Hva er et tilknyttet selskap? Definisjon og forklaring

Hva er tilknyttet selskap?

Et tilknyttet selskap er et selskap der en annen virksomhet (investoren) har betydelig innflytelse, men verken kontroll eller felles kontroll. Betydelig innflytelse innebærer at investoren kan delta i beslutninger om selskapets finansielle og operasjonelle strategi, men ikke bestemme alene. I praksis oppstår dette oftest når investoren eier mellom 20 og 50 prosent av aksjene, men også andre faktorer som styreplass eller avtaler kan gi betydelig innflytelse.

Begrepet er sentralt i regnskapsføring fordi investeringer i tilknyttede selskaper behandles annerledes enn både datterselskaper (som konsolideres fullt ut) og rene finansielle investeringer (som føres til virkelig verdi). I Norge reguleres dette av Norsk Regnskapsstiftelses standard NRS(F) Investering i tilknyttet selskap og deltakelse i felles kontrollert virksomhet, samt av IFRS-standarder for børsnoterte selskaper.

For en investor som eier aksjer i et tilknyttet selskap, er det viktig å forstå at man ikke har kontroll over selskapets daglige drift, men man har likevel en viss påvirkningskraft. Dette kan gi fordeler som innsikt i strategiske beslutninger, men også forpliktelser som å bidra med kapital ved behov.

Forstå tilknyttet selskap

For å forstå hva et tilknyttet selskap er, må man først skille mellom ulike nivåer av eierskap og innflytelse. Et datterselskap er et selskap der morselskapet har kontroll, vanligvis over 50 prosent av aksjene. Her konsolideres hele resultatet og balansen i morselskapets regnskap. En porteføljeinvestering er derimot en passiv eierandel under 20 prosent, der investoren ikke har betydelig innflytelse. Investeringen føres da til virkelig verdi med verdendringer over resultatet.

Tilknyttet selskap ligger i mellom disse ytterpunktene. Betydelig innflytelse oppstår når investoren har reell mulighet til å påvirke selskapets finansielle og operasjonelle beslutninger. Dette kan dokumenteres gjennom styreplass, deltakelse i policymaking, utveksling av ledelsespersonell, eller vesentlige transaksjoner mellom partene. Eierandelen på 20–50 prosent er en presumsjon, men den kan fravikes dersom andre forhold tilsier noe annet.

Egenkapitalmetoden er regnskapsmetoden for tilknyttede selskaper. Ved anskaffelse føres investeringen til kostpris. Deretter justeres balanseført verdi årlig med investorens andel av det tilknyttede selskapets resultat, og reduseres med mottatt utbytte. Eventuelle nedskrivninger foretas dersom investeringens gjenvinnbare beløp faller under balanseført verdi. Denne metoden gir et mer rettvisende bilde av investorens økonomiske interesser enn om investeringen bare ble ført til kost eller virkelig verdi.

Hvordan fungerer tilknyttet selskap?

Når et selskap investerer i et annet selskap og oppnår betydelig innflytelse, må det anvende egenkapitalmetoden i sitt regnskap. La oss ta et eksempel: Selskap A kjøper 30 prosent av aksjene i Selskap B for 10 millioner kroner. Året etter oppnår Selskap B et overskudd på 5 millioner kroner. Selskap A skal da i sitt regnskap føre opp sin andel av overskuddet – 30 prosent av 5 millioner, altså 1,5 millioner kroner – som en inntekt i resultatregnskapet. Samtidig øker balanseført verdi av investeringen til 11,5 millioner kroner.

Dersom Selskap B betaler utbytte på 1 million kroner, mottar Selskap A 300 000 kroner (30 prosent). Dette utbyttet reduserer balanseført verdi, slik at investeringen etter utbytte blir 11,2 millioner kroner. Slik justeres investeringen årlig for å gjenspeile investorens eierandel i selskapets egenkapital.

Tabellen nedenfor viser forskjellen mellom de tre vanligste typene eierandeler:

Historisk bakgrunn

Begrepet tilknyttet selskap ble formelt etablert i regnskapslitteraturen på 1900-tallet, da selskaper i økende grad investerte i andre virksomheter uten å ta full kontroll. Før dette ble slike investeringer ofte ført til kostpris eller virkelig verdi, noe som ga et ufullstendig bilde av investorens økonomiske interesser.

I Norge kom de første detaljerte reglene på 1990-tallet gjennom Norsk Regnskapsstiftelses arbeid. Standard NRS(F) Investering i tilknyttet selskap og deltakelse i felles kontrollert virksomhet ble utgitt i 2008 og har siden vært retningsgivende for norske ikke-børsnoterte selskaper. For børsnoterte selskaper gjelder IFRS, der IAS 28 Investeringer i tilknyttede selskaper og felles kontrollerte foretak setter rammene.

