrad er et uunnværlig verktøy for investorer som vil forstå risikoen i shippingaksjer. Ved å måle forholdet mellom gjeld og eiendeler eller inntjening, får man et klart bilde av hvor robust et rederi er i møte med markedssvingninger. Husk at både gjeldskvote og netto gjeld/EBITDA har sin plass i analysen, og at de må suppleres med kvalitative vurderinger.

For norske investorer er det spesielt relevant å følge med på gjeldsgraden til børsnoterte tørrbulkrederier som Golden Ocean, Belships og Torvald Klaveness. Sammenlign gjerne med bransjegjennomsnitt og historiske nivåer. En gjeldsgrad som virker høy i et normalt marked, kan være akseptabel i en oppgangsfase, men farlig i en nedtur.

Bruk gjeldsgraden som en del av din investeringsprosess, men aldri som eneste beslutningsgrunnlag. Kombiner den med analyse av fraktrater, flåteutvikling og makroøkonomiske trender for å ta bedre investeringsbeslutninger.