Tilknyttet selskap periodiseringsrisiko – forklart for investorer

Hva er tilknyttet selskap periodiseringsrisiko?

Tilknyttet selskap periodiseringsrisiko er en regnskapsmessig risiko som oppstår når et selskap eier en betydelig, men ikke kontrollerende, andel i et annet selskap (typisk 20–50 %). Dette eierskapet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, der investor tar inn sin forholdsmessige andel av det tilknyttede selskapets resultat. Periodiseringsrisikoen handler om at inntekter eller kostnader i det tilknyttede selskapet blir bokført i feil regnskapsperiode, noe som gir et uriktig bilde av den underliggende økonomiske utviklingen.

For en investor som analyserer et selskap med store eierandeler i tilknyttede selskaper, er det avgjørende å forstå at resultatandelen ikke nødvendigvis gjenspeiler kontantstrømmen. Periodiseringsrisiko kan skjule både positive og negative forhold, og den er ofte vanskeligere å oppdage enn i heleide datterselskaper fordi investoren har begrenset innsyn i det tilknyttede selskapets regnskapsprosesser.

Risikoen er særlig relevant i bransjer med lang produksjonstid, store kontrakter eller mye skjønnsmessige vurderinger, som for eksempel eiendomsutvikling, verft, eller IT-prosjekter. I Norge har flere større konsern betydelige investeringer i tilknyttede selskaper, og periodiseringsrisiko kan påvirke børskursene når avvik avdekkes.

Forstå tilknyttet selskap periodiseringsrisiko

For å forstå periodiseringsrisiko i tilknyttede selskaper må man først ha grep om egenkapitalmetoden. Når et selskap eier mellom 20 og 50 prosent av aksjene i et annet selskap, antas det å ha betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Investeringen føres derfor ikke som en enkel aksjepost, men som en andel av det tilknyttede selskapets egenkapital og resultat. Hvert kvartal eller år bokfører investor sin andel av resultatet – uavhengig av om utbytte faktisk mottas.

Periodiseringsrisiko oppstår fordi det tilknyttede selskapets regnskap bygger på periodiseringsprinsippet. Inntekter føres når de er opptjent, ikke når pengene kommer inn, og kostnader føres når de påløper, ikke når de betales. Dette innebærer bruk av estimater for blant annet garantiavsetninger, nedskrivninger, inntektsføring over tid og avskrivninger. Hvis disse estimatene viser seg å være feil, blir resultatandelen også feil.

For investorer betyr dette at resultatandelen fra tilknyttede selskaper kan være mer volatil og mindre forutsigbar enn kontantstrømmen. En høy resultatandel uten tilsvarende utbytte kan være et faresignal om at inntekter er periodisert for tidlig eller kostnader for sent. Omvendt kan en lav resultatandel kombinert med høyt utbytte tyde på at tidligere periodiseringer nå reverseres.

Hvordan fungerer tilknyttet selskap periodiseringsrisiko?

Periodiseringsrisikoen i et tilknyttet selskap fungerer i praksis gjennom flere mekanismer. For det første er det risiko knyttet til inntektsføring. Hvis det tilknyttede selskapet bruker «løpende avregning» for langtidskontrakter, må det anslå hvor stor del av kontrakten som er fullført. Feil i disse anslagene fører til at inntekter føres i feil periode. For eksempel kan et norsk oppdrettsselskap som eier 30 % av et foredlingsanlegg, oppleve at anlegget bokfører inntekter fra en stor kontrakt for tidlig.

For det andre er det risiko knyttet til avsetninger og nedskrivninger. Tilknyttede selskaper må gjøre skjønnsmessige vurderinger av forventede tap på kundefordringer, garantikostnader eller verdifall på eiendeler. Hvis avsetningene er for lave, blir resultatet overvurdert i perioden, og senere korreksjoner kan gi store negative overraskelser.

For det tredje kan periodiseringsrisiko påvirkes av forskjeller i regnskapsstandarder. Selv om de fleste norske selskaper følger IFRS eller NGAAP, kan tilknyttede selskaper i utlandet ha andre prinsipper. Dette skaper en ekstra usikkerhet for investoren, som må stole på at det tilknyttede selskapets regnskap er korrekt omregnet og konsolidert.

En praktisk måte å vurdere periodiseringsrisiko på er å sammenligne resultatandelen med mottatt utbytte over flere år. Hvis resultatandelen jevnlig er mye høyere enn utbyttet, kan det tyde på at inntekter periodiseres aggressivt. Tabellen under viser et tenkt eksempel:

Historisk bakgrunn

Periodiseringsprinsippet har vært en hjørnestein i regnskap siden dobbelt bokholderi ble utviklet på 1400-tallet, men fokuset på periodiseringsrisiko som eget begrep vokste frem etter regnskapsskandalene på begynnelsen av 2000-tallet. Spesielt Enron-saken i USA viste hvordan selskaper kunne manipulere resultater gjennom såkalte «special purpose entities» – en form for tilknyttede selskaper – der periodiseringer ble brukt til å skjule gjeld og overvurdere inntekter.