Egenkapitalmetoden ble utviklet for å gi et mer rettvisende bilde av investorens økonomiske engasjement. Den anerkjenner at investoren ikke bare har en passiv eierandel, men en aktiv interesse i det tilknyttede selskapets utvikling. Metoden har blitt kritisert for å være kompleks og for å kunne gi volatile resultater, men den er fortsatt den foretrukne løsningen i de fleste regnskapsstandarder.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk eksempel. Telenor ASA eier 33 prosent av aksjene i det malaysiske telekommunikasjonsselskapet Digi.Com Berhad. Siden eierandelen er over 20 prosent og under 50 prosent, klassifiseres Digi som et tilknyttet selskap i Telenors regnskap.

I 2023 rapporterte Digi et overskudd på omtrent 2 milliarder malaysiske ringgit (MYR). Telenors andel på 33 prosent utgjorde 660 millioner MYR, som ble omregnet til norske kroner (ca. 1,5 milliarder NOK ved gjeldende kurs). Denne andelen ble ført som inntekt i Telenors resultatregnskap, og balanseført verdi av investeringen økte tilsvarende. Samtidig mottok Telenor utbytte fra Digi på 200 millioner MYR, noe som reduserte balanseført verdi.

Dette eksempelet viser hvordan egenkapitalmetoden fanger opp både resultatandeler og utbytte, og gir et løpende bilde av verdien av investeringen. For en norsk investor som vurderer å investere i et selskap med betydelige eierandeler i andre selskaper, er det viktig å forstå hvordan disse postene påvirker investorregnskapet.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Investoren får innflytelse over strategiske beslutninger uten å måtte ta fullt ansvar for driften.
• Egenkapitalmetoden gir et mer rettvisende bilde av avkastningen på investeringen enn kostmetoden.
• Mulighet for å påvirke selskapet i en retning som gagner investor, for eksempel gjennom styreplass.
• Kan gi tilgang til ny teknologi, markeder eller kompetanse uten å måtte eie hele selskapet.

Ulemper:

• Regnskapsføringen er kompleks og krever løpende oppfølging av det tilknyttede selskapets resultater og balanse.
• Investoren må forholde seg til nedskrivningsvurderinger dersom verdien faller, noe som kan påvirke resultatet negativt.
• Betydelig innflytelse kan medføre ansvar for selskapets forpliktelser i visse tilfeller, for eksempel ved garantier.
• Investeringen kan være lite likvid dersom aksjene ikke er børsnotert.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: En eierandel på 20 prosent gir automatisk betydelig innflytelse. Sannheten er at eierandelen bare er en indikator. Dersom de resterende aksjene er spredt på mange små eiere, kan 20 prosent gi betydelig innflytelse. Men hvis en annen eier har 80 prosent og kontrollerer selskapet, har 20 prosent-eieren liten reell innflytelse.

Misforståelse 2: Tilknyttet selskap er det samme som joint venture. Nei, et joint venture (felles kontrollert virksomhet) innebærer at to eller flere parter har felles kontroll, mens i et tilknyttet selskap har investoren betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Regnskapsmessig behandles de ofte likt, men det er en viktig forskjell i eierstruktur.

Misforståelse 3: Egenkapitalmetoden betyr at investoren må føre hele det tilknyttede selskapets resultat. Nei, investoren fører kun sin egen andel. Hvis man eier 30 prosent, er det kun 30 prosent av resultatet som inngår i investorregnskapet. Dette er forskjellig fra full konsolidering der hele resultatet tas inn, og minoritetsinteresser trekkes fra.

Oppsummering

Et tilknyttet selskap oppstår når en investor har betydelig innflytelse over et annet selskap, typisk med en eierandel på 20–50 prosent. Investeringen regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, der balanseført verdi justeres årlig med investorens andel av resultatet og utbytte.

For investorer er det viktig å skille mellom tilknyttede selskaper, datterselskaper og rene porteføljeinvesteringer, da regnskapsbehandlingen er forskjellig. Norske regnskapsstandarder og IFRS gir klare retningslinjer, men vurderingen av betydelig innflytelse krever skjønn.

Å forstå begrepet er nyttig for alle som analyserer selskaper med betydelige eierandeler i andre virksomheter. Det gir innsikt i hvordan selskapets resultater og balanse påvirkes av underliggende investeringer, og kan avdekke både muligheter og risikoer.