I Norge ble periodiseringsrisiko særlig aktuell etter finanskrisen i 2008, da flere banker og eiendomsselskaper hadde store eierandeler i tilknyttede selskaper med aggressive periodiseringer. Tilsynsmyndigheter som Finanstilsynet har siden skjerpet kravene til opplysninger om tilknyttede selskaper i årsrapporter, men risikoen er fortsatt til stede.

I dag er periodiseringsrisiko for tilknyttede selskaper et tema som ofte diskuteres i forbindelse med IFRS 11 (Joint Arrangements) og IAS 28 (Investments in Associates). Standardene krever at investorer opplyser om vesentlige skjønnsmessige vurderinger, men det er likevel opp til den enkelte investor å grave i detaljene.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel: Norsk Eiendom AS eier 40 % av et tilknyttet selskap, Utvikling Nord AS, som bygger et stort boligprosjekt i Tromsø. Utvikling Nord AS bruker løpende avregning og anslår at prosjektet er 60 % ferdig ved årsskiftet. De bokfører derfor 60 % av forventet totalinntekt på 200 millioner kroner, altså 120 millioner kroner i inntekt. Kostnadene anslås til 70 millioner kroner, så resultatet blir 50 millioner kroner.

Norsk Eiendom AS bokfører sin andel: 40 % av 50 millioner = 20 millioner kroner som resultatandel. Men året etter viser det seg at prosjektet bare var 40 % ferdig ved årsskiftet, og at kostnadene var undervurdert med 10 millioner kroner. Det tilknyttede selskapet må korrigere regnskapet, noe som gir et negativt resultat på 30 millioner kroner i år 2. Norsk Eiendom AS må da bokføre en negativ resultatandel på 12 millioner kroner (40 % av -30 mill.).

Tabellen under viser effekten:

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Økt bevissthet om periodiseringsrisiko gjør investorer i stand til å stille bedre spørsmål til ledelsen og kritisk vurdere regnskapstall.
• For selskaper som rapporterer åpent om periodiseringsforutsetninger, kan investorer få et mer nyansert bilde av verdiskapingen i tilknyttede selskaper.
• Periodiseringsrisiko kan også være en kilde til meravkastning for den som klarer å identifisere feilprising i markedet.

Ulemper:

• Periodiseringsrisiko er vanskelig å kvantifisere nøyaktig, og selv grundige analyser kan ikke eliminere usikkerheten.
• Investorer med begrenset innsyn i tilknyttede selskaper har ofte ikke tilgang til nødvendig informasjon for å vurdere risikoen skikkelig.
• Overdreven fokus på periodiseringsrisiko kan føre til at investorer overser andre viktige forhold, som markedsposisjon eller konkurransefortrinn.
• Korreksjoner av periodiseringsfeil kan gi store svingninger i resultatandelen, noe som gjør aksjen mer volatil.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at periodiseringsrisiko bare gjelder store, komplekse selskaper. I virkeligheten kan også små tilknyttede selskaper ha betydelig risiko, spesielt hvis de har få ansatte og svake interne kontrollrutiner. En annen misforståelse er at periodiseringsrisiko alltid er negativ. Riktignok kan den føre til overraskelser, men den kan også gi muligheter for investorer som forstår mekanismene.

Noen tror at dersom et tilknyttet selskap er børsnotert, er periodiseringsrisikoen lav fordi regnskapet revideres. Men revisjon reduserer risikoen, den eliminerer den ikke. Revisorer kan overse systematiske feil eller bli påvirket av ledelsens vurderinger. En tredje misforståelse er at periodiseringsrisiko er det samme som kredittrisiko. Det er to forskjellige risikoer: periodiseringsrisiko handler om timing og estimater, mens kredittrisiko handler om at motparten ikke betaler.

Oppsummering

Tilknyttet selskap periodiseringsrisiko er en viktig, men ofte oversett, faktor for investorer som eier aksjer i selskaper med betydelige eierandeler i andre foretak. Risikoen oppstår fordi resultatandelen etter egenkapitalmetoden bygger på det tilknyttede selskapets periodiseringer, som igjen er avhengige av skjønn og estimater. Feil i disse estimatene kan gi et misvisende bilde av den underliggende verdiskapingen.

For å håndtere denne risikoen bør investorer sammenligne resultatandel med utbytte over tid, lese noteopplysninger om tilknyttede selskaper, og være særlig oppmerksomme i bransjer med mye skjønnsmessige vurderinger. Selv om periodiseringsrisiko ikke kan elimineres, kan bevissthet om den bidra til bedre investeringsbeslutninger. Husk at regnskapstall ikke er fasiten, men et estimat – og estimater kan slå feil